Onsdag 13. Desember 2017 - 14:15  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skjøde

Dokument som overfører eigedomsretten til ein ny eigar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Nora Velde >> 3_2 Slekter på 1600- og 1700-taller >> Søren på Velde og etterkommere
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Søren på Velde og etterkommere

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 87_3_201
Skrevet av Aadne Utvik - 22.01.2015

Søren Kristensen var sønn til presten Kristen Bentsen Skaaning på Avaldsnes. Søren hadde et stort gardsbruk på Nora Velde bnr 1. Det ble mange etterkommere, også på Velde, fram til nåtid.

 

Navn og årstall i denne slektsoversikten er i hovedsak tatt fra Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I (1991). Arnold Hjelmås på bnr. 7 har gitt viktig bidrag til slektslistene. Det var viktig for presten på 1600-tallet ”å få plassert” de mange barna på gardsbruk. Å være bonde var en trygg levevei. Slektslistene gir mye informasjon. To utviklingstrekk er tydelige:

  • Barnedødeligheten var skremmende høy gjennom hele perioden.
  • I løpet av 1900-tallet er det nesten ikke flere aktive gardsbruk tilbake.

 

Søren Kristensen
f.ca. 1638 d. 1722. Han var også lensmann i Avaldsnes skiprede fra ca. 1678 til 1714. Da Nora Velde var bispegods, var bøndene leilendinger under biskopen i Stavanger. Slik var det også for Søren, sogneprestens nesteldste sønn.
   G.m. Ingeborg Nilsdatter, datter til Nils Madssen på Sæbø gnr. 135/1 og Adeus Torsteinsdtr. Bærøen. Ingeborg og Søren fikk ett barn, sønnen Nils, som ble neste bruker.

Nils Sørensen
f.ca. 1668 d. 1741. Han fikk bygslet halve Nora Velde fra 1693 etter faren. Fra 1720 overtok Nils resten av det store bruket. Han er nevnt som skysskaffer i 1706 og var også en tid konstituert lensmann. I tillegg til hele Nora Velde hadde han også en part i Søra Velde. Nils var gift to ganger.
   G. 2. m. Marta Andersdatter fra Våge f.ca. 1660 d. 1733, datter til Anders Osmundsen på Søndre Våge gnr. 89/1 og Marta Knutsdtr. Marta og Nils fikk sju barn:

  1. Ingeborg, g.m. Daniel Sjursen på Visnes gnr. 79/9.
  2. Søren f.ca. 1699, til Nora Velde bnr 3.
  3. Anders f.ca. 1702, til Våge gnr. 84/4.
  4. Reidar f. ca. 1705.
  5. Kristen f.ca. 1709, neste bruker.
  6. Sjur f. 1715.
  7. gutt f. 1717.

 

Kristen Nilssen

Faksimile fra Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I. (1991).
f.ca. 1709 d. 1778. Da Kristen giftet seg tok han over halve bruket etter sin far.
   1736 g.m. Borghild Jakobsdatter fra Utvik #85_3_202. Borghild og Kristen fikk fire barn:

  1. Jakob f. 1738, flyttet til husmannsplassen Beite under Utvik.
  2. Nils f. 1742, neste bruker.
  3. Kristen, f. 1748, til husmannsplassen Tunge under Utvik.
  4. Marta, f. 1752 d. 1771.



Nils Kristensen
f. 1742 d. 1815. Da Nils giftet seg tok han over halve bnr. 1.
   1780 g.m. Randi Jonsdatter f.ca. 1759 d. 1840. Randi og Nils fikk fire barn:

  1. Kristen f. 1781 døde samme år.
  2. Marta Sissela f. 1782 g.m. Peder Endresen på Meland, neste bruker.
  3. Ingeborg f. 1786 d. 1806.
  4. Jon Kristian f. 1790 døde samme år.

 

Peder Endresen
f. 1779. Han var sønn til Endre Rasmussen og Inger Pedersdtr. på Meland gnr. 94/1.
   1800 g.m. Marta Sissela Nilsdatter. Marta og Peder fikk sju barn:

  1. Bendik f. 1803 døde samme år.
  2. Inger Margrete f. 1805 døde samme år.
  3. Endre f 1808 døde året etter.
  4. Inger f. 1811, g.m. Anders Svendsen på Myklabust, neste bruker.
  5. Endre f. 1815 døde samme år.
  6. Ingeborg Randine f. 1817, g.m. Haldor Johannessen, bosatt på Nora Velde.
  7. Nils f. 1826 døde året etter.

