• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Om gardsbruk og slekt

Det har alltid vært viktig for bondefamilier å kunne la slektninger føre bruket videre. Derfor har det også vært viktig å kjenne sin slektstilknytning. Ulike typer brudd i brukerlister har ofte truet bondeslekter. Garden Utvik brukes som eksempel.

Omkring 1300 var kirken eiere av over halvparten av jordbruksarealet i Norge. Etter Svartedauden i 1350-årene ble det mangel på folk til å opprettholde vanlig matproduksjon. Mange bruk skiftet eiere og noen bruk ble lagt øde. Slik har det nok også vært på gardene på Nord-Karmøy. Først på 1600-tallet kjenner vi gardbrukerslekter, som selveiere, leilendinger og husmenn.
   Selv om de skriftlige kildene er mangelfulle vet vi at en Holger Kristoffersen hadde bruk på Uvik fra 1614. Siden den gang har hans slekt blitt boende på samme sted i 400 år. Bånd til andre bondefamilier kan ha vært viktig for å bevare

Faksimile fra Bygdebok for Karmøy. Torvastad. (1979).

Luftfoto fra Utvik i 1960-årene viser hvor klyngetunet lå før utskiftingen. Kun ei lita løe er tilbake og skimtes bak den store driftsbygningen.

Brukerlista fram til og med 1800-tallet er satt opp etter Arnvid Lillehammer Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I (1991).

Garden og navnet
Stedsnavn og familienavn har blitt skrevet på så ulike vis gjennom tidene. Skriftspråket i Norge var jo dansk i mange hundre år.
   Gnr 85 Utvik (fra 1965) har hatt en sentral geografisk plassering mellom kongsgarden og prestegarden på Avaldsnes og storgarden Bø. Så lenge vi kjenner til har Utvik vært bondegods. Det betyr at den ikke har tilhørt ”kronen” eller ”staten”, slik som prestegarden. Den har heller ikke vært benefisert gods, dvs en eiendom som har vært knyttet til et embete.
   Fra de eldste tider har trolig navnet blitt uttalt ”Uvik” #85_2_201. Hva navnet betyr er det ikke enighet om blant navneforskere. Skrivemåten var Uvig (med variasjoner) på 1600-tallet. Omkring 1700 skjedde det en endring i skriftlige kilder, slik at gardsnavnet fram til omkring 1900 ble skrevet Udvig. Slektningene etter Aadne Aadnesen (f 1850) og Anna Oline (f 1860) har alle brukt skriveformen Utvik.

Kritiske hendelser
En brukerliste gjennom 300 år i samme familie er ikke vanlig på en gard på våre kanter. Bak navn og årstall kan det skjule seg dramatiske kriser for bondefamilier. Overdragelse til nære slektninger lyktes ikke alltid. Årsakene var mange. Stor barnedødelighet og mye sykdom forklarer mange tragedier. Tre eksempler fra Holger-ætta viser situasjoner som mange slekter vil kjenne igjen.

Han Ola på Uvik har kun ei datter
Vi er i slutten av 1600-tallet. På garden har Ola datteren Inger fra 2. ekteskap. Om det har vært flere barn vet vi ikke. Inger ble født omkring 1680 og er ”i gifteferdig alder” omkring år 1700.
   Olas halvbror Holger (f. ca 1664) bruker halve garden. Holger har ei datter og sønnen Gudmund. Det eneste vi kan finne ut av dokumenter er at odelsgutten Gudmund har reist til den store sjøfartsnasjonen Holland og fått seg arbeid der. Han vender kanskje aldri tilbake til Norge og Utvik.
   Det synes som Inger Olsdatter er den eneste igjen av Holger-ætta på Utvik til å føre slekta videre. Men som det ble sagt i ordtaket ”Rike manns døtre å fattigmanns stutar står kje lenje i fars gar” (etter Fridtjof Øvrebø Ordtøke frå Karmøy). Så gifter Inger seg med sin fars tremenning Jakob Olsen fra

Faksimile fra Ætt og Heim 1973.