Søndag 14. August 2022 - 17:55 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Gard Mest brukt om matrikkelgard, men nokre gonger òg nytta om eit bruk. Se hele oversikten her.![]() |
Om gardsbruk og slektDet har alltid vært viktig for bondefamilier å kunne la slektninger føre bruket videre. Derfor har det også vært viktig å kjenne sin slektstilknytning. Ulike typer brudd i brukerlister har ofte truet bondeslekter. Garden Utvik brukes som eksempel.
Omkring 1300 var kirken eiere av over halvparten av jordbruksarealet i Norge. Etter Svartedauden i 1350-årene ble det mangel på folk til å opprettholde vanlig matproduksjon. Mange bruk skiftet eiere og noen bruk ble lagt øde. Slik har det nok også vært på gardene på Nord-Karmøy. Først på 1600-tallet kjenner vi gardbrukerslekter, som selveiere, leilendinger og husmenn. Klyngetunet Et tradisjonelt vestlandsk gardstun med mange bruk blir kalt klyngetun. Eksempler på slike tun ser vi ennå rester av på Nedre Hauge og Vikshåland. På Skeie er det laget en modell over de mange bygningene før utskiftingen #83_4_303. Et rekonstruert kart fra Stange viser tre tun. Nordvest for Nigard fins bevart navnet ”Tonngaren” (Tungarden). Det kan bety at der var stedet for de eldste tunet på Stange (Stongo). Utskifting ![]() Luftfoto fra Utvik i 1960-årene viser hvor klyngetunet lå før utskiftingen. Kun ei lita løe er tilbake og skimtes bak den store driftsbygningen. Klyngetunene ble etter hvert oppløst og nye bygninger ble reist mer sentralt i den nye bruket. På Utvik foregikk utskiftingen (jordskifte) så tidlig som i årene 1872-73 #85_4_101. Det er ikke funnet kart fra den utskiftingen. Bruker/eierliste for Utvik
Fremmefolk kommer til gards Etter Hans Jakobsen (sønn nr 2 til Jakob og Inger) finner vi at andre driver og eier bruk på Utvik. Det er blitt enkesete. Karen Marie Garmann Schanche heter presteenken. Hun bor sammen med to døtre i et staselig hus sør for klyngetunet. Fra 1806 heter brukseieren Meinert Carsten Pieters (Petersen) fra Skudeneshavn, gift med Marie Charlotte von Lowzow Geelmuyden. Deres sønnedatter Valentine Marie Charlotte ble gift med Axel Christian Kielland fra Stavanger. Han var den nye eiere fram til 1890. Dette er svært fremmedartede navn i det tradisjonelle bondesamfunnet. Folk hadde ord for så mye, som ”Stort ska de vara om så halva revå henge ute” (FrØ).Vi vet ikke hvorfor Hans Jakobsen Utvik har – eller måtte - selge til fremmedfolk. Kanskje ”slengte folk med kjeften” og mumlet ”Itte ein samlar kjem det ein øyar” (FrØ). Fra 1893 møter vi navnet Knud Knudsen Haavig og kona Martha Eliasdtr. fra Våge på samme bruket (kjent som bnr 5). I artikkelen i Ætt og Heim 1973 viser Stamtavle: Inngifte Haavik – Utvik at det siden sitter slektninger etter inngifte på alle bruk på Utvik. Ringen er sluttet fra 1600-tallet med søskenbarn, tremenninger og firmenninger som eiere på 2000-tallet. Bare én odelsgutt igjen på garden I 1870 er Aadne Aadnesen blitt myndig og kan formelt overta sin gardspart av Utvik. Han hadde en gift søster Mangela, som døde alt i 1864. To andre søstre var døde før de hadde fylt året. Det er Aadnes svoger John Kristian Salomonsen, som formelt og praktisk, har styrt odelsguttens eiendom i noen år. Aadne bygger hus på det som blir bnr 1. Han gifter seg med Thala Sofie Baardsdtr. fra Skeisvold og paret venter snart en arving. Men både mor og barn dør under fødselen. Så er bonden blitt enkemann – uten arving til det nye bruket. Aadnes farbror Baard (”Gamle-Baard”) har drevet resten av bruket i klyngetunet. Det er sønnen Baard som arver. Han ble kalt ”Litle-Baard” og er Aadnes doble søskenbarn. Litle-Baard giftet seg to ganger, men får han ingen livsarvinger. Det kan altså se ut som Holger-ætta kommer til å dø ut som gardsbrukere på Utvik. Men vi skjønner jo at slik gikk det jo ikke…. Eier/brukerliste for bnr 1
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||