Tirsdag 17. Oktober 2017 - 03:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Landsskyld

sjå skyld.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Prestefamilier etter reformasjonen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_3_205
Skrevet av Aadne Utvik - 11.11.2014

Prestene på Avaldsnes har satt mange og viktige spor etter seg i bygda. Prestefamiliene kom som fremmede til bygda. Her skal vi få en oversikt over deres livssituasjon. Personopplysningene på 1600- og 1500-tallet er mer sparsomme enn på 1700-tallet.

 

I ”gamle dager” ble gjerne prestene omtalt med høflighetsformen ”herr” - skrevet hr. - og fornavn. Her blir denne navneformen gjennomført. Etternavnet blir skrevet med endelsen ”søn” i stedet for ”sen”.
   Noen nettartikler gir stoff om flere prester og familiene deres:
   #86_3_301 Prestefamilier på 1800-tallet.
   #86_3_202 Prestefamilier på 1700-tallet.
   #86_3_201 Presteenker på Avaldsnes.
Årstallene etter et navn viser til det tidsrommet presten hadde tjeneste i Avaldsnes sogn.

Et merkverdig funn

Kirketjener Ingolf Kolstø fant en merkelig gjenstand i en bossekk i tårnfoten. Det var inngravert årstall og navn: Hr Andreas Hegelund Margareta Edwards Datter 1699.
   Gjenstanden er et såkalt navneskjold i messing. Det har trolig vært festet til en lysestake. Kanskje et talglys i lysestaken har vært tent når presten sto på prekestolen? Lysestaken var kanskje en takkegave fra presteparet, som hadde mistet alt de eide i den store brannen #86_3_202. Var takken knyttet til hjelp de hadde fått fra bygdefolket?
   Det er tankevekkende at en slik særpreget gjenstand ble funnet ved en tilfeldighet - tre hundre år etterpå, og i en bossekk. Mange verdifulle gjenstander kan være tapt for alltid ved mangelfull tilsyn av kirkens eiendom.

Christen Christoffersøn Hegelund 1689-1695. Opplysningene er få om denne prestens familie, men det ser ut til at han døde på Avaldsnes. Hr. Christen var gift med Anna Møller. De hadde to barn:
1 Margrete, som i 1726 ble gift med Christian Dornis.
2 Christina Ditlovia, gift med Didrik Petersen.
   Straks etter at hr. Christen kom til Avaldsnes fikk han satt i gang en stor reparasjon av kirken - det vil si den delen av bygningen som kunne brukes. Et tjærebredd borddekket tak ble skiftet ut med takpanner. Også innvendig fikk den aktive presten til omfattende reparasjoner. Lars Skadberg har gjengitt reparasjonene i detalj i sin bok. Et litografi av C. Müller viser hvor omfattende skader kirkebygget hadde fått først på 1800-tallet #86_3_202. Det var bare koret og et tilbygg av tømmer som kunne brukes av menigheten.
   Det var denne presten som fikk satt opp den første gapestokken på Avaldsnes. Den skal ha stått noen få meter nordøst for det gamle stabburet. Der måtte synderen stå med klave rundt halsen, vanligvis en time før og en time etter prekenen.
   Hr. Christen Heggelund hadde ansatt en kapellan, Lucas Rasmussen Friis, som i 1689 bodde på et lite kammer på nabogarden Utvik. Året etter skal kapellanen ha hatt boende hos seg en kjæreste. Han skal ha vært lite likt av menigheten.

Bent Christensøn 1671-1689.
Han var sønn til sogneprest Christen Schaaning og vokste opp på prestegarden på Avaldsnes. Hr. Bent fikk brev på kallet i 1671, men ble sogneprest først i 1679. Grunnen må være at han i praksis hadde fungert som prest mot slutten av sin fars lange prestetid.
   Bent Christensøn giftet seg med Karen, datter til presten Elias Andersøn i Skånevik og Elisabet Lauritsdtr. Galtung. Karen og Bent var søskenbarn. Det er ikke kjent om de hadde felles barn.
   Ettermælet til hr. Bent er mindre bra, formulert på denne måten av Tormod Torfæus: ”Hafde een slem Vane hengiven til Drik”. (Presten har trolig vært alkoholiker.)

Maleri fra 1663 av sogneprest Christen Schaaning. Han ble en dominerende person i Avaldsnes gjennom flere tiår.
Christen Bentsøn Schaaning 1637-1679. Navnet ”skåning” tyder på at denne mannen hadde sin bakgrunn i Skåne, som den gang var en del av kongeriket Danmark. Han var først gift med Mette Sørensdatter. De hadde mange barn:
1 Bent, se ovenfor.
2 Søren f. ca. 1638, som ble bonde på Nora Velde.
3 Jakob f. ca. 1640, som ble bonde på Søra Velde.
4 Kristen.
5 Jens, gift med Karen Olsdtr. Frakkagjerd.
6 Klaus f. ca. 1650. Han ble bonde på Dale i Torvastad.
7 Rasmus.
8 Daniel.
   Hr. Christen giftet seg for andre gang med Kirsten Lauritsdtr. Galtung f. ca. 1579 d.. ca. 1659. Hun var datter til Laurits Johannessøn Galtung og Elisabet Ottesdatter Orning på Tornes i Hardanger. De hadde to barn:
1 Anna, som døde som liten.
2 Anna, gift med David Davidsen på garden Åkra i Åkra.
   Fru Kirsten var søster til Anna Galtung, gift med torvastadpresten Thomas Wegner. Det er bevart et stort maleri som viser hr. Christen i full skrud #86_5_404. Da denne presten har satt mange spor etter seg i Avaldsnes og på Karmøy, blir det fortalt om hans familie i en egen nettartikkel #86_3_203.

Svend Mikkelsøn 1634-1635. Hans bakgrunn er ukjent, men han har trolig vært kapellan før han kom til Avaldsnes som sogneprest. I 1648 er det nevnt at han fikk ”komme til kall igjen”, noe som tyder på at han har vært suspendert, ukjent av hvilken grunn.

Abraham Engelbrektssøn 1607-1628. Han var trolig norsk, da det er oppgitt at han var født i Gausdal i 1573. Hans ettermæle var som strilynt og kranglevoren. Mens hr. Abraham var prest i Avaldsnes ga han ut en bok med tittelen ”Anthologi): de fornemste Kierner af Bibelen med Skriftens Historier stadfæstede”.

Kristoffer Sigurdsøn (Sivordsøn) 1557-1605.
Han kan ha vært rogalending, i og med at han var elev ved latinskolen i Stavanger. Etterpå fikk han sin teologiske utdanning ved det berømte tyske universitetet i Rostock.
   Embetet i Avaldsnes var trolig hans første prestestilling. Hr. Kristoffer var sogneprest i Avaldsnes i nesten femti år, og fra 1574 også prost i Karmsund. Han samarbeidet nært med biskopen med å bygge opp en ny kirkeorganisasjon i Rogaland etter reformasjonen.
   Det fins vanligvis lite familieopplysninger om personer på 1500-tallet, det gjelder også for prestefamilier. Men det er dokumentert at hr. Kristoffer hadde en datter med navnet Marta. Hun ble gift med Anders Monssen, som var bonde på Søra Velde 1625-1665. Paret hadde sønnen Kristoffer (f. ca. 1618), og datteren Marta, (nevnt i 1662).
   I referatet fra en geistlig rettssak i 1612 finner vi en interessant opplysning. Biskop Jørgen Riber har tatt to garder fra presten på Avaldsnes. Det påsto i alle fall prester på Avaldsnes. Trolig har hr. Kristoffer fått en alvorlig refselse fra biskopen ”.. fordi hand icke vilde bandsette sin stiffsøn Hans Simensen i Kobberuig efter m: Jørgens befalning…” Hr. Kristoffer nektet altså å bannsette (eller ”lyse i bann) sin stesønn. Kanskje gutten hadde oppført seg på en uskikkelig måte? Det var denne Hans som ble den store og mektige jordeier og lensmann Hans Simonsen på Austrei i Stangeland. Det må bety at mor til Hans har vært enke og blitt gift på ny med avaldsnespresten.
   I 1614 er det en bonde på Utvik med navnet Holger Kristoffersen. Han var gift med en av døtrene til Hans Simonsen. Noen slektsgranskere har gjettet på at Holger Uvik kan ha vært sønn til Kristoffer Sigurdsøn #85_3_201.
   På østveggen til Olavskirken fins årstallet 1560 og bokstavene HB. Lars Skadberg har tolket initialene H B som Holger Bagge, fut i Ryfylke #86_5_402. Kanskje futen har gjort presten en spesiell tjeneste og gitt ham et ”reklameskilt” på kirkeveggen. Og i tillegg kalt en av sine sønner Holger etter futen?

Om jordgodset til Avaldsnes prestegard
I 1530-åra var det kaotiske tilstander også med hensyn til hvem som skulle være eier av alle prestegardene i landet. På Avaldsnes sa den siste katolske presten hr. Mikkel fra seg embetet. Da benyttet kongen anledningen til å inndra jordgodset til Olavskirken. I motsetning til de fleste bygdekirkene fikk ikke kirken på Avaldsnes rådeveldet tilbake i løpet av de neste hundre år.
   Fra 1541 fikk Stavanger (og Rogaland) igjen egen biskop. Det trengtes inntekstskilder for å kunne opprettholde bispedømmet. Både Avaldsnes-godset og prestegarden ble lagt under bispen. Det var gardene Våge og Nora Velde som Kristoffer Sigurdsøn gjorde flere forsøk på å få tilbake til Avaldsnes prestegard. Det var en kamp som Abraham Engelbrektssøn fortsatte, da han ble sogneprest i 1607.
   Kirketienden var en avgift som skulle brukes til vedlikehold og drift av kirkebygg. På Avaldsnes så kirken mer ut som en ruin: ”Nu er den største part der aff forfalden” (A.P. Beyer 1567) og ”Chorit er allene ved Mact og hollis Tieniste udi (P.C. Friis 1608).
   Kirken på Avaldsnes var uvanlig stor til å være på landsbygda. Den var jo en kongskirke i middelalderen. Det var kostbart å holde slike store bygninger ved like utvendig. Slik står det å lese i Håkon Håkonssons saga om kongen: ”Han lot bygge en steinkirke på Avaldsnes, som er den fjerde største herredskirke i Norge.”

Rasmus Tordssøn 1553.
Han var prest i Avaldsnes til ca. 1557, men ble så forflyttet til embetet i Torvastad, av ukjent grunn. Han fikk ettermæle for å ha vært en uvanlig dyktig mann, uten at det er nærmere kjent hva han utførte. Rasmus Tordsssøn var også kannik i Stavanger, det vil si at han var blant de prestene som hadde å gjøre med domkapitlet.
   I 1563 var sognepresten på Hovland den største skatteyteren i Karmsund.

Hans Klingenberg d. ca 1560.
Av hans familie er det kjent at han var gift med Karen (eller Karine). Presteparet skal ha hatt tre barn:
1 Laurits, som ble skriver og borgermester i Bergen.
2 Anna. Hun skal ha hatt en datter gift i Bergen.
3 En datter, gift med en som hadde navnet Svein.
   Hans Klingenberg er den første prestenpå Avaldsnes etter reformasjonen. ”Han havde gjort tjeneste som vicepastor i Karmsund.”

Mikkel Schytt (Jyde) 1530-1532.
Han har trolig vært den siste presten på Avaldsnes med katolsk bakgrunn. Under de urolige årene omkring reformasjonen ble han fengslet. Hr. Mikkel støttet kong Kristian 2 og oppfordret til og med biskopen å gjøre opprør mot den nye læren til Luther. Mikkel Schytt kom ikke tilbake til Avaldsnes. Etter at han slapp ut fra fengslet skal han ha blitt prest på Lista.

Reformasjonen
Reformasjon betyr forandring av et bestående forhold. ”Reformasjonen” i bestemt form brukes for det brudd som Martin Luther (med Zwingli og Calvin) gjorde med romerkirken på 1500-tallet med å danne nye kirkesamfunn.
   Ved hjelp av tyske offiserer ble reformasjonen gjennomført i Danmark fra 1636. Året etterpå begynte reformasjons-prosessen i Norge ved hjelp av danske adelsmenn. De katolske biskopene ble arrestert og det norske riksrådet ble oppløst. Den makten biskopene hadde hatt over kirken ble overtatt av kongen.. Prestene fikk bo på gardene sine. Kongen skulle utnevne biskopene, men menighetene skulle selv få velge sine prester.
   ”Reformasjons-metoden var ille nok på papiret; men han vart verre i praksis, iminsto på Vestlandet og særleg på Avaldsnes”, skriver Lars Skadberg. Biskopen skulle ha inntektene av Avaldsnes prestekall, men lønnet en kapellan til å være prest for seg. Folket i Rogaland opplevde nok mer den brutale maktarrogansen fra danske myndigheters side enn fornyelse av kirken innenfra.

Hovedkilder:
Arnvid Lillehammer Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I. Stavanger 1991.
Lars Skadberg Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes. Haugesund 1950.
Svein Ivar Langhelle og Birger Lindanger (red.) Kongskyrkje ved Nordvegen. Aksdal 1999.