| Fredag 18. Januar 2019 - 17:15 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Byxelmand Jordleigar, eller den som har rett til å bygsla bort jord. Se hele oversikten her. |
 Tønnefabrikk på LitlasundI 2014 stengte 86 år gamle Karluf Gundersen dørene på sin tønnefabrikk på Litlasund. Her var det ordinær produksjon av tønner helt til silda forsvant på 1980-tallet. De siste tiårene produserte Gundersen, på hobbybasis, tønner, halvtønner og stamper som han blant annet solgte under Havnedagene i Haugesund. Sjøhuset hvor tønnefabrikken holdt til På 1950-tallet startet Karluf Gundersen og faren, Ingvald Gundersen, å rigge til tønnefabrikken på Torvastad. På det meste ble det produsert 6.000 enheter i året; stamper, tønner og halvtønner. De siste årene med ordinær produksjon ble det i hovedsak bare laget sildatønner som ble sendt til Island. Det var på det meste fem ansatte på fabrikken. Tønnefabrikken, som de siste tiårene lå inne på området til Norske Shell, kunne blitt et fint museum. Slik gikk det imidlertid ikke. Sjøhuset med alt det gamle produksjonsutstyret var bevart frem til 2014. I 2014 ble eiendommen og sjøhuset solgt til Norske Shell. Maskinene er tatt vare på av andre.  Karluf Gundersen til venstre. Foto: Haugesunds Avis v/Ruth Sunnanå Sveistrup En bøkker eller tønnemaker er en håndverker som lager og reparerer tønner, fat og andre runde eller ovale kjørler av breie trestaver som holdes sammen av utvendige band av tre eller metall. Teknikken eller håndverket kalles bøkring. Bøkkerens produkter var nødvendig emballasje for oppbevaring og transport av varer som vin og sild, og i enhver husholdning fantes flere typer kjørel laget av bøkkere. I Norge var sildetønner det viktigste produkt for bøkkerne, ved siden av tønner til rogn og stamper til line. Store mengder sild skulle hvert år saltes i tønner, det meste for eksport. Bøkkerfaget hadde derfor særlig mange utøvere i enkelte byer på Vestlandet, som Flekkefjord, Haugesund, Bergen, Ålesund og Kristiansund. Faget hadde sine konjunkturer i takt med sildeperiodene. På Østlandet var faget i større grad tilpasset et jevnt behov for kjørel til husholdninger og melkestell. Bøkkerfaget var utbredt i Norge fram til 1930, men nye metoder for emballering, samt maskinering av deler av prosessen gjorde at behovet for utøvere sank raskt. Emballasje av plast tok over markedet for bøkkerens produkter; dette skjedde litt etter litt midt på 1900-tallet, ikke bare i Norge, men på global basis. På 1960-tallet ble de fleste fabrikkene i Norge nedlagt, Da hadde plasten overtatt all produksjon av tønner til nedlegging av sild. Kilde: Artikkel i Haugesunds Avis 22.05.2008 av Ruth Sunnanå Sveistrup og Wikipedia  Fra tønnefabrikken i 2014  Fra tønnefabrikken i 2014
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||