 

Anders Svendsen
f.ca. 1807 d. 1888, sønn til Svein Anderssen og Gjertrud Tomasdtr. på Myklabust gnr. 118. Anders fikk skjøte på halve Nora Velde fra sin svigerfar i 1841. Leilendingen ble selveier fra 1826.
   1829 g.m. Inger Pedersdatter f. 1811 d. 1897. Inger og Anders fikk elleve barn:

  1. Karen Kirstine f. 1830 døde samme år.
  2. Nils f. 1831, g.m. Berta Gurine Lindvaldsdatter fra Søra Velde. Bosatt på Nora Velde.
  3. Berta Olene f. 1834 d. 1914.
  4. Karen Kirstine f. 1837, g.m. Samson Knutsen på Utvik.
  5. Gjertrud f. 1840, g.m. Matias Danielsen på Snik gnr. 123.
  6. Svend f. 1842 d. 1873.
  7. Randi f. 1845 døde året etter.
  8. Serine f. 1846 d. 1869.
  9. Randi f. 1850, g.m. Ole Tomassen på Visnes.
  10. Inger f. 1853 d. 1855.
  11. Inger f. 1856 g.m. Tore Østensen på Visnes.

 

Nils Anderssen
f. 1831 d. 1910. Han bodde på Nora Velde som husmann uten jord. I folketellingen 1900 ble han kalt fisker.
   1858 g.m. Berta Gurine Lindvaldsdatter f. 1832 d. 1922, datter til Kristlib Benoni Lindvald Kristiansen og Tåren Pedersdtr. på Søra Velde gnr. 88. Berta og Nils fikk seks barn:

  1. Berta Elisabet f. 1858, g.m. Jørgen Espeland i Haugesund.
  2. Tåren Marie f. 1860, g.m. Jon Henriksen i Haugesund.
  3. Inger f. 1863 g.m. John Kristian Lindtner på Utvik #85_5_108.
  4. Lene Kristine f. 1866.
  5. Marta Serine f. 1869, g.m. Knut Haga i Haugesund.
  6. Anna Gjertine f. 1871, til USA 1897.

 

 1900-tallet og bnr. 1
Anders Svendsen ble den siste bonden av Skaaning-ætta på bruket. Det ble auksjon på bruket i 1872, uten at det er skrevet om årsaken til at slekta mistet gardsbruket. Da sønnen Nils døde i 1910 bodde familien fortsatt på Nora Velde. Berta og Nils fikk seks barn, men kun datteren Lene Kristine ble værende på Velde. Hun ble i 1910 gift med enkemannen Bernt Matias Velde, som da eide bnr. 1. De fikk ingen felles barn.
   For å finne flere Skaaning-ætlinger på Velde må vi fortsette på bnr. 3. Fra 1927 er det slekta til Tora og Edvard Skeie som har hatt bnr. 1. 

Bruk 3

Hovedbruket ble etter hvert delt opp i flere enheter. I 1723 ble bnr. 3 skilt ut. Presteparet var oldeforeldre til Søren Nilsen, som ble første bonde på det nye bruket.

Søren Nilssen
f.ca. 1699 d. 1776, til bnr. 3.
   1723 g.m. Mangela Jensdatter f.ca. 1699 d. 1782, datter til Sjur Jenssen og Karen Tolleivsdtr. på Avaldsnes gnr. 86. Mangela og Søren fikk åtte barn:

  1. Jens, f. 1724 d. 1801. Ugift.
  2. Mons f. 1726, til Våge gnr. 84/7.
  3. Ingeborg f. 1729 g.m. Søren Askildsen på Våge gnr. 84/7.
  4. Nils f. 1731 d. 1739.
  5. Søren f. 1734, til Matland gnr. 81/1.
  6. Anders f. 1737, neste bruker.
  7. Marta f. 1741 døde året etter.
  8. Nils f. 1745 d. 1787.

 

Anders Sørensen (1737-1788).
Han overtok bnr. 3, men forble ugift og hadde ingen etterkommere. Dermed ble det søsteren Ingeborg som kom til å føre slekta videre på Nora Velde – men via Våge.


På Våge gnr. 84
Ingeborg Sørensdatter(1729-1773), søster til Anders Sørensen.. 1753 g.m. sin slektning Søren Askildsen på nabogarden Våge gnr. 84/7. Han var Ingeborgs slektning fra Dale #137_3_201. Søren på Våge hadde vært gift to ganger før. I sitt tredje ekteskap fikk Ingeborg og Søren og tre barn.
   I 1758 døde Søren Askildsen, og enken Ingeborg giftet seg med Asbjørn Olsen (1733-1812), som hadde overtatt samme bruket på Våge. Ingeborg og Asbjørn fikk sju barn:

1.  Magnhild f. 1760.
2.  Ola f. 1762 døde samme år.
3.  Ola f. 1764, til Nora Velde gnr. 88/3.
4.  Gudmund f 1766.
5.  Brita f. 1768 døde året etter.
6.  Asbjørn f. 1769 d. 1771.
7.  Gunhild f. 1771.

