Mandag 18. Desember 2017 - 19:33  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Utburd

En ”utburd” var gjenferd etter et utsett eller udøpt barn. Det var gravlagt i jord som ikke var vigslet

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Austevik >> 5_4 Gjenstander >> Elisabet-kista
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Elisabet-kista

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 98_5_401
Skrevet av Aadne Utvik - 08.03.2015

Ei gammel kiste fra Sørlandet kom til Austevik. På kista sto navn og årstall. Etter nærmere granskning kom det fram mye ny informasjon om slektninger gjennom mange generasjoner og steder.

 

Kista på hytta på Vågslid. Foto Owen Austevik.
Hos Leo og Jenny Austevik sto det ei gammel kiste i kjelleren. På fronten av kista kunne en lese Elisabet Olsdatter 1851. 
   Det som var kjent var at den kom fra Visnes, der Jenny hadde bodd. Men sønnen Leo Austevik jr. undret seg over hva som kunne skjule seg bak navnet og årstallet. Resultatet ble et slektshefte med tittelen KISTA OG SØRLANDSSLEKTA.
   Historielaget har fått tillatelse til å sitere en del fra heftet. Leveforholdene i Lyngdal-området og på Nord-Karmøy var nokså like på 1800-tallet, da Norge var et av Europas fattigste land. Begge stedene hadde også mange amerikafarere først på 1900-tallet. Derfor er mange detaljer ved slektshistorien tatt med.
   Vi lar Leo jr. fortelle med sine egne ord.

Hvordan jeg begynte å granske kista
Jeg hadde alltid lurt på hvem som gjemte seg bak navnet Elisabet Olsdatter. For et par år siden fikk jeg god tid som pensjonist, og da prøvde jeg å finne ut av det.
   Jeg visste at det måtte ha noe med min bestemor Otlu og Sørlandet å gjøre, og stor var min overraskelse da jeg oppdaget at jeg kunne komme direkte inn i kirkebøkene via datamaskinen. Etter at jeg lenge forgjeves hadde lett etter fødselsåret til Otlu i 1889 i Lyngdal fant jeg henne tilfeldigvis i året 1888.
   Hele familien vår, inkludert min mor Jenny, hadde nok ikke peiling på dette. Jeg har ofte tenkt: Hvem er det som ikke vet hvor gamle de er når de fyller året? Og hun hadde foreldre som levde lenge, og mange eldre søsken på Sørlandet som visste årstallet. Og god kontakt med søsken i USA senere i livet.
   Jeg har prøvd å finne ut av dette. Gjennom denne granskningen har jeg kommet tilbake til slekta på Sørlandet og blitt kjent med kirkebøkene og bygdebøkene. Jeg syns jeg måtte skrive noe ned på papiret om hva jeg hadde funnet ut. Plutselig kom jeg på at jeg kunne gjøre kista til en av hovedpersonene i historien og prøve å følge den gjennom tida.

Otlu sine forfedre på Sutnøy og Hausvik
Vi begynner historien med en kar som het Nils Torkelsen. Han var født på Sutnøy i 1739, og hadde interesse for fiske. Og på Sutnøy fantes rettigheter til å fiske laks og makrell, og disse var mye verdt, og gav godt grunnlag for virksomhet som lønte seg.
   Nils klarte både ved kløkt og pågangsmot å kjøpe ut de to som satt på rettighetene, og betalte nesten 500 riksdaler til sammen. Dessuten overtok han garden på Sutnøy som han arvet fra morsslekta.
   Nils hadde to sønner, Petter Johannes (f. 1770) og Tønnes (f. 1773), og i 1820 ble garden og rettighetene delt mellom sønnene. Tønnes bygslet dessuten et bruk på Ramsjord som lå nærmest Sutnøy, det som senere ble bruk nr. 1. Dermed ble Sutnøy-bruket hans nærmest drevet som et underbruk til Ramsjordgarden.
   Tønnes giftet seg i 1792 med Barbara Bergesdatter fra Hundingsland. De fikk fire barn. Datteren Torborg var født i 1794.
   På nabogarden Hausvik bodde Jan Christian Stenbjørnsen (f. 1787). Torborg fikk etter hvert et godt øye til Jan Christian, og de giftet seg i 1818. De slo seg ned på Hausvikgarden, men Jan Christian ble bare husmann hele livet. Torborg og Jan Christian fikk 8 barn, og blant de Nils Tobias (f. 1818) og Zacharias (f. 1829).
   Nils Tobias overtok bygselsbruket på Ramsjord etter sin bestefar Tønnes og giftet seg med Oline Olsdatter fra Risør. De fikk 9 barn, og blant dem var Berte Tomine (f. 1845) og Jakob Tobias (f. 1847).

Slekta fra Dydland
Dydland, fjellgard ovenfor Kvås.
Bygda Kvås grenser til Lyngdal. Overfor Kvåsfossen lå en veiløs heiagard som hette Dydland. Der bodde Ole Aanensen (f. 1791) sammen med Ranni Knudsdatter (f. 1797). De fikk i alt 11 barn, blant dem Tobias (f. 1833), og søstrene Elisabet (f. 1826), Gurine (f. 1830) og Aaselene (f.1826). Disse fire flyttet etter hvert ut til kysten. Dydland var en fattigslig gard, og det sier seg selv at barna måtte tidlig ut for å klare seg sjøl i livet.
   Elisabet ble konfirmert i Austad kirke i 1840, og hadde da bopel på Ramsjord, hvor hun tjente. Det kan ha vært på garden til Tønnes Nilsen. Hun kan etter hvert blitt godt kjent med Nils Tobias sin familie og hans bror Zacharias. Han var tre år yngre enn Elisabet, men vi kan nok forstå at han fikk et godt øye til denne fine jenta fra Dydland, og gjorde sine hoser grønne.
   Og en kreativ tanke kan det jo være å se for seg at Zacharias i sine ledige stunder lagde (les: fikk lagd) Elisabet-kista i 1851, kanskje til hennes 25-års dag. Og kanskje måtte han tjene i fire år til for å kunne betale for den!? Før Elisabet til slutt sa ja, …. og så ble de smidd i hymens lenker i 1855.

Kista flyttes til Sutnøy og Svenevig
Zacharias og Elisabet flyttet ut til Sutnøy-garden til Bernt Tønnesen, og hjalp til med gårdsarbeidet et års tid. Og i 1856 fikk de ei lita jente, Tomine. Bernt og kona Maria var blant fadderne.
   I 1856 var Elisabet og Zacharias snart på flyttefot igjen, og de fikk sitt hjem i Svenevig lenger inn i Rosfjorden. Zacharias var dessuten mer interessert i sjøen enn gardsarbeid, og dro til sjøs for å livnære seg og familien.
   Men veldig snart fant sorgen veien til Svenevig, bare ett år etterpå i 1857, da Elisabet fikk melding om at Zacharias var savnet på sjøen. Vel et halvt år etterpå ble han erklært død, og det ble holdt begravelse for han. Det var nok ikke greit for Elisabet å sitte igjen alene på garden med lille Tomine, og mange ga nok en hjelpende hånd i nøden.

Elisabet-kistas eier dør
En mann på nabogarden Kvålsvig, Zacaria Salvesen, var nok en av de som hjalp til mest. For da Tomine var fylt fem år, ble det til at han giftet seg med Elisabet, og flyttet inn på garden. De fikk ingen barn sammen, så Tomine forble enebarn, noe som var uvanlig på den tida.
   Dessverre døde Elisabet så altfor tidlig i 1872, bare 46 år gammel. På Ramsjordgarden hadde de også hatt mye sorg. I 1865 druknet nemlig også onkelen til Tomine, Nils Tobias, og – ”liget ble ikke gjenfundet” – som det sto i kirkeboka. Det var eldste sønn i huset, Jakob Tobias, som måtte ta ansvaret, og han jobbet sammen med mora Oline for å drive garden.

Elisabets datter Tomine overtar kista
Tomine, som hadde tanter og slekt på Sutnøy, var nok ofte på besøk der og også på Ramsjord hos søskenbarnet sitt. Til slutt giftet Tomine og Jakob Tobias seg 1875, noe som nok var uvanlig også på den tida.
   Tomine tok naturlig nok vare på kista til mora og det som måtte være oppi den, og de flyttet til Hundingsland. Der kunne Jakob Tobias drive et bruk som bestemora Barbra Bergesdatter kom fra. Her fikk ekteparet tre barn.
   Etter seks år byttet Jakob Tobias gardsbruk med søsteren, som hadde hånd om det ene bruket på Sutnøy. Familien bodde her ute i 40 år og de fikk 10 barn. Otlu Sisilia Natalia var den eneste som ble født på Ramsjord (1888), da familien bodde der en liten stund sammen med mor til Jakob Tobias og søstrene. Otlu vokste opp med å se mye sykdom og at fire av hennes søsken døde før hun var fylt seks år.

Elisabet-kista til Amerika
Otlus far døde i 1919 og moren i 1921. Og ettersom alle søsknene til Otlu allerede hadde flyttet ut, så satt hun igjen alene på Sutnøy 33 år gammel. Da høsten kom pakket hun tingene sine i Elisabet-kista og emigrerte til Amerika med Bergensfjord.
   Nå var kista allerede 70 år gammel, og nok litt umoderne selv om den var praktisk med solid lås. I følge passasjerlista på båten så var søsteren Oline Nikolava Torkildsen (gift med Konrad Torkildsen), oppført som nærmeste pårørende til Otlu. Og der stod at Otlu var 32 år gammel, men hun i realiteten var 33 ½ . (Dette kan være verd å merke seg, fordi Otlu seinere i livet har klart å miste ett år av alderen sin helt til hun døde i 1962.).

Kista til Visnes
Otlu i Visnes med Jenny og Østen.
I 1923 traff Otlu Owen Østensen, mens hun jobbet på en kafe i Brooklyn. Det ble fortalt at hun ble hodestups forelsket i den sjarmerende karen fra Visnes på Karmøy, og allerede i 1924 var de gifte. De ventet en liten til høsten, det var Jenny, født 19. september.
   I 1925 var Elisabet-kista nok en gang på vandring. Da reiste Otlu og Jenny tilbake til Norge for å bosette seg i Visnes. Bror til Owen som hette Østen, hadde også giftet seg, og sendte kona Haldis og den lille datteren Jossi med samme båten. Owen hadde kjøpt et hus i Visnes av søsteren Marie som hadde flyttet til Utvik-krossen. Og planen var at de skulle bo sammen i det huset, mens mennene ”over there” tjente penger. Men igjen skulle Otlu ha små og 12. desember 1925 ble lille Østen født.
   Haldis kunne imidlertid ikke slå seg til ro i Visnes, og reiste i 1926 tilbake til Østen i USA. Så var nok en gang Otlu alene, nå med to små, og helt avhengig av det som måtte komme fra Amerika. Så kom krigen, og all kontakt med Owen opphørte. Og Otlu så ikke sin kjære mann igjen før i 1948. Da reiste hun med Østen og en koffert. Den gamle kista fra 1851 ble satt igjen i Visnes.

Elisabet-kista til Austevik
Jenny, som i 1946 hadde giftet seg med Leo Austevik, reiste med familien til USA i 1949. Huset ble solgt og Elisabet-kista gikk på auksjon til høyeste bud. Det var vel en styrelse at det var mor til Leo, Gunda Austevik, som var kjøperen.
   Etter 7 år i Amerika, i 1956, vendte hele familien hjem til Austevik. Og kista ble igjen forent med Otlu, takket være Gunda, som nok tok vare på den i tilfelle de skulle komme tilbake.
   Men Elisabet-kista stod lenge i inngangspartiet i huset på Austevik og fikk dessverre seinere en nokså glemt tilværelse i kjelleren, fylt med militærklær fra USA. De stammet fra sønnen til Otlu, Østen, som fikk kreft og døde altfor tidlig.

Kistas familiehemmelighet er løst!
Hausvik i solnedgang. Tatt fra terrassen på hytta. Foto Leo jr.
For 10 år siden ble kista tatt fram, og smurt inn med insektdrepende stoff. Etterpå var den ute til lufting en hel sommer. Og siden har den stått og holdt på sine hemmeligheter - i hytta på Vågslid. Helt til nå … etter som denne historien kanskje kan fortelle oss noe som vi ikke visste fra før.
   Men til våren blir den nok flyttet til en hytte, på Sørlandet, … på Hausvik, noen hundre meter fra der Otlu ble født. Og dette er nok ikke noen tilfeldighet, for etter at familien hadde en befaring på gamle slektstomter i 2013, forelsket de seg i det flotte landskapet ved havet.
   Og da blir ringen sluttet, 164 år etter at tjenestejenta Elisabet Olsdatter fikk den i 25-års gave av kjæresten Zacharias fra Hausvik!