Søndag 20. August 2017 - 09:54  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Spann

Gamal vekteining, brukt som mål for storleik på jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 6_4 Industri og håndverk >> Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_6_401
Skrevet av Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /var/www/web/wno146516/sider/artikkel.php on line 117 20.10.2013

 

Den første utbyggingen av elektrisitet i Avaldsnes og bygdene omkring fins omtalt i noen få publiserte artikler #910_6_402. Denne artikkelen gir mer detaljerte beskrivelser. Det ble en krevende prosess å finne organisatoriske, tekniske og økonomiske løsninger for bygdefolket i 1920-årene.

 

”Avaldsnes Elektrisitetsverk” har vært brukt som navn for det organet som ledet utbyggingen. Det er nå funnet et papir stemplet ”Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg”. Dette navnet vil derfor bli brukt som den offisielle betegnelsen., men i teksten blir det allikevel formen ”verk” bli nyttet.
   En viktig kilde til denne artikkelen har vært møteprotokoller fra 1919 til1932 med i alt 55 møter. Skriften har til dels vært vanskelig å tolke, så feil avskrift kan forekomme. Historien begynner med et lite utdrag av den omfangsrike møtevirksomheten som ”nemnda” hadde.

Det første møtet
Den 29. desember 1919 hadde Avaldsnes herredstyre møte og drøftet spørsmålet om å bygge elektrisitetsverk for bygda. Det ble valgt ei nemnd med Peder Skeie, H.O. Øfstegaard, Johannes Kolnes, Martin Vaage og Aadne Utvik.
   Nemnda hadde sitt første møte allerede to dager etterpå, på meieriet i Haugesund. Dette var sakslista:
”1. Valg paa formand. I den anledning blev vedtatt:
     a. Formanden blir at velge for et aar om gangen.
     b. Til formand blev valgt H.O. Øfstegaard.
2. Det blev besluttet at sende Aadne Utvik og Martin Vaage sør over Jæderen og undersøke forholdene der, hvor det i længere tid har været praktisert med elektrisitet paa landsbygden. De skal ingen dagpenge ha for turen, men kommunen skal derimot efter oppgave erstatte alle deres utgifter til reiser og kost.
3. I siste halvdel av møtet hadde vi tilstede ingeniør Balcken som utreder de forskjellige spørsmål vedkommende anlegget.
4. Møtet slutt.”
   Nemndas medlemmer skrev så under referatet. Ordfører Peder Skