Tirsdag 17. Oktober 2017 - 03:49  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Åseterett

Retten til å sitja, å bu, på ein gard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_2 Personer >> Torfæus om den mytiske kong Nor
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Torfæus om den mytiske kong Nor

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_206
Skrevet av Aadne Utvik - 07.09.2014

Tormod Torfæus har skrevet mange kapitler der sagnkongen Nor er nevnt. Nor skal ha vært tippoldefar til kong Augvald på Avaldsnes. Nor ættet fra jotnen Fornljot, som er nevnt som ættefar til en rekke kongeætter.

 

I denne innledende artikkelen skal det kun siteres fra ett kapittel av Tormod Torfæus sin store norgeshistorie. Det er en oversetterbragd at hans historieverk nå er blitt oversatt til norsk. Fire store bind er gitt ut på Eide forlag AS fra 2008 til 2010. Tittelen er Norges Historie med professor Torgrim Titlestad som redaktør.
   Det er ikke enkelt å holde rede på de mange uvanlige navnene. Det blir derfor listet opp noen slektsforhold og noen nettartikler ved Nord-Karmøy Historielag.

 

Kong Augvalds ættefedre: Nor -> Gard -> Rugalv -> Ragnvald -> Augvald.

Augvaldsætta: Augvald -> Josur -> Hjør -> Hjørleiv -> Halv -> Hjør -> Geirmund.

(Pil etter navn betyr ”far til”).

Sitater og kart fra norgeshistorien til Tormod Torfæus:   
#86_5_206 Torfæus om den mytiske kong Nor.
#86_5_205 Torfæus om kong Augvalds ætt.
#86_5_203 Torfæus om kong Augvald.
#86_5_207 Torfæus om Hjør Josurson og Hjørleiv den kvinnegale.
#86_5_208 Torfæus om ”vikingkongen” Halv.
#86_5_209 Torfæus om Hjør Halvson og Geirmund Heljarskinn.
#86_5_204 Torfæus om Avaldsnes.
Artiklene kan med fordel leses i denne tidsrekkefølgen.

Om Tormod Torfæus:
#86_5_202 Tormod Torfæus.
#86_5_105 Tormod Torfæus og Avaldsnes.

Bind I
Fra kapittel 19, del 1 bok 3 OM FORNLJOT OG HANS ETTERKOMMERE HELT NED TIL NOR

Blant de første innbyggerne var det en annen slekt av dødelige, som var egnet til å gi Norge fremgang. Dette blir oss fortalt i Hvordan Norge ble bebygd, som står i Flatøyboka s. 8, og står også et annet sted i samme bok, s. 110. En stor del av dette finnes også i noen gamle fragmenter, som er skrevet lenge før. Jeg setter opp beskrivelsen fra Hvordan Norge ble bebygd slik, uten å endre innholdet.
  
Her skal jeg fortelle om hvordan Norge i førstningen ble bygd, og hvordan kongeslekter har oppstått både der og i andre land, og hvordan de (slik ordene høres ut, vil det også si hvorfor kongeslektene) heter skjoldunger, budlunger, bragninger, ødlinger, volsunger eller nivlunger, som kongeslektene kommer fra.

Det var en mann som het Fornljot. Han hadde tre sønner. Den første het Le, den andre Loge, den tredje Kåre. Den første rådde for vindene, mens Loge rådde for ilden og Kåre for sjøen. Kåre var far til Jøkul, Jøkul var far til kong Snæ. Kong Snæ hadde sønnen Torre og døtrene Fonn, Driva og Mjøll. Torre var en ansett konge og hersket over Gotland, Kvenland og Finnland. Til ham ofret kvenene for at han skulle frembringe snø, slik at det ble godt skiføre. Det var noe de satte pris på. Dette offeret skulle holdes midtvinters, og derav oppstod navnet Torremåneden. Torre hadde tre barn. Sønnene var Nor og Gor og datteren Goe. Hun ble røvet i hemmelighet, og Torre ofret til gudene sine i måneden etter den som var viet til den høytidelige ofringsseremonien. Den måneden som da begynte, ble kalt Goe. Nor og Goe drog for å lete etter søsteren.

Nor holdt et stort slag vest for fjellet Kjølen, og der falt kongene Ve og Vei, Hunding og Heming, og han underla seg hele området helt til sjøen. Deretter møtte brødrene (Nor og Gor) hverandre i den fjorden som nå kalles Norafjord, det vil si ”Nors fjord”. Derfra drog Nor oppover fjellet Kjølen til det stedet som kalles Ulvemoar, og drog over Øystridalir (Østerdalen), eller de østlige dalene, og kom til Vermland. Han fulgte den sjøen som heter Väneren, og drog derfra til havet. Alt land som lå vest for denne grensen, la Nor under seg. Dette landet kalles nå Norge.

Tegning av Dag Frognes etter utkast av Torgrim Titlestad.
Midtvinters kom de til Hedemarken. Der var det en konge som het Rolv i Berget. Han var sønn av jotnen Svade fra Dovre i nord. Hans mor var Åshild, en datter av kong Øystein som lenge hadde hersket over Hedemarken. Rolv i Berget hadde røvet Goe og giftet seg med henne. Da hun fikk høre om at hennes bror Nor var kommet, drog hun til ham i følge med ektemannen. Rolv overgav seg og underkastet seg Nors makt. Deretter ble Nor mottatt i gjestebud hos sin svoger og giftet seg med Hodd, datteren til giganten Svade. Siden drog Nor vestover til sjøen, og da traff han sin bror Gor. Han var kommet dit fra nordsjøen (det døde ishavet) og hadde på den reisen underlagt seg alle øyer, både bygde og ubygde. Deretter delte de riket. Til Nors rike gikk alt fastland fra Jotunheimene i nord helt til Alvheimene i sør. Det heter nå Norge. Men til Gors rike skulle alle øyene gå som lå på babords side av skipet Ellide når det seilte fra nord.

Dette har jeg lagt fram slik det står i begynnelsen av Hvordan Norge ble bebygd, som finnes i Flatøyboka. Det som står om sønnene og deres etterkommere, skal jeg komme tilbake til. Her bør jeg i farten likevel bemerke Jonas Ramus’ oppfatning når det gjelder øya Gorsa i Romsdalen, i dag kalt Gossen på folkemunne. Han mener at denne øya, som skiller seg ut på grunn av mange gravhauger og giganters byggverk, er oppkalt etter Gor.

Andre kapitler som også handler om Nor:
20 Flatøybokas beretning om disse.

21 De følgende kapitlene dreier seg om å forklare disse. (Underforstått disse beretningene som er nevnt i forrige kapittel.)

22 Om tiden da Fornljot og Nor levde, samt argumentene for å plassere Nor i tiden før Kristus ble menneske, samtidig med Odin, og Fornljot før begge.

23 Om argumentene som strider imot det som er forelagt, om feilaktige genealogier og om den sanne, eller sannhetsnære, tidsalderen for Fornljot og Nor, som er fremkommet gjennom sammenstilling av samtidige hendelser.

25 Om grensene for Nors landområde. Hvor Gandvik, Hundland, Bjarmeland, Elivågene, Jotunheimene, samt det dumbiske hav og Risaland ligger, blir undersøkt.