Torsdag 14. Desember 2017 - 19:54  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Brukar

Gardbrukaren, den som eig eller leiger eit bruk på ein matrikkelgard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Presteenker på Avaldsnes

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_3_201
Skrevet av Aadne Utvik - 14.11.2014

Prester var en yrkesgruppe som kom utenfra og som fremmede til en menighet. På Avaldsnes var det flere prester som ”døde i kallet”. Da satt ofte en enke med barn tilbake. Når en ny prest kom måtte hun og barna flytte. Men hvor hen?

 

De skriftlige kildene på 1800-tallet forteller mest om prestene #86_3_301. Prestefamiliene på 1700-tallet er beskrevet i #86_3_202. Da alle bygningene – unntatt kirken - brant ned i 1698 gikk verdifulle dokumenter tapt. En presteliste er likevel satt opp tilbake til reformasjonen #86_3_205. En oversikt om enkenes situasjon kan kort beskrives. Foran navnet står årstallet da prestefruen ble enke.

Prestegardene.
Det fins noen bra bilder av presteboliger på 1700-tallet. På Avaldsnes har en amatørmaler vist en prestebolig i overdreven størrelse #86_5_302. Prospektene fra Torvastad og Falnes blir her vist, da de er laget av dyktige kunstnere som gjengir mange fine detaljer.
   De prangende bygningene med hager kan fortelle ”allmuen” at her bor storfolk. Her er makt og myndighet samlet. I prestegarden vil bygdefolket møte embetsmannen som representant for kongemakt og biskop.
   Det var fra slike bomiljøer at prestefruen og barna måtte flytte, hvis presten og forsørgeren ”døde i kallet”. Det fortelles fra flere menigheter – nærmest som vandresagn – at ny prest gjerne ble foretrukket, hvis han var ugift og sa seg villing til å gifte seg med presteenken.

1789 Karen Marie Garmann Schanche.

Slik så presteboligen ut i Torvastad også på 1700-tallet. Prospekt av Johan F.L. Dreier 1816. Opplysningsvesenets fond.
Hun var kun 33 år da hun ble enke etter sogneprest Carsten Schanche. De hadde åtte felles barn. Den eldste var Margrete Agnete, som i 1795 ble gift med Jens Christian Sartz. Den yngste var Henninge Margrete, født 1785, og var altså kun 4 år da faren døde.
   Sognepresten var fra Trondheim og prestefruen fra Utstein. Hun var datter til futen Christopher Garmann. Da kunne vi tenke oss at enken knyttet seg til sine slektninger i Rogaland.
   Men så viser det seg at hun flytter til nabogarden Utvik med de yngste barna. Gardsbruket ble siden kjent som Enkesetet og Kiellandsbruket. I folketellingen 1801 bor hun på bnr 5 og lever av pensjon, gardsbruk og håndarbeid. I sin tjeneste har hun to drenger og to tjenestejenter. Hun greier seg trolig godt økonomisk.
   I Torvastad var sognepresten Adam Petersen Jalles blitt enkemann i 1804. Og året etter kan vi lese at sogneprest Jalles har giftet seg med enkemadam Karen Marie #85_3_302.

Enkesete
Et ”enkesete” var opprinnelig residensen til enken etter en fyrste, eller en gård hvor enken etter en geistlig fikk bo fritt. Det har vært en rekke enkeseter etter geistlige embeter i Norge. En lov fra 1845 bestemte at enkesetene skulle selges. Av pengene ble det opprettet et Pensjonistfond for geistlige enker. Fondets kapital ble fra 1963 tatt inn i Opplysningsvesenets fond.
Kilde: Store norske leksikon.

1773 Anna Katrine Lange Daldorph. 
Sogneprest Peter Nicolai Daldorph døde på Avaldsnes 55 år gammel. I 1777 søkte enken om garden Moksheim i Torvastad som enkesete, men fikk avslag. Før 1779 skal hun ha flyttet til Akershus. Kanskje hun hadde slektninger der. Det er ikke oppgitt om presteparet hadde felles barn.
   Daldorph-navnet er imidlertid kjent i sognet. Det viser seg at det var en klokker med navnet Peter Nicolai Daldorph i Kopervik, som den gang hørte til Avaldsnes sogn. Peter Nicolai hadde blitt døpt i Avaldsnes kirke i advent i 1774. Han ble siden lærer i Kopervik og hadde altså fått prestens navn uten at vi kjenner historien bak. Moren var Dorthe Olsdatter fra Austevik, som den 13. februar 1774 ble gift med Tollak Rolfsen Kolstø, klokker og lærer i Avaldsnes.

(1763) Prestebarna Saxe.
Sogneprest Jens Jenssen Saxe og hustru Ingeborg Hansdtr. Reimers døde begge på Avaldsnes i desember 1763. Det er ikke oppgitt dødsårsak annet enn at sønnen Jens har notert at ”min kjære moder hensov i samme hissige feber som da grasserte…”. Det må ha blitt en overmåte trist jul for prestebarna.. De måtte jo ut av sogneprestens bolig - men hvor skulle de nå gjøre av seg? Prestebarna Saxe hadde ingen slektninger på Karmøy. Faren var fra Trondheim og moren var datter av sogneprest Lindal i Håland sogn på Jæren #86_3_204.
   Etter nyttår ble det holdt skifte og de to sønnene var til stede. Det var Jens på 21 år og 17-åringen Peder. Søsteren Anna Blomme var bare 15 år. Et notat nevner at en av brødrene nylig var død. Det må ha vært Johannes Lindal Saxe (som blir kalt Hans i Bygdeboka).
   Av sogneprest Jens Saxes eiendeler fantes et mindre hus med to værelser og kjøkken, et sommerfjøs og et naust. Presten hadde også eid et kvernhus, noe kveg og redskaper. Det ble satt opp nøyaktig oversikt over mye privat innbo, noe som viser at presteboligen har hatt mange rom.
   En onkel av barna skrev til skifteforvalteren at datteren måtte få utlevert morens ”tarvelige fruentimmer-klæder som barnet høiligen fornødiger og som hun til den salige moders amindelse kunde iføre sig”. I brevet ble det også nevnt at når foreldrene hadde holdt guttene fram til studier, så hadde dette ”forvoldt deres krefters avtagelse”. Dette tyder på at foreldrene har spinket og spart for å kunne gi sønnene en god utdanning. Da gjelden var trukket fra fikk hver av brødrene 58 riksdaler og søsteren 29 riksdaler.

