• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Noen navn og steder kan fortelle historie

Vårå er en gammel gard med et gammelt navn. Noen navn og steder kan det være interessant å knytte kommentarer til.

Navnet Vårå blir også skrevet Vorre og Vorå. Gardsnavnet er trolig et naturnavn.
   Arnvid Lillehammer (Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I) antar at Vårå er navnet for varde. Tolkningen må da vise til en fjelltopp, men hvilken fjelltopp det er snakk om, er uvisst, i følge Lillehammer. Tidlige var gardsgrensene for Vårå videre, og da peker Snurrevarden seg ut. En annen mulighet kan være at det er Helgaberget som ligger til grunn for gardsnavnet og varde.
   Halvor Vaage (f. 1928) kan fortelle om navn og steder som svært få nå kan knytte mening til i et gammelt kulturlandskap #99_2_101.

Kringlå
Det er et lite sjøområde øst for Store Lyngholmen. Kringlå var en sikker fiskeplass. Det ble fortalt om de gamle på Vårå, at hvis det var lite mat til middag, kunne de sette potetene på kok og ro ut til Kringlå. Der fikk de alltid kviting.

Smidjeberget
Stedet kan ha navn etter stedet for en smed. Det er fortalt at en familie som bodde på Smidjeberget og flyttet til Veavågen tok Smidjeberget som familienavn.

Saraplasset
På grensa til Austevik, litt nord for Kikkarhaugen på Vårå, lå et plass som trolig har navnet etter Sara Sofie Jonsdatter (f. 1813) gift med Ola Knutsen. Opplysningene fins under matrikkelgarden Austevik, side 438 i bygdeboka.
   Yngste sønnen til Sara utvandret til Amerika i 1874 og to år etterpå reiste også moren. Hun var da enke. En slik enkel historie forteller noe om leveforholdene på Karmøy sist på 1800-tallet, da Norge var et av de fattigste landa i Europa. (”Et plass” er her det samme som ”husmannsplass”).

Byssevik
Kanskje av ”buza” på norrønt mål. Busse var navn et på lastefartøy, kjent helt fra middelalderen.

Reiarskaret
Stedet skal være oppkalt etter Reiar Berent. Trolig er dette navnet en dialektform for Reidar Bernt. Et slikt navn fint imidlertid ikke i bygdeboka. Men på side 459 fins Reidar Hansen (ca. 1793-1868). Han og kona Marta Andersdatter hadde enebarnet Berta Gurine. Hun ble gift med Bernt Gabriel Larssen fra Vanse. Kan det være at stedet Reiarskaret har fått navnet etter Bernt, som var svigersønn til Reidar?

Kvednane
Stedet er nå plassert nær riksveien. Kvernhusene er også kalt Ivarskvednane #99_7_201.

Bermeberget
Det er et skrått berg mot sjøen. Stedet ble brukt til å tørke makrellnota på. ”Berme” er et ord som til vanlig betyr krapyl, utskudd. Men så viser det seg at ordboka også har betydningen ”avsats i skråning”. Berme er beslektet med det norrøne barmr, som betyr kant, brem. Da er det lett å forstå stedsnavnet Bermeberget ut fra landskapet.

Makkasøylå er ikke tatt med i lista over stedsnavn. Makkasøylå ligger innerst i Våråvågen, og rekker 40-50 meter ut i sjøen. Det var en viktig plass for våråbuen. Der kunne de spa makk til agn ved fisking.

Ølkånå er et uvanlig, som ingen ennå har kunnet gi noen mening til. Forslag?

Noen fornminner
Halvor Vaage kunne påvise et hull på toppen av Kjerkehaugen, ca. halvmeteren i diameter. Der hadde det stått en bautasten.
   Den eneste bautasteinen som er igjen på Vårå i dag kan sees fra riksveien på et nes ved sjøen. Steinen var tidligere falt ned, men Fridtjof Øvrebø fikk reist den opp igjen. Det ligger også en bautastein ute i sjøen. I følge Halvor Vaage er det trolig flere bautaer å finne omkring Våråvågen.
   Nederst i Kjerkebakken er det et stort hull. Det er spor etter graving i en gravhaug, der det har blitt funnet menneskebein.
   I gamle dager var det en viktig ferdselsvei fra Sund i vest til Vårå. Det gikk gjennom ”smoiet” i Breidasmoget via Stødel og inn på den gamle bygdeveien, som det ennå er far etter. Se kartskisse, foto og beskrivelse i artikkelen Postveien på Nord-Karmøy – kulturhistorisk vandring langs den eldste bygdeveien. (Haugalendingen 2009-2010).