 

Ola Asbjørnsen
f. 1764 d. 1845.
   G.m Elisabet Kristensdatter f. 1760, datter til Kristen og Sofie på Beitå i Skjold. Ekteparet bygslet den parten av gardsbruket, som hennes morbror Anders Sørensen hadde hatt. Elisabet og Ola fikk fire barn:

  1. Kristen f. 1787 døde samme år.
  2. Anders f. 1788, til Nora Velde gnr. 88/5.
  3. Ingeborg Elisabet f. 1790, g.m. Berdines Jansen, fra Utvik gnr. 85/5. Neste brukerpar.
  4. Kristian f. 1793, til Utvik bnr. 85/6. (Bygdeboka har oppgitt feil bruksnummer.)

 

1800- og 1900-tallet og bnr. 3
Ingeborg og Berdines fikk datteren Berta Sofie f. 1811, som døde 10 år gammel. Ingeborg ble forlovet med neste bruker Ola Vermundsen, men Ola forlangte forlovelsen opphevet straks før bryllupet. I stedet giftet Ingeborg seg med Jon Kristian Kristensen f. 1791 d. 1884. Paret flyttet til Utvik og nye folk overtok på Velde.
   Halvor Torkelsen f. 1790 d. 1873 kom fra Steinsnes i Skåre. Han var gift med Anna Jansdatter fra Utvik gnr. 85/5. Familien bodde en tid på husmannsplassen Tunge under Utvik Anna og Halvor fikk 11 barn. I 1827 fikk Halvor Torkelsen kongelig skjøte på bnr. 3 Nora Velde og ble selveier. Han var også kjent som skysskaffer og lensmann. Siden har mange etterkommerne bodd på Velde. I 1929 overtok Halvor Martinius Velde f. 1898 og bnr. 3 er fortsatt i slekten eie.


Bruk 5

Bnr. 5 ble utskilt fra bnr. 3 i 1809. Anders Olsen bygslet halve gardsbruket etter sine foreldre. I 1843 fikk han kongelig skjøte på sitt bruk og ble selveier.

Anders Olsen
f. 1788 d. 1860. Han var gift to ganger. Andre gang med Ingeborg Askildsdtr. (1783-1863), men de hadde ingen barn.
   1808 g.m. Siri Olsdatter f. 1785 d. 1831, datter til Ola Eriksen og Siri Johannesdtr. på Sørvåg. Siri og Anders fikk sju barn:

  1. Elisabet Serine f. 1809 døde samme år.
  2. Ole Andreas f. 1810, neste bruker.
  3. Elisabet Serine f. 1814, g.m. Ola Anderssen på Utvik.
  4. Berta Gautine f. 1816, g.m. Hans Jonsen på Tuastad.
  5. Ane Sofie f. 1818 d. 1821.
  6. Jens Johannes f. 1821 d. 1844.
  7. Anders f. 1824, til Nora Velde gnr 88/6.

 

Ole Andreas Anderssen
f. 1810 d. 1872. Han paktet først noe jord på Utvik, og bodde så i flere år på Myklabust, der kona var fra. Først i 1844 fikk han skjøte på bnr. 5 Nora Velde.
   G.m. Kirstine Sveinsdatter f.ca. 1809 d. 1886, datter til Svein Anderssen og Gjertrud Tomasdtr. på Myklabust. Kirstine og Svein fikk åtte barn:

  1. Siri Kirstine f. 1832, g.m. Sylfest Larssen på Mykje.
  2. Svend f. 1834, neste bruker.
  3. Gjertrud Kirstine f. 1838, g.m. Tomas Olsen Vallin på Visnes.
  4. Andreas f. 1841.
  5. Johanna f. 1844, g.m. Daniel Danielsen på Visnes.
  6. Karen Sofie f. 1848, g.m. Jens Johannes Olsen på Utvik.
  7. Ola f. 1851, til Visnes.
  8. Tomas f. 1855, tilVisnes.

 

Svend Olsen
f. 1834 d. 1911. Han bodde en tid på Utvik som nygift, men tok i 1879 over bnr. 5 Nora Velde.
   1863 g.m. Juliane Tønnesdatter f. 1833, datter til Tønnes Mydland på Gyland. Juliane og Svend fikk fire barn:

  1. Inger Amalie f. 1863.
  2. Ole Andreas f. 1866, neste bruker.
  3. Tønnes f. 1870 d. 1889.
  4. Anna Kirstine f. 1878, til USA 1904.

