Tirsdag 17. Oktober 2017 - 03:53  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bol

Bustad på gard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Om gardsbruk og slekt

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_3_203
Skrevet av Aadne Utvik - 11.06.2014

Det har alltid vært viktig for bondefamilier å kunne la slektninger føre bruket videre. Derfor har det også vært viktig å kjenne sin slektstilknytning. Ulike typer brudd i brukerlister har ofte truet bondeslekter. Garden Utvik brukes som eksempel.

 

Omkring 1300 var kirken eiere av over halvparten av jordbruksarealet i Norge. Etter Svartedauden i 1350-årene ble det mangel på folk til å opprettholde vanlig matproduksjon. Mange bruk skiftet eiere og noen bruk ble lagt øde. Slik har det nok også vært på gardene på Nord-Karmøy. Først på 1600-tallet kjenner vi gardbrukerslekter, som selveiere, leilendinger og husmenn.
   Selv om de skriftlige kildene er mangelfulle vet vi at en Holger Kristoffersen hadde bruk på Uvik fra 1614. Siden den gang har hans slekt blitt boende på samme sted i 400 år. Bånd til andre bondefamilier kan ha vært viktig for å bevare

Faksimile fra Bygdebok for Karmøy. Torvastad. (1979).
stedstilknytning og stabilitet for familiene. Noen ”kritiske hendelser” kan illustrere dette.

Klyngetunet
Et tradisjonelt vestlandsk gardstun med mange bruk blir kalt klyngetun. Eksempler på slike tun ser vi ennå rester av på Nedre Hauge og Vikshåland. På Skeie er det laget en modell over de mange bygningene før utskiftingen #83_4_303. Et rekonstruert kart fra Stange viser tre tun. Nordvest for Nigard fins bevart navnet ”Tonngaren” (Tungarden). Det kan bety at der var stedet for de eldste tunet på Stange (Stongo).

Utskifting
Luftfoto fra Utvik i 1960-årene viser hvor klyngetunet lå før utskiftingen. Kun ei lita løe er tilbake og skimtes bak den store driftsbygningen.
De som bodde i klyngetunene hadde jordteigene sine ulike steder. Dette ble kalt teigblanding. Slik organisering av eiendom var upraktisk da mer moderne redskaper, særlig jernplogen, kom i bruk på 1800-tallet. Stortinget vedtok derfor en egen lov om jordskifte i 1857. Teigblandingen ble dermed omgjort til enheter, der ulike teiger ble samlet til gardsbruk.
   Klyngetunene ble etter hvert oppløst og nye bygninger ble reist mer sentralt i den nye bruket. På Utvik foregikk utskiftingen (jordskifte) så tidlig som i årene 1872-73 #85_4_101. Det er ikke funnet kart fra den utskiftingen.

Bruker/eierliste for Utvik

Navn på brukere/eiere   Tid  www.n-kh.no 
Holger Kristoffersen 1614-1649 (bruk A) #85_3_401
Kristoffer Holgersen 1643-1676 (bruk B) #85_3_411
Ola Kristoffersen 1663-1695 (bruk A) #85_6_103
Jakob Olsen 1701-1729 (bruk A/B) #85_3_202
Knut Jakobsen 1729-1772 (bnr 1) #85_3_202
Baard Knutsen 1772-1799 #84_3_301
Hans Knut Baardsen 1810 -1841 #85_3_303
Aadne Hans-Knutsen 1841-1862 #85_5_402
Jon Kristian Salomonsen    1862 -1870 #85_5_306
Aadne Aadnesen 1870 - #85_4_101


Brukerlista
fram til og med 1800-tallet er satt opp etter Arnvid Lillehammer Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I (1991).

Garden og navnet
Stedsnavn og familienavn har blitt skrevet på så ulike vis gjennom tidene. Skriftspråket i Norge var jo dansk i mange hundre år.
   Gnr 85 Utvik (fra 1965) har hatt en sentral geografisk plassering mellom kongsgarden og prestegarden på Avaldsnes og storgarden Bø. Så lenge vi kjenner til har Utvik vært bondegods. Det betyr at den ikke har tilhørt ”kronen” eller ”staten”, slik som prestegarden. Den har heller ikke vært benefisert gods, dvs en eiendom som har vært knyttet til et embete.
   Fra de eldste tider har trolig navnet blitt uttalt ”Uvik” #85_2_201. Hva navnet betyr er det ikke enighet om blant navneforskere. Skrivemåten var Uvig (med variasjoner) på 1600-tallet. Omkring 1700 skjedde det en endring i skriftlige kilder, slik at gardsnavnet fram til omkring 1900 ble skrevet Udvig. Slektningene etter Aadne Aadnesen (f 1850) og Anna Oline (f 1860) har alle brukt skriveformen Utvik.

