Mandag 18. Desember 2017 - 19:41  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Landdrott

Jordeigar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 6_4 Industri og håndverk >> Prosjektet Karmsund Fiskeindustri A/S
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Prosjektet Karmsund Fiskeindustri A/S

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_6_404
Skrevet av Aadne Utvik - 21.05.2014

Omkring 1992 oppsto planer om å bygge ut en ny fiskerihavn i Karmsundet. I starten ble det et samarbeid mellom Aakrehavn Sildoljefabrikk A/S og Karmøy Næringsråd. Fra motstand ble kommune og politikere etter hvert medspillere. Fra slutten av 1993 kom sivilingeniør Petter Johan Rasmussen til å bli en sentral aktør i prosessen.

 

Det ville bli en svært kostbar utbygging av en helt ny havn. I pressen kunne man lese at hele prosjektet ville koste 122 millioner. Det ble laget en prosjektbeskrivelse, der antatt kapitalbehov ble tallfestet slik:
Anleggsinvestering 80 millioner kroner, finansieringsbehov til drift/varelager 40 millioner og egenkapital 40 millioner. En stor andel måtte finansieres ved lån #910_6_405.
Petter J. Rasmussen kan fortelle mer om hvordan det krevende arbeidet foregikk.

Politisk interesse for ny industrihavn
Leif Malvin Knutsen (KrF) overtok i 1993 som ordfører i Karmøy etter Gunnar Mosbron (A). Med Knutsen i den politiske ledelsen kom en helt ny politisk interesse inn for havneutbygging i Karmsundet. 14. desember 1993 gjorde kommunestyret med 40 mot 21 stemmer dette vedtaket:

  1. Karmøy kommunestyre er kjent med forliggende henvendelse av 12. november 1993 fra prosjektgruppen Karmsund Fiskeindustri (KFI) om kommunal medvirkning ved etablering av området.
  2. Karmøy kommunestyre ser positivt på at det forsøkes etablert fiskemelfabrikk i Husøyområdet, og vil være innstilt på å gå inn med betydelig beløp for å sikre utbyggingen dersom private investorer sikrer totalfinansieringen av investeringsprosjektet.
  3. Karmøy kommunestyre vil invitere Haugesund kommune, Nord-Rogaland Rådet og Karmsund Interkommunale Havnevesen til samarbeid om finansiering av den offentlige delen av prosjektet.
  4. Dersom det viser seg å være teknisk og økonomisk grunnlag for etablering av en fiskemelfabrikk på Husøy, vil Karmøy kommunestyre revurdere fiskerihavnplanen og gi Husøyområdet nødvendig prioritet.
  5. Karmøy kommunestyre forutsetter at prosjektgruppen holder kommunen løpende orientert og framlegger forslag til et konkret forprosjekt om finansiering innen 30/6-94.” 


Prosjektet

Faksimile fra Haugesunds Avis 7. januar 1994. Prosjektgruppen er fra venstre på bildet Øyvind Rønnevik, Kjell Netland, Petter J. Rasmussen og Tinney Rasmussen.
Dermed var den politiske delen av prosjektet på plass og arbeidet kunne fortsette for fullt.
   Det var disponent Tinney Rasmussen som ga meg i oppdrag å utarbeide et forprosjekt for en ny plassering av Aakrehavn Sildoljefabrikk #910_6_403.
   Et dokument var ferdig til utsendelse første uka i januar 1994. Dette var bare tre uker etter det viktige vedtaket i kommunestyret. Et sammendrag av prosjektet er datert 3. januar 1994 #910_6_405.
   Formelt var oppdragsgiverne Aakrehavn Sildoljefabrikk A/S med støtte fra Karmøy Næringsråd og Haugesund Næringsforum. En stor utfordring var å hente inn tilstrekkelig kapital. I prosjektbeskrivelsen ble det også inntatt skjema og intensjonserklæring for å delta med egenkapital i stiftelse av Karmsund Fiskeindustri A/S. 

