Mandag 26. Juni 2017 - 19:12  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Ort

Mynteining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Visnesgarden

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 79_2_102
Skrevet av Aadne Utvik - 25.05.2015

Dette er den første av fire navnelister med kart for Visnes. Her er stedsnavn som forteller om gardsdrift og havrettet aktivitet. Den første faste bebyggelsen har vært på den østre delen mot Visnessjøen, slik kartet viser.

 

Kartmontasje John Karsten Vedø.
Matrikkelgarden 79 Visnes har en stor flatevidde med mye utmark #79_1_101. En oversikt over navnelister, kart og eierforhold er gitt innledningsvis #79_2_101.


Navneliste

1 Stora Straumsund
2 Saupsteinen. Knyttes til et sagn om ”Siratrollet” og Kinnesteinen på Spanne.
3 Litla Straumsund
4 Digermulen. ”Mule” kalles munnen på firbeinte dyr.
5 Sjoholmen
6 Tittelsvika. Også kalt Dynamittbukta, se #79_2_201.
7 Knarravik . Fra gammelt av var ”knarr” et større seilskip med åpent lasterom.
8 Ongøy eller Ognøy - eller Ungøy. (Se nedenfor).
9 Straumsholmen
10 Morsfelt eller Mårsvelten.
11 Store Bårholmen. ”Bår” kommer av ”borg” og viser til bygdeborga.
12 Litle Bårholmen. Både ”litle” og ”store” kalles med fellesnavn Bårholmane.
13 Skipreid
14 Mortahålet eller Mortahålå. Glipeplass for mort.
15 Tressvik
16 Tressvikholmane
17 Vindkjeftholmane
18 Lusamyra
19 Teigemyrsgruva
20 Hynsaflekje. Lita slette. ”Hyns” = høns? - ”flekje” = flekk?
21 Dyngjå. Lite skjær.
22 Visnessjøen
23 Halvaberg. Trolig formen ”halvt” berg.
24 Røyrmyr
25 Røytedalen
26 Storåkeren
27 Kvednadalen
28 Kvednane. Om kvernhusene, se #79_6_101.
29 Stemmen
30 Kvednadalsbråtet
31 Visnesgarden. Klyngetunet fra 1700-tallet.
32 Angel. Slåtteteig. Har kanskje navn etter formen på teigen.
33 Lahamaren. Opplagsplass. Vanlig navn for lastekaier.


Navn på øyer i nord

Noen øyer er ikke med på kartet. Øverst til venstre ser vi del av ei øy som på et kart kalles Vetaland. Den er den sørligste del av et øyrike som kalles Sneikjesholmane. Øst for disse øyene er Lamholmen (før Bustøy.) Nord for Sneikjesholmane er Tuholmane. Den nordligste øya under Visnes er Flatmøy (med fyrlykt). Vest for Stora Staumsund er holmene Litle Gråbaken (i nord) og Store Gråbaken (i sør).


Ongøy - Ognøy – Ungøy

Navn nr. 8 har tre ulike skriftformer, noe som det er grunn til å underes over. I verket Karmøys historie, bind I (1997) side 154 skriver arkeologen Per Hernæs:
   ”Mange mener at ”Augvaldr” betyr han som holder folk i age. En vel s trolig tolkning går ut fra den gammelnorske skrivemåte av navnet; Ogvaldr. Det går antakelig enten tilbake på et gammelt ord for kyst eller kyststrekning: og. Eller det har sammenheng med det gamle ordet for øy: Ogn. Jamfør navnet Ognøy – her i området har vi to av dem; den mest kjente ligger mellom Austre Bokn og Kårstø, og så har vi en holme med samme navn utenfor Visnes. Da skulle altså Ogvaldr bety kystens vokter eller øyas vokter, og begge deler skulle passe godt til en høvding på Avaldsnes.”
   En lokalhistoriker kan ikke å vite om det er ”ong” eller ”ogn” som er grunnformen til navnet. At ”ognøy” skulle bety ”øy-øy” virker unektelig noe merkelig. Beliggenheten til en ”Ognøy” inne i Buvik og Visnessjøen kan heller ikke kjennetegnes som å være knyttet til kysten.

En lokal tradisjonforteller at Ongøy (Ungøy) skulle ha fått navnet da øya ble gitt fra garden Landanes til noen på Visnes som gave i forbindelse med en barnefødsel. Kanskje det var som dåpsgave?

Faksimile fra Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I (1991).
Disse to navnetolkningene er illustrerende eksempler på spørsmål som gjerne blir stilt, av slike som har interesse for stedsnavn og lager navnelister.

  • Hva er den opprinnelige navnformen i dialektform?
  • Har navnet endret seg gjennom tidene?
  • Finnes det historier knyttet til navngivningen?
  • Er den skriftlige formen blitt normalisert, slik at grunnbetydningen er endret?