Tirsdag 19. Oktober 2021 - 04:06  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Folgebrev

Skriftleg avtale om kva sonen t.d. skal gi foreldra når han tek over garden.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> Visnes >> 5_2 Personer >> Smeden i Visnes
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Smeden i Visnes

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 79_5_202
Skrevet av Per Kåre Lande - 25.11.2014

Smeden Hans Larsen, f. 1875, var fra Finnås (Bremnes). Han kom til Visnes i ungdommen, og ble gift der med Olava Katrine fra Kolstø. De fikk sønnene Helmer og Ole, og datteren Lovise Marie. Per Kåre Lande har skrevet om smeden, og kona, slik han husket de.

 

Huset og smia stod på Slettå (bnr. 21, Sletten), en fin "solhåle" i livd for nordavinden, straks nordom forretningen på "Hauen". Jeg var på besøk i tunet hos de hver annen måned, helt fra under krigen og periodevis i mange år etter.
   Var det aktivitet i smia, og du hørte slag på ambolten, så var jeg innom og såg på smeden når han arbeidet med glødende jern. Det var veldig interessant og spennende når han slo og formet jernet til forskjellige ting.
  Han hadde sitt daglige arbeid i grua, men etter pensjonsalderen var han nok mer å finne i sitt eget verksted som var smia.

Smeden

Hans Larsen nr. 2 fra høyre.
Hans Larsen begynte i smedlære i Bergen, han skulle bli "kjelesmed" (i hine hårde dager var det som regel dampmaskiner i alle større båter, og til de måtte der damp til). Jernplatene som ble brukt til dampkjelene ble bøyet og klinket, det var kjelesmeder av stort kaliber (store sterke karer) som uførte slike tunge operasjoner. Da Hans helst var av mindre kaliber, ble han i læretiden anbefalt å bli vanlig smed. Etter at læretiden var ferdig begynte han som smed i Tyssedal. Siden kom han til Visnes Kobberverk. En smed var en viktig mann i gruvedriften da all fjellboring krevde gode mineborer som måtte "kvesses" i smia. Ellers ble jernkonstruksjoner klinket, og jern ble sveiset i smi-essa (på den tiden var der ikke annen sveisemetode i bruk).

Dampmaskinen
Det var ikke bare smia som jeg fattet interesse for. Da jeg banket på døren i ståvehuset kom det ut en smilende eldre dame, det var konen i huset. Hun hadde nok helst sett at måleravleseren var i tunet. Jeg skulle nemlig opp i annen etasje hvor sikringstavla stod for å skrive av målerforbruket på “strømmen”.
   På gangen der oppe, på et bord, stod en flott tro kopi av en dampmaskin med steamkjel og det hele som smeden Hans hadde laget. Jeg stod lenge og betraktet den hver gang jeg var der. Jeg våget ikke å røre den men det var fristende (har prøvet selv å bygge dampmaskin, men det har ikke lykkes hittil).
   Det er også en historie som knytter seg til hvorledes Hans Larsen lagde den med primitivt verktøy som baufil, drill, fil osv. Etter at han ble gift fikk han tilbud om å dra til Varaldsøya som smed for en kortere tid, Visnes Kobberverk hadde interesser der inne også. Under reisen dertil ble leddikken (kofferten) hans stjålet, og av alle ting så var det deler til hans "hobby arbeid" dampmaskinen oppi. Han kontaktet lensmannen, og til all hell så fikk han leddikken tilbake. Men det viste seg at noen vitale deler var borte, så var det til på ny med fil og drill og andre primitive verktøy for å lage nye deler.
   Dampmaskinen hadde også vært monter i en modellbåt, men det var hjemme i tunet den ble prøvekjørt for barnebarna.

Dampmaskinen har nå fått sin plass i ett glassmonter på gruvemuseet i Visnes.
Men hvor ble det av dampmaskinen?
I ettertid har jeg av barnebarnet Ernst Henry Hansen fått nye opplysninger om smeden og dampmaskinen. Dampmaskinen har nå fått sin plass i ett glassmonter på gruvemuseet i Visnes. Ett av barnebarna har gitt den til museet.

Skjebnen til huset og smia
Etter at Hans og kona er falt fra er eiendommen på Slettå kommet på nye hender. Våningshuset er revet, satt opp og restaurert av Harald Ottøy på Skeie. Huset er kortet litt inn, og er blitt et flott museum der oppe. Mange flotte gjenstander som Ottøy har samlet er plassert i huset. Han kaller dette for “Huskestuen”.
   For flere år siden var jeg på Slettå for et oppdrag i mitt arbeid. Smia var fjernet og nye hus var satt opp. Jeg spurte den nye eieren hvor verktøyet som var i smia hadde tatt veien. Han pekte bort på en dunge med avfall, de ligger der borte sa han. Jeg så bort på skrapet og oppdaget den slitte gamle vegg-bormaskinen, smi-vifta (noe redusert), reimhjulet og veivakselen til drivkrafta til vifta (det var en trøe som smeden trødde på, som drivkraft på veiven) og et par smi-tenger. Jeg spurte så eieren om jeg kunne få ta dette med meg. Ja, bare forsyn deg jeg hadde tenkt å grave det ned, sa han.
   Jeg har tatt vare på dette "skrapet". Hadde vel tanke engang om å montere det opp, men det blir vel bare med tanken.


Det var på julemøtet i Historielaget i 2008, som ble avholdt hos Ottøy, at det ble nevnt at det ene huset som han hadde restaurert var kommet fra smeden i Visnes. Da stod den smilende smeden for meg og "husken" tørnet flere omdreininger.
   Kona Olava Katrine, f.1875, kom fra Kolstø. Hennes mor var Ane Katrine Andersdatter, f. 1844. Bestefaren var Andreas Halvorsen f. 1807, og oldefaren var Halvor Johannesen f. 1773. Tippoldefar hennes var Johannes Halvorsen f. 1744. Denne Johannes Halvorsen er min tipptippoldefar. Dette hadde jeg ikke greie på i den tiden jeg vanket i Hans Larsen og konas tun.