Ut og skaffe kapital
Som daglig leder av det nystiftede selskapet Karmsund Fiskeindustri A/S (KFI) var det også min oppgave å skaffe penger til å gjennomføre prosjektets første fase. Hele våren 1994 gikk til den oppgaven.
   Det var sikret 8 millioner, men behovet var i første omgang 13 millioner kroner lokal kapital. Situasjonen i næringslivet på den tid var at det var nedgangstider. Hydro Invest ble lagt ned fra 1988. Der var det ingenting å hente og det var stor arbeidsledighet i distriktet.
   Fiskebåtreder Kristian Eidesvik på Bømlo kunne være en interessant investor. Tinney og jeg traff ham tilfeldig på flyplassen. Han måtte vi bli kjent med. Vi fikk gjort avtale om en samtale med Eidesvik på hans rederikontor på Bømlo. Da planene om den nye fiskerihavna var lagt fram sa Kristian: ”No lyt me ha fatt i han som har mest pengar nett no. Det er han Johannes. Eg skal ringja han.”
   Det var allerede klart at Eidesvik kunne stille med 4 millioner og skipsreder Solstad i Skudeneshavn med 1 million. Telefonsamtalen kan ha forgått omtrent slik:
”Du Johannes, me manglar enno 6 millionar. Hvis du går opp frå 1 til 4, så skal eg gå opp frå 4 til 7. Eg har ikkje fullmakt, men eg tek sjansen.” Og Johannes skal ha svart: ”Fire millioner er jo ikkje møkje penger det. Det er jo ’kje meir enn et ’fire fighting’-anlegg. Eg blir med.”
   Og slik ble åtte millioner til fjorten. (Et slikt anlegg var vannkanoner på supplybåt, altså for brannslukning).
   Vi hadde møter i Oslo med SND (Statens nærings- og distriktsutviklings fond). Der ble det først gitt avslag om støtte og lån. SND mente det var for lav lokal deltakelse. Men etter ny informasjon snudde SND. Prosjektet fikk 13 millioner i egenkapitaldeltakelse og 50 millioner i lån. Da var aksjekapitalen sikret. Den 3. oktober 1994 var prosjektet fulltegnet. 
Jeg husker godt datoen, avslutter Petter, fordi det er min egen fødselsdag.

Noen refleksjoner
Petter Johan Rasmussen har gjort seg noen refleksjoner om hvordan det var å jobbe med et så vanskelig prosjekt som fiskerihavna. Han var overbevist om at prosjektet var en god forretningsidé. Men for å kunne selge idéen, måtte prosjektet sannsynliggjøres å være lønnsomt. Det krevde tillitsvekkende analyser og dokumentasjon for å sikre tilstrekkelig kapital.
   Og så var det ”ildsjeleffekten” knyttet til prosjektet. Den har Petter formulert slik:
”Sentrale representanter for prosjektet må virkelig kommittere seg med stor utholdenhet og legge sin sjel i det. De må også stille opp som investorer.”
   Uten dette ville prosjektet neppe kunnet la seg realisere, er Petters vurdering. (Ordboka forklarer ”kommittere” som ”overdra verv, gi fullmakt”).

Anleggsarbeidet i gang
Veien til Husøy og Melandsholmen ble bygget sommeren 1995 av firma Vassbakk og Stol. Arbeidet burde være gjort ferdig på tre måneder. Kjell Netland husker at Paul Stol sa han kunne påta seg oppdraget, men da måtte ha dispensasjon fra overtidsbestemmelsene. Han søkte - og satte i gang med gravemaskiner og lastebiler.
   I tillegg til selve finansieringen av fiskemelfabrikkanlegget, ble det dannet et eget selskap som reiste bygninger for utleie til fiskemelselskapet. Og store kaianlegg ble bygget i samarbeid med Karmsund Havnevesen.
   I 1995 kunne kommunen, havnevesenet og sildoljefabrikken invitere til høytidelig åpning av Karmsund fiskerihavn. Det var en stor dag!

Mange ulike bedrifter
Sauebonden Kell Netland på besøk på Husøy i 2014. Det er to tiår etter at prosjektet om ny fiskerihavn tok form.
Allerede i 2008 var det blitt 1.500 arbeidsplasser og om lag 50 bedrifter i det som engang var noen små øyer og holmer. I Haugesunds Avis 2. september 2008 finner vi denne beskrivelsen:
”Det har vore ein suksess, mykje meir enn det vi som gjekk i bresjen kunne håpa på. Årsaken er at ingen har gjort alt, men mange litt, seier Kjell Netland, leiar i Karmøy Næringsråd. Han var ein av pådrivarane for næringsparken ved Karmsund Trafikkhavn (Husøy/Veldeøyane), som ligg i Karmøy kommune.
- Det har vore eit samspel med kommunen, men det har og vore ein hard kamp. Å få fiskemjølfabrikken hit var ein nøkkel for å få det til, meiner Netland.”

Et stort havneområde
Fra en idé i 1992 er Husøy-området blitt en viktig del av Karmsund interkommunale havnevesen.. Havnevesenet er en fellesorganisasjon for havnedrift i kommunene Haugesund, Karmøy, Bømlo, Bokn, Sveio og Tysvær. Havnene har fem satsingsområder, der Husøy er et framtidig tyngdepunkt. Killingøy er øremerket for offshoreaktivitet, Garpeskjærskaien for passasjer-trafikk, Rubbestadneset for industri/næring. Kopervik er vente- og servicehavn og Husøy godshavn.
”Et næringslivseventyr” er blitt fullført.

Andre artikler om samme emnet
#910_6_403 Behov for ny fiskerihavn.
#910_6_405 Prosjektbeskrivelse.
#910_1_301 Kart over Husøyområdet.
#79_5_402 Prisbevis.