Fredag 23. Juni 2017 - 22:41  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Formann

1. vald leiar; 2. leiar av arbeidslag; 3. (hennar) førre ektemann

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Moksheim >> 3_2 Slekter på 1600- og 1700-taller >> Kirsten Klausdatter på Moksheim og etterkommere
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kirsten Klausdatter på Moksheim og etterkommere

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 147_3_203
Skrevet av Aadne Utvik - 18.02.2015

På Moksheim har en slekt bodd sammenhengende i over 300 år, her kalt Mathias-ætta. Farfar til Kirsten Klausdatter var Avaldsnes-presten Kristen Bentsen Skaaning. Navn som Kristen og Mathias har vært brukt i alle generasjoner.

 

Hr. Kristen og fru Mette på Avaldsnes hadde mange barn #86_3_203. Sønnen Søren ble bonde på Nora Velde #87_3_201 og broren Klaus ble bonde på Dale i Torvastad #137_3_201. Kirsten var datter til Klaus på Dale og ble stammor til etterkommerne i denne artikkelen.
   Navn og data er i hovedsak tatt fra Bygdebok for Karmøy. Torvastad (1979). Fra gammelt av var Moksheim prestegods, slik at brukerne var leilendinger, helt fram til 1843.
   Harald Goa har lest gjennom manus og gitt bidrag om forhold på Moksheim i nåtid. Han har selv slektsrøtter til Mathias-ætta #147_3_202.

Kirsten Klausdatter f.ca. 1685, datter til Klaus Kristensen og Åsa Eriksdatter på Dale #137_3_201. Kirsten var første gang gift med Askild Johannesen, som døde ca. 1706. Andre gang ble hun gift med Matias Knutsen på Moksheim. Denne første Matias fra 1600-tallet har gitt navnet til en omfangsrik og stedbunden slekt, som vi her kaller Mathias-ætta.

Matias Knutsen
f.ca. 1671 d.1742, sønn til Knut Matiassen på Norheim f.ca. 1620 og Åsa Nilsdatter d.ca. 1677. Matias var bruker av hele bnr. 1 på Moksheim fra 1698 til ca. 1740. Han var en velholden mann.
   G.1.m. Marit d.ca. 1706, enke etter forrige bruker Knut Johannessen. Marit og Knut fikk to barn:

  1. Knut f.ca. 1701.
  2. Åsa f.ca. 1702, g.m. Johannes Askildsen på Dale gnr. 137/2.

   Ca. 1707 g.2.m. Kirsten f. 1686 d. 1766, datter til Klaus og Åsa på Dale #137/1. Kirsten og Matias fikk ett barn:

  1. Kristen f. 1707, neste bruker.


Kristen Matiassen
f. 1707 d 1787, sønn til Marit og Matias på bnr. 1. Det er ikke kjent hvorfor ikke Knut Matiassen ble den neste brukeren på Moksheim bnr. 1.
   1743 g.m. Marta Elisabet, datter til Lars Knutsen på Myklabust og Brynhild Larsdtr. på Gismarvik. Marta og Kristen fikk ni barn:

  1. Brynhild f. 1744, g.m. Hans Tollaksen på Hauskje, til gnr. 139/3.
  2. Rebekka f. 1745, g.m. Lars Torsteinsen på Haukås, Tysvær.
  3. Margrete Elisabet f. 1747, g.m. Johannes Jakobsen på Håvik, til gnr. 96/2.
  4. Marta Kristina f. 1750, g,m. Thomas Wegner Larsen på Nordbø, til gnr. 144/1.
  5. Susanna f. 1755, døde 3 år gammel.
  6. Åsa f. 1757, g.m. Knut Johannessen på Bø, til gnr. 146/9.
  7. Susanna f. 1760, g.m. Hans Henning Smidt Angel i Bergen.
  8. Matias f. 1762, døde ung.
  9. Matias f. 1765, neste bruker.

Marta og Kristen fikk altså først sju døtre, og så til sist to sønner. Da den første Matias døde ung, ble det den siste Matias som førte slekta videre på Moksheim. Kristen Matiassen var i tillegg til bonde også losoldermann. Han eide parter i åtte garder omkring i bygdene, bl.a. Dale gnr. 137.
   I 1766 er det skiftebrev etter Kirsten Klausdatter på 13 ½ spann i Dale til sønnen Matias Kristensen dp 1765. Det ble Kirstens sønnesønn Matias dp. 1804, som førte Skaaning-ætta på Avaldsnes videre på Dale i Torvastad #137_3_201.

