Tirsdag 17. Oktober 2017 - 03:45  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Håndskrift

Skuldbrev.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Sildoljefabrikken

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 147_6_401
Skrevet av Harald Goa - 21.04.2015

I 1916 startet David Tjøsvold opp med sildasalteri på Moksheim. Fra 1922 var det sildoljefabrikk med forskjellige eiere her. Sjøsiden på ”Mjøllageret” var forsynt med teksten MOKSHEIM SILDOLJE OG FODERMELFABRIKK.

 

MOKSHEIM SILDOLJE OG FODERMELFABRIKK i 1961 Foto: Widerøe Flyselskap AS
Eiendommen var bnr. 8 og utskilt fra bnr. 4 i 1911. Eier var John Knutsen Rossebø, mest kjent under navnet ”Morta Johan”. Han drev med småfiske. Under krigen (1940-1945) lå det fiskebåter lagvis langt ut i Karmsundet og ventet på å bli losset. Dette tok sin tid da de ble losset med håv av folk som sto i lasterommet og håvet opp i hektolitermål. Arbeiderne hadde sin egen teknikk og sto på fjøler for ikke å drukne.

Det var hektiske arbeidsforhold og mange bønder langveisfra bodde på ”Brakkå” i sesongen. Fiskesesongen var om vinteren, så bøndene fikk anledning å skaffe seg noen ekstra inntekter. De arbeidet, åt og sov kontinuerlig hele sesongen. Da de reiste hjem etter sesongen var det fremdeles masse sild som var lagret i kummer ute. Da den siste silden ble kokt opp utpå vårparten var den spedd godt ut med flueyngel. Senere ble andre, mer effektive og enklere lossemetoder tatt i bruk, som elevatorer og grabber.

Ulempene var at fabrikasjonen nå foregikk også om sommeren til stor sjenanse for nabolaget. Ulempene bestod av illeluktende røyk som satte seg i klær og trakk inn i hus. Ekstra ubehagelig var det når røyken stod rett på og solen steikte. I vestavind gikk røykskyen over vegen og i hvert fall en bilist kjørte i grøfta pga manglende sikt. Slike forhold måtte vi godta. ”Penger lukta”, sa de, og utslipp til sjøen av limvann gjorde strandlinjen grisete.

Denne virksomheten ble nedlagt i 1974. Industriområdet er omregulert til boligområde september 2005, Moksheim Brygge med 145 leiligheter.

Det første industriområdet
Klubbavikå ligger både på Moksheim og Norheim. Kaien på Moksheimsiden ble bygget som utskipningshavn for is da de eksporterte fersk isa sild til England i kasser. Kassaspikring var en del av leveransen. Denne perioden varte fra sent på 1800-tallet og frem til den første verdenskrigen og var medvirkende til at Haugesunds dampskipsflåte ble en av Norges største. Dette var antagelig Moksheims første industriområde. Etterpå kom sildoljefabrikken.

En drukningsulykke
I en annen artikkel om Moksheim står det skrevet at ”3. Audun f. 1939 døde i drukningsulykke” #147_3_203. Dette skal ha skjedd ved sildoljefabrikken.

Audun Moksheim var født i 1939 og druknet den 22-3-48, etter å ha levert mat til sin far, som arbeidet der. En synsk person (eller kjenning av den synske) kontaktet meg i 2010 for nærmere opplysninger om en hendelse på fabrikken. Det ble påstått av noen ”gikk igjen” ved fabrikken. Den synske fortalte at en gutt hadde hatt med seg en lekebil som han ga så stor fart at den havnet på sjøen. Da gutten sto på kaikanten og så etter lekebilen falt han også uti. Dette fortalte den synske.

Det er foto fra 1946 med tekst om Audun og hans søsken side 160 i ”Fastlands-Karmøy. Gamle glimt. Bind I” av Marit Karin Alsvik og Jan Alsvik. (Hafrsfjord Forlag, 2004).