Kritiske hendelser
En brukerliste gjennom 300 år i samme familie er ikke vanlig på en gard på våre kanter. Bak navn og årstall kan det skjule seg dramatiske kriser for bondefamilier. Overdragelse til nære slektninger lyktes ikke alltid. Årsakene var mange. Stor barnedødelighet og mye sykdom forklarer mange tragedier. Tre eksempler fra Holger-ætta viser situasjoner som mange slekter vil kjenne igjen.

Han Ola på Uvik har kun ei datter
Vi er i slutten av 1600-tallet. På garden har Ola datteren Inger fra 2. ekteskap. Om det har vært flere barn vet vi ikke. Inger ble født omkring 1680 og er ”i gifteferdig alder” omkring år 1700.
   Olas halvbror Holger (f. ca 1664) bruker halve garden. Holger har ei datter og sønnen Gudmund. Det eneste vi kan finne ut av dokumenter er at odelsgutten Gudmund har reist til den store sjøfartsnasjonen Holland og fått seg arbeid der. Han vender kanskje aldri tilbake til Norge og Utvik.
   Det synes som Inger Olsdatter er den eneste igjen av Holger-ætta på Utvik til å føre slekta videre. Men som det ble sagt i ordtaket ”Rike manns døtre å fattigmanns stutar står kje lenje i fars gar” (etter Fridtjof Øvrebø Ordtøke frå Karmøy). Så gifter Inger seg med sin fars tremenning Jakob Olsen fra

Faksimile fra Ætt og Heim 1973.
Vikingstad. De blir et driftig par og får mange barn. Stamtavle: Inngifte de 4 første ledd viser at familien på Utvik på den måten blir knyttet til slektninger med sterke familiebånd, slike som lensmann Anders Hansen i Nigard på Stange. Det kunne være en god støtte å ha om det skulle røyne på. Som det het i ordtaket ”De e kje farlig for den så har bispen te mobro” (FrØ).

Fremmefolk kommer til gards
Etter Hans Jakobsen (sønn nr 2 til Jakob og Inger) finner vi at andre driver og eier bruk på Utvik. Det er blitt enkesete. Karen Marie Garmann Schanche heter presteenken. Hun bor sammen med to døtre i et staselig hus sør for klyngetunet.
   Fra 1806 heter brukseieren Meinert Carsten Pieters (Petersen) fra Skudeneshavn, gift med Marie Charlotte von Lowzow Geelmuyden. Deres sønnedatter Valentine Marie Charlotte ble gift med Axel Christian Kielland fra Stavanger. Han var den nye eiere fram til 1890.
   Dette er svært fremmedartede navn i det tradisjonelle bondesamfunnet. Folk hadde ord for så mye, som ”Stort ska de vara om så halva revå henge ute” (FrØ).Vi vet ikke hvorfor Hans Jakobsen Utvik har – eller måtte - selge til fremmedfolk. Kanskje ”slengte folk med kjeften” og mumlet ”Itte ein samlar kjem det ein øyar” (FrØ).
   Fra 1893 møter vi navnet Knud Knudsen Haavig og kona Martha Eliasdtr. fra Våge på samme bruket (kjent som bnr 5). I artikkelen i Ætt og Heim 1973 viser Stamtavle: Inngifte Haavik – Utvik at det siden sitter slektninger etter inngifte på alle bruk på Utvik. Ringen er sluttet fra 1600-tallet med søskenbarn, tremenninger og firmenninger som eiere på 2000-tallet.

Bare én odelsgutt igjen på garden
I 1870 er Aadne Aadnesen blitt myndig og kan formelt overta sin gardspart av Utvik. Han hadde en gift søster Mangela, som døde alt i 1864. To andre søstre var døde før de hadde fylt året. Det er Aadnes svoger John Kristian Salomonsen, som formelt og praktisk, har styrt odelsguttens eiendom i noen år.
   Aadne bygger hus på det som blir bnr 1. Han gifter seg med Thala Sofie Baardsdtr. fra Skeisvold og paret venter snart en arving. Men både mor og barn dør under fødselen. Så er bonden blitt enkemann – uten arving til det nye bruket.
   Aadnes farbror Baard (”Gamle-Baard”) har drevet resten av bruket i klyngetunet. Det er sønnen Baard som arver. Han ble kalt ”Litle-Baard” og er Aadnes doble søskenbarn. Litle-Baard giftet seg to ganger, men får han ingen livsarvinger. Det kan altså se ut som Holger-ætta kommer til å dø ut som gardsbrukere på Utvik. Men vi skjønner jo at slik gikk det jo ikke….

Eier/brukerliste for bnr 1

Aadne Aadnesen            - 1909 #85_4_101  
Aadne Utvik 1909 - 1932 #85_6_401
Cecilie Utvik 1932 - 1940 #85_3_301
Arne Utvik 1940 - 1974 #85_6_302
Aadne Utvik 1974 - 2007 #85_7_401
Frode Kolderup Utvik    2007 - #85_3_203