Faksimile fra Bygdebok for Karmøy. Torvastad. (1979).
Matias Kristensen
f. 1765 d. 1823. Han drev bruket 1789-1823.
   1795 g.m. Anna Margrete, datter til Endre Rasmussen på Meland og Inger Pedersdtr. på Austrei. Anna og Matias fikk seks barn:

  1. Marta Elisabet dp. 1795 g.m. Johannes Knutsen på Gunnarshaug, til gnr. 143/4.
  2. Kristen dp. 1798, neste bruker.
  3. Endre dp 1801, g.m. Kristi Jonsdtr. på Kolstø, til Stange gnr. 129/2.
  4. Matias dp. 1804, g.m. Ingeborg Kristina Torkelsdtr., til Dale #137_3_201.
  5. Bendik dp. 1807, g.m. Rebekka Helleiksdtr. på Odland. Bosatt på Vatnem, Tysvær.
  6. Inger dp. 1811, g.m. Guttorm Guttormsen på Skeiseid.


Kristen Mathiassen

dp. 1798 d. 1884. Han drev bruket 1823-1877. Kristen fikk kongeskjøte på bruket i 1843 og ble dermed selveier. Han hadde fra før bygslet 24 spann i Dale #137_3_201. Kristen var gift to ganger.
   1819 g.m. Ingeborg Serina dp.1799 d. 1829, datter til Peder Bårdsen på Myklabust og Siri Knutsdtr. Ingeborg og Kristen fikk fem barn:

  1. Mathias f. 1820 døde samme år.
  2. Mathias f. 1821 døde året etter.
  3. Peder f. 1823, g.m. Karen Serina Halvorsdtr. på Bø, til Dale gnr. 137/1 #137_3_201.
  4. Mathias f. 1826, til Moksheim bnr. 4.
  5. Siri f. 1829, g.m. Ole Olsen på Bø, til Bø gnr. 146/1.

   1833 g.2.m. Marta Magdalena dp. 1809 d. 1883, datter til Samson Larssen på Visnes og Marta Malena Jakobsdtr. Marta og Kristen fikk elleve barn:

  1. Lars f. 1834, neste bruker.
  2. Ingeborg Serina f. 1836 d. 1917, g.m. Nils Johannes Johannessen på Norheim, til Norheim gnr.148/13.
  3. Anna Margrete f. 1838 d. 1879.
  4. Marta Elisabet f 1840, g.m. Ole Olsen på Visnes, til Visnes gnr. 79/8.
  5. Marta Malena f. 1841, g.m. Knut Eriksen på Moksheim, til Kvednatreet, Moksheim.
  6. Larsina f. 1843 d. 1890, g.m. Lars Knutsen på Kvala.
  7. Kristen f. 1846, til bnr. 2.
  8. Marta Magdalena f. 1848, g.m. Torger Olsen på Hinderåker, til Hinderåker gnr. 82/19.
  9. Marta Kristina f. 1850 d. 1878.
  10. Samson f. 1852, til bnr. 3.
  11. Anna Malena f. 1854 d. 1933.


Lars Moksheim
f. 1834 d. 1902, eldste sønn til Kristen Mathiassen og Marta. Lars hadde bruket fra 1877, men overskjøting til sønnen Guttorm ble gjort så seint som i 1919.
   G.m. Anna Kristina f. 1861 d. 1919, datter til Guttorm Nilsen på Norheim og Anna Kristina Jonsdatter. Anna og Lars fikk fire barn:

  1. Kristen f. 1888. Ugift, ca. 1910 til USA.
  2. Anna Kristina f. 1891, g.m. Oskar Kristiansen Helgeland, til USA.
  3. Guttorm f. 1894, neste bruker.
  4. Martin f. 1897 d. 1914.


Guttorm Moksheim
f. 1894, sønn til Lars og Anna Moksheim. Da hans bror Kristen reiste til Amerika var det Guttorm som hjalp moren med gardsarbeidet. Han var bruker 1919-1924.
   G.m. Helga Vormedal, datter til Vilhelm Halvorsen. Helga og Guttorm fikk fire barn:

  1. Gustav f. 1924.
  2. Kristen.
  3. Lars f. 1931.
  4. Martin f. 1939.

 

 Bruk 2

I 1876 skilte Kristen Mathiassen ut dette bruket fra hovedbruket. Han hadde mange sønner, - Samson overtok et nytt bruk 3 (1876) og Mathias hadde tidligere overtatt bruk 4 (1848).