1734 Anna Margrete Godtzen Scheen.
Presteboligen med hage på Falnes før brannen i 1841. Museet i Melandsgården.
Sogneprest Peder Andersen Scheen var gift to ganger. Da han døde på Avaldsnes satt enken fra hans andre ekteskap tilbake med datteren Anna Margrete. Hun ble født samme år som faren døde.
   Vi vet ikke hvor mor og barn ble av. Men i slektsboka Familien Kielland omtales Margretha Pedersdtr. Scheen i Stavanger. Hun var født i Avaldsnes i 1734 og døde i Stavanger 1752, kun 24 år gammel. Hun ble i 1751 ble gift med Jacob Jansen Kielland, en rik kjøpmann i byen.
   Det er ikke urimelig at presteenken har flyttet til sin datter da hun ble madam Kielland. Lykken ble kortvarig. Den nygifte Margretha døde altså etter ett år, kanskje da hun skulle føde sitt første barn. Presteenken Anna Margrete Scheens historie kjenner vi ikke. Året etter giftet enkemann seg igjen med den 20 år gamle Elisabet Schanche. Hun var datter til prost Gabriel Jonasen Schanche og Elisabeth Søfrensdtr. Godtzen. Vi har tidligere møtt på slektsnavn som Godtzen og Schanche i samband med Saxe-familienes saga #86_3_204. Unge fra embetmanns-slekter ble ofte gift inn i det rike borgerskapet.

1732 Sissel Munkeberg.
Hun var gift andre gang med Claus Claussen Munkeberg, som døde på Avaldsnes. Enken Sissel satt tilbake med sju barn, fra Jørgen på 23 til den nyfødte Mette Kristine. Det er uklart hvordan fru Sissel ordnet seg etter at ektemannen døde i kallet.
   Navn på barna og moren er kun kommet fram gjennom en rettssak. I tingboka fra 1734 kan vi lese at presteenken Sissel, ”sal. Claus Munkebergs”, har mange barn. Hun stevner en Jørgen Anderssen Storch for 36 riksdaler, som han har lånt (kanskje fra hennes avdøde ektemann.) Jørgen Storch vokste opp på Gloppe og bodde i 1743 på Meland. Der hadde han et lite fartøy og drev fraktfart.

1710 Elisabet Michaelsdtr. Leigh Hegelund.
Sogneprest Anders Christoffersen Hegelund var bror til presten Christen Hegelund, som døde på Avaldsnes i 1695. Som begrunnelse for søknaden om kallet i Avaldsnes anførte Anders Hegelund blant annet at han måtte ta seg av familien til broren Christen.
   Sogneprest Anders Hegelund var første gang gift med Margrete Edvardsdatter. Faren var den kjente viserektor og historiker Edvard Edvardsen ved Bergen Katedralskole. Fru Margrete døde i 1691 (i bygdeboka står 1791!) og etterlot seg minst to barn.
   Anders Hegelund giftet seg så med Elisabet, datter til rektor Michael Leigh, rektor ved Stavanger Katedralskole (1684-1696). Den nye prestefruen Elisabet overtok tydeligvis forsørgeransvaret for de morløse barna.
   I 1698 brant alle bygningene i prestegardstunet ned. Familien mistet alt de eide. Vi kjenner ikke til om det nye presteparet Anders og Elisabet hadde felles barn. Vi vet heller ikke hvordan det gikk med familien etter at forsørgeren var gått bort.

1695 Anna Møller Hegelund.
Hun var gift med sogneprest Christen Christoffersen Hegelund, som trolig døde på Avaldsnes. Det var vanskelige tider på prestegarden i slutten av 1600-tallet. Våren 1695 brøt det ut en voldsom dysenteriepidemi og hver sjette rogalending kan ha blitt rammet og døde.
   Vi må bare gjette oss til hvordan enken og barna har hatt det. Det er notert at presteenken hadde ”mange umyndige børn”. To er navngitt - Margrete og Christina. Det skal ha vært brann hos presteenken i 1697, men da bodde hun neppe i prestegarden. I 1711 står det skrevet at Anna Møller bodde på Håvik sammen med en datter. Det er ikke kjent hvordan enken hadde det økonomisk.

(1637-1689) Schaaning-familien
gjelder prestene Christen Schaaning og sønnen Bent. De bodde på Avaldsnes og var sogneprester i til sammen 52 år! Begge prestene overlevde trolig sine ektefeller. I denne lange perioden i Avaldsnes ble familiene nært knyttet til bygda. Sogneprest Schaaning og hans etterkommere får derfor sin egen artikkel #86_3_203.

Hovedkilder:
Arnvid Lillehammer Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I. Stavanger 1991.
Lars Skadberg Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes. Haugesund 1950.
Svein Ivar Langhelle og Birger Lindanger (red.) Kongskyrkje ved Nordvegen. Aksdal 1999.