Søndag 20. August 2017 - 17:36  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bygselmann

Jordleigar, eller den som har rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Stamtre

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_3_411
Skrevet av Aadne Utvik - 09.06.2014

Slektsgranskere synliggjør slektssammenhenger på ulike måter. Om navn på forfedrene blir satt inn som del av et tre, kan alle lett fatte utviklingen til en slekt. Her vises et mer profesjonelt og et enkelt, lokalt eksempel.

 

I boka Ættegransking av Cato Krag-Rønne (Grøndahl, Oslo 1943) finner vi et stamtre over slekten Ramm. Det er svært detaljert og må helst leses i stort format. Nederst på stammen kan vi lese årstallet 1450. Den ytre halvsirkelen viser ”et friskt bladverk” og året 1900. Stamtre eller slektstre er en bildeskapende måte å framstille sammenhengene på for egen slekt.

Et lokalt eksempel
Fra garden Utvik er det laget et stamtre med røtter, stamme, greiner og fargerikt bladverk. Vi leser at Holger og Asseline danner begynnelsen på røttene, som når helt ned til 1500-tallet #85_3_201.
   Løvverket utgjør 8 søsken med stor etterslekt. Da er vi kommet til1900-tallet #85_3_310. Dette slektstreet viser at ”stammen” utgjør samme familiesamme sted fra begynnelsen av 1600-tallet #85_3_203. Det blir i hele 400 år!
   Noen sidegreiner er tatt med, som for eksempel Lindøe-familien på Våge #84_3_301.

Kildebruk
Vi legger merke til at Christopher Holgersen på Uvik på 1600-tallet danner et solid fundament på stammen. I Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I (1991) har Arnvid Lillehammer skrevet:
   ”Kristoffer ser ut til å ha tatt over 3 vetter korn, dvs. ikring ein tredjepart av Utvik, i 1643. Han brukte så garden saman med far sin i mange år, men dreiv heile Utvik aleine nokre år til sonen Ola fekk koma inn på ein part i 1660-åra. Så dreiv han og Ola garden saman ei tid, men Kristoffer var eigar av heile, det var 2 ½ pund korn landskyld.”

Det er enkelt å bruke Bygdebok for Karmøy for å lage ditt eget stamtre!