Kristen Moksheim
f. 1846 d. 1899, sønn til Marta og Kristen Mathiassen på bnr. 1. I tillegg til bonde var Kristen også fartøyeier og notbas. Han hadde bruket 1876-1899.

Kristen Magnus Moksheim
f. 1895, sønn til Samson Moksheim og Ingeborg Anda på bnr. 3. Han hadde bruket 1899-1964.
   1935 g.m. Dagny Elonora Johnsen, datter til Peder Johnsen og Anna. Dagny og Kristen Magnus fikk to barn:

  1. Dagfinn Magnus f. 1842, g.m. Solfrid Lillian Liknes.
  2. Kirsten Solveig f. 1943, g.m. Nils Fridtjof Skibenes.


1900-tallet og bnr 1 og 2
Da det ble økonomiske nedgangstider i 1920-årene solgte Guttorm Moksheim bnr. 1 til Svend Aasland, bruker 1924-1964.
   Våningshus og løe til bnr. 2 er lett synlig nord for veien til Travparken. Eieren Kristen Magnus Moksheim har vært best kjent med fornavnet Magnus. Han og kona drev gardsbruket samtidig med kjent butikk i Haugesund under navnet A/S Maskin-, landbruk- og jernvareforretning.


Bruk 3

Samson Moksheim
f. 1852 d. 1947, sønn til Marta og Kristen Moksheim. Han hadde bruket 1876-1936.
   G.m. Ingeborg Anda, f. 1865 d. 1926, datter til Peder Ådnesen Anda og Berta Larsdtr. Storhaug. Ingeborg og Samson fikk fire barn:

  1. Kristen Magnus f. 1896, til bnr. 2.
  2. Peder Birger f. 1897, g.m. Brita Havnerås fra Kvinnherad.
  3. Kristian f. 1899, til USA.
  4. Lars, f. 1903, neste bruker.


Lars Moksheim
f. 1903 d. 1970, sønn til Ingeborg og Samson Moksheim.
   G.m. Anna Vikse f. 1909, datter til Ole Andreas Vikse og Anna.
Lars hadde bruket fra 1936. Anna og Lars fikk fire barn:

  1. Lilly Angjer f. 1936 døde som liten.
  2. Sverre f. 1937, g.m. Anna Grete Oma f. 1945.
  3. Audun f. 1939 døde i drukningsulykke.
  4. Reidun f.1944, g.m. Reidar Søndenå f. 1944.


Bruk 4

Mathias Kristensen Moksheim
f. 1826 d.ca. 1872, sønn til Ingeborg og Kristen Moksheim på bnr. 1. Mathias hadde bruket 1848-1876.
   1846 g.1.m. Eli Malene f. 1826, datter til Lars Hansen på Torvastad gnr. 131/11 og Helga Jonsdtr. Eli og Mathias fikk ni barn:

  1. Ingeborg Serina.
  2. Helga Serina f. 1848, g.m. Jens Sakarias Eriksen Moksheim f. 1849.
  3. Eli f. 1851 d. 1868.
  4. Kristen f. 1853 døde samme år.
  5. Anna Kristine f. 1854.
  6. Kristen Mathias f. 1857.
  7. Lars Johan f. 1859 d. 1865.
  8. Peder Severin f. 1861 d. 1901, g.m. Josefine Benedicte Malmin f. 1863 d. 1949.
  9. Eli Malene f. 1863, g.m. Sigvald Stenersen Hervig i Haugesund.

   1867 g.2.m Anna Karina Larsdatter f. 1837. Anna og Marthias fikk tre barn:

  1. Eli Olene f. 1869 d. 1877.
  2. Larsiane f. 1871 d. 1875.
  3. Lars Johan f. 1872.


1900-tallet og bnr. 3 og 4
Bnr. 3 ble skilt ut fra bnr. 1 i 1876. Etter Lars Moksheim ble bruket overtatt av søskena Sverre og Reidun. Etter tusenårsskiftet er utmarka til bruket lagt ut til et stort byggefelt kalt Moksheimsåsen.
   Bnr. 4 ble skilt ut fra bnr. 1 i 1848. Mathias Kristensen Moksheim døde i 1872 og hadde mange etterkommere, men ingen overtok som bonde. Det ble tinglyst auksjonsskjøte10. april 1876 til neste bruker Svend Bendik Torvestad 1876-1905. De neste bøndene på bnr. 4 ble Tollef T. Stangeland 1905-1918 og Henrik H. Sørhaug 1918-1947.


Bruk 30

Peder Birger Moksheim
f. 1897 d. 1934, sønn til Kristine og Samson Moksheim bnr. 3. Bnr. 30 ble skilt ut fra bnr. 3 i 1936 og har navnet Utsyn, Raudn, jfr. siste avsnitt ”Spor i jord og ord”. 
   G.m. Brita Havneråsf. 1901. Brita og Peder fikk tre barn:

  1. Emili, g. Larsen.
  2. Kristen f. 1924, neste bruker.
  3. Johan.


Kristen S. Moksheim
f. 1924, sønn til Brita og Peder Moksheim. Han og moren startet strikkefabikk på bruket, og hadde inntil 10 ungdommer i arbeid med produksjon av vaskekluter.
   1946 g.m. Aslaug Gressgård f. 1925 fra Kopervik. Aslaug og Kristen fikk to barn:

  1. Brit Karin f. 1947, g. Jakobsen.
  2. Ann Kirsten f. 1952, g. Hansen.


Gard og ætt på Moksheim
Det er usikkert hva navnet Moksheim betyr, men en gjetning (Oluf Rygh) er at første leddet kan være et elvenavn som er blitt glemt. Det antas at Torvastad-presten fikk eiendomsretten til Moksheim etter Svartedauden. Bøndene har dermed vært leilendinger, noe som varte ved helt til Kristen Mathiassen i 1843 fikk kongeskjøte. Deretter har også de neste brukerne vært selveiende bønder.
   Samme slekt har bodd på Moksheim helt fra 1698. Fra den tid driver Matias Knutsen gardsbruk på Moksheim #147_3_202. Fra ca. 1740 er sønnen Kristen Matiassen bonde på bnr. 1. Etterkommere til presteparet Kristen og Mette på Avaldsnes har siden bodd på Moksheim og de nærmeste gardene omkring helt fram til nåtid. De fire brukene 1, 2, 3 g 4 er de eneste som har vært drevet av bønder på Moksheim. Etter tusenårsskiftet er det kun bnr. 4 (Sørhaugsgarden) som drives som gardsbruk.
   Funn forteller at det har bodd folk på Moksheim fra de eldste tider. Et (nesten) glemt fornminne er en stor gravrøys på Rauden, som er høyden øst for bnr. 30 (Raudn).

Spor i jord og ord
Raudenrøysa er et merkelig og dominerende fornminne øst for bnr. 30. I bygdeboka finner vi kun to setninger om stedet: ”Raudn” heiter ein haug på grensa mellom utmarka og heimebøen. Der ligg det ei svær steinrøys som arkeologane seier må vera ei bronsealdergrav.” Verken kommune eller fylke har vist synderlig interesse for dette særegne fornminnet, men stedet og røysa er beskrevet av Nord-Karmøy Historielag i en nettartikkel #147_8_201.
   Konservator Per Haavaldsen (forfatter av bind I av Karmøys historie) har gitt disse kommentarer i et privat brev 03.05.2001:
   ”[…] Det er merkelig at den ikke er tatt med i noen av de oversiktene du nevner. Røysa ble allerede besøkt av Jan Petersen en gang på 1940-tallet, og er registrert to ganger i forbindelse med Økonomisk kartverk, nemlig både i 1967 og 1983. Ut i fra beskrivelsen, må den en gang ha vært et imponerende gravminne. Men ut i fra beskrivelsen våger jeg ikke å avgjøre om hvilken form den opprinnelig kan ha hatt.”
   Odd Espedal beskriver fornminnet i 1983 bl.a. på denne måten: ”[…] Rundrøys. Nokså klårt markert, godt synleg unnateke frå V der granar stengjer. Litt lyng og einerkledd langs kanten, ellers ligg steinane nakne. Ein god del omrota, bl.a. er her tufter etter ca. 10 små lekehytter.”

Faksimile med to sider fra romanen Svart måne.
   I en såkalt sagakrim Svart måne (Vormedal Forlag 2007) er Raudenrøysa åsted for mystiske hendelser. Det er en lokalkjent dame som gir romanens jeg-person Gine tips om det bortgjemte stedet. En kriminell bande finner stedet egnet som hemmelig samlingssted – med et fascinerende utsyn over det historiske landskapet ved Karmsundet. Og så får gravrøysa på Rauden nytt liv – i romanen …