Fredag 23. Juni 2017 - 19:05  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Arveskifte

Dela arven etter t.d. foreldra.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 3_2 Slekter på 1600- og 1700-taller >> Presten Skaaning og hans etterkommere
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Presten Skaaning og hans etterkommere

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_3_203
Skrevet av Aadne Utvik - 13.01.2015

Kristen Bentsen Skaaning var prest på Avaldsnes i mer enn 40 år. Han ble far til mange barn. Tre sønner ble bofaste på Karmøy og stiftet familier. De tre slektene på Velde, Dale og Moksheim blir beskrevet i egne artikler.

 

Faksimile fra Karmøys historie, bind IV av Nils Olav Østrem (2010). Plassering av navn som Prestegarden på Avaldsnes, gardene Velde, Dale i Torvastad og Moksheim på fastlandssida er gjort for artikkelen.
Når vi kommer inn i Avaldsnes kirke gjennom døra i sør, kan vi se rett fram mot den gamle gjenmurte inngangen fra nord. Der henger et stort maleri av en ruvende person i gammel prestedrakt. Det er sogneprest Kristen Bentsen Skaaning.
   Kunsthistorikeren Henrik Grevenor har gitt denne vurderingen av portrettet: ”… et av tidens aller beste portretter, åndfullt oppfattet og delikat gjengitt. Det spillende liv og lune er samlet i og kring øynene, mens den brede, tunge skikkelsen i den kostbare sorte embedsdrakt forlener helheten med uforlignelig verdighet og geistlig pondus.”
   Bildet er vist i artikkelen ”Prestefamilier etter reformasjonen” #86_3_205. Prestens navn er der skrevet Christen Bentssøn Schaaning.
   Noen slektsgreiner kan føres fram til 1900-tallet, altså gjennom tre hundre år på samme gard. Det er Nora Velde #87_3_201, Dale #137_3_201 og Moksheim #147_3_203. Stoffet er i hovedsak hentet fra det store verket Bygdebok for Karmøy, bindene for Avaldsnes I (1991) og Torvastad (1979).
   De som kjenner navn til besteforeldre eller oldeforeldre kan kanskje finne ut at de har hr. Kristen på Avaldsnes på 1600-tallet som sin stamfar! Han var gift to ganger og ble far til åtte sønner og to døtre.

Første ekteskap
g.m. Mette Sørensdatter. Hennes bakgrunn er ikke kjent. Barna blir her nevnt i forhold til hvordan de etablerte seg som voksne. Mette og Kristen fikk til sammen åtte sønner:

Bent,
g.m. prestedatteren Karen Eliasdtr. fra Skånevik. Det mangler opplysninger om familieforholdene til Bent og Karen. Hr. Bent ble prest og var en tid kapellan hos sin far. Bent Kristensen var sogneprest i Avaldsnes fra 1671 til han døde ca. 1689.

Søren,
f.ca. 1638, bonde på Nora Velde #87_3_201.

Jakob,
f.ca. 1640 d.ca. 1693, bonde på Søra Velde gnr. 88/1. Det er ikke kjent hvem han var gift med, men det er nevnt tre barn:

  1. Kristen f.ca. 1670, ble boende på Hinderåker gnr. 82/13.
  2. Hans f.ca. 1675, bonde på Søra Velde gnr. 88/1. G.m. Eli Monsdtr., f.ca. 1665. De hadde sønnen Mons, f.ca.1702. Han døde før faren, og denne slektsgreina døde dermed ut på Søra Velde.
  3. Mette g.m. Ola. De hadde datteren Gunnvor. 

 

Kristen.

Jens,
g.m. Karen Olsdatter Frakkagjerd.

Klaus, f.ca. 1650, bonde på Dale i Torvastad #137_3_201.

Rasmus.

Daniel.

Andre ekteskap
g.m. Kirsten Lauritsdtr. Galtung. Kirsten og Kristen fikk to døtre, som begge fikk navnet Anna. Den første døde som liten, mens den andre Anna ble gift med David Davidsen, muligens til Åkra gnr. 15/21.

Hvem var Kristen Bentsen Skaaning?
Hr. Kristen blir omtalt av prestekollega Lars Skadberg (1950) #910_2_201.
   ”Christen Bentsen Skaaning var prest i Avaldsnes kring 1637 og gjorde prestetenesta her godt og vel 40 år. (…) Det heng bilæte av han i kyrkja, og etter det som står skrive på det, lyt han vera fødd i 1611. Han er truleg den Christirnus Benedicti Scanus som deponerte (vart oppteken som student) 1. juli 1630. Kallsboka segjer at ’han havde været Skibspræst og troes i Familie med den Jacob Skonning, som ved reformasjonen blev Biskop i Viborg’.
   Prestegarden var so mykje til nedfalls at han laut søkja kongen om hjelp til å få vøla bygningane. (….) Christen Bentsen var elles ingen fatig prest. Han vart nemlig gift med Kirsten Galtung, som var dotter til Laurits Johannessen på Torsnes (f. ca. 1579, d. 1659) og Lisbet Ottesdtr. Orning (d. 1676). Ho var av gamall adelsætt (frå Hardanger) og arva fleire gardar. I 1661 åtte soleis hr. Christen 2 laup smør og 2 huder i garden Sandve. 1½ laup sm. og 1½ h. i Tendeland, 1½ l. og 1½ h. i Kallestad, ½ l. sm. og 9 mrk. i Mehus, ½ l. sm. og 1 bukkeskind i Hambre, 4 pund i Gierrestad og 9 mrk. i Haukenes, og i 1670 åtte han dessutan 3 vett korn i Vibrandsøy.
   Det har vore ymis-arta språk-klang på Avaldsnes prestegard i dei dagar: Presten tala breid dansk (for han var truleg frå Skaane), husmor klingande hardanger-mål og born og tanarar karmøy-dialekt.
   Om prestetenesta hans høyrer me ikkje so mykje direkte. Men kyrkjerekneskapa vitnar om tiltru. (…) Eit par vender vart han sett til kyrkjeverja, og han er den einaste avaldsnes-presten i denne tidbolken som de syner denne tillit. Omlag 1660 vart han prost i Karmsund prosti.”

Prestegarden
Gnr. 86 Avaldsnes er det samme som Avaldsnes prestegard #86_1_101. Som kongsgard var Avaldsnes kongens gods, og som prestegard har den også vært statlig eiendom. Det er den fortsatt. I eldre dager var embedsgarden en del av sogneprestens inntekt.
   Prestegarden har vært en av de største på Karmøy, noe som kommer tydelig fram på et navnekart #86_2_104. Garden var udelt til slutten av 1800-tallet, da flere mindre bruk ble fradelt til grensene mot Nora Velde og Utvik.

Spor i ord

Faksimile fra Tusen år ved Karmsundet (Akademisk Fagforlag, 2002).
Det er skrevet mange bøker og artikler om prestegarden. Noen hovedverk er

  • Kongskyrkje ved Nordvegen av S.I. Langhelle og B. Lindanger (red.). (Lokalhistorisk Stiftelse, 1999).
  • Karmøys historie, bind III. Fra reformasjonen til 1800 av Frode Fyllingsnes. (Kopervik, 2004).
  • Karmøys historie, bind IV. Fra 1800 til 1900 av Nils Olav Østrem. (Kopervik, 2010).

En illustrasjon viser til et bilde på motstående side i boka: ”… det eldste kjent bilde av kirken og prestegardstunet”. Bildet er et maleriet fra 1738, som har fått sin egen nettartikkel #86_9_138.