 

Ole Andreas Svendsen
f. 1866 d. 1933. Han fikk skjøte på bruket først i 1907.
   1896 g.m. Anna Marta Olsdatter f. 1872 d. 1946, datter til Ola Olsen og Ingeborg Katrine Bårdsdtr. på Kvalavåg gnr. 75/9. Anna og Ole fikk tre barn:

  1. Ole Matias f. 1895. Ugift.
  2. Juliane f. 1898, g.m. Ånen Svendsen Matland f. 1891, sønn til Svend og Amanda Matland.
  3. Tønnes Velde f. 1901, g.m. Hedvig Lauritsdtr. Gismarvik.

 

1900-tallet og bruk 5
Ole Velde, eldste sønn til Anna og Ole, fikk ikke etterkommere. Det ble søsteren Juliane som førte slekta videre. Hun giftet seg med Ånen Svendsen fra Matland. Familien overtok bnr. 5 Nora Velde. Juliane og Ånen fikk tre barn: 1 Sven f. 1923, 2 Olga Marie f. 1928 og 3 John f. 1930. Det ble John Matland og hans kone Dagny som fortsatte som bønder. Familietunet har vært på Avaldsnes gnr. 86/4, med nær tilknytning til Nora Velde.

Gard og ætt på Velde
Navnet Velde eller Vedle betyr ”grasslette”. Kanskje garden har vært slåttemark eller beite for høvdinggarden Avaldsnes. Fra gammelt av har nok gardene Nora Velde og Søra Velde vært ett bruk. Det eldste tunet har trolig vært litt sørvest for Munkhaug på grensa til prestegarden. Der gikk også en eldgammel ferdselsvei til kirken for de som kom sørfra.
   En gang i middelalderen har garden kommet under bispestolen i Stavanger og da ble bøndene leilendinger. I 1826 fikk den første brukeren, Halvor Torkelsen, kongelig skjøte på fjerdeparten av Nora Velde. Siden ble også naboene Peder (1841) og Anders (1843) selveiere.
   Etterkommere etter presten Kristen Bentsen Skaaning har bodd på Nora Velde som gardbrukerfamilier fram til nåtid.

Spor i jord

Faksimile fra Haugalendingen 2009-2010.
I årboka Haugalendingen 2009-2010 fins artikkelen Postveien på Nord-Karmøy – kulturhistorisk vandring langs den eldste bygdeveien. Restene etter det gamle veifaret er illustrert med kart. Den gamle bygdeveien gjennom Velde viser hvor sentral garden har vært plassert fra gammel tid.
   Det nevnes ”Gloppen” i teksten. Det var et kallenavn på Peder Andreas Bertelsen (1841-1927). Han var født på Gloppe på prestegarden, og sønn av det siste gjestgiverparet #85_5_302. Teksten for dette avsnittet har overskriften Kirkeveier:

”Fra Øygarden fortsetter Rv47 til Bø og Karmsundbrua i nesten samme veifar som den gamle riksveien til Salhus. Postveien gjennom Velde fortsatte imidlertid på østre side, noe en kunne vente når en viktig ferdselsåre nærmet seg Avaldsnes prestegard og det sentrale kirkestedet ved Karmsundet. Etter kryssing av Veldetunvegen førte Postveien oss først til tunet til Søra Velde 88/5, et gardsbruk som ble fraflyttet for en del år siden. Vandringen videre var på en delvis gjengrodd markavei til Veldevegen. Den har vært en del av kirkeveien for folk fra gardene i vest.

   Ved Veldevegen og pkt. 54 ligger Skafferhaugen på gardsbruket Nora Velde 87/5. Haugen hadde navnet etter skysskafferen, som også var lensmann. Marthine Velde (f. 1898) kunne fortelle at det var arrest i den nordre stua i gardshuset. Huset ble revet i 1907. Lensmannen og skysskafferen bodde altså svært sentralt på Nord-Karmøy på 1800-tallet.
   Det har vært noe usikkert om Postveien hadde tatt en sving nærmere kirka før den fortsatte videre mot Torvastad. Amtskartet gir ingen avklaring. Imidlertid kunne Marthine Velde peke ut en vei fra Skafferhaugen over sletta mot den nye Avaldsnes skole og stedet for det gamle Kommunehuset. Veien kalte de gamle for Dalaveien. ”Vedlefolk” brukte Dalaveien når de skulle til handelssenteret på Dalen eller ta båten til byen.
   På registreringskartet er det Dalaveien som er tegnet inn som Postveien, selv om vi ikke kunne påvise sikre veispor. Arnold Hjelmås (f. 1948) er barnebarnsbarn til ”Gloppen”. Han kunne bekrefte det som Marthine fortalte. Arnold er nå blitt en tradisjonsformidler på Velde. Han hadde hørt at de gamle sa at en gammel vei hadde passert Katthaugane, der hvor eiendommen Veldevegen 44 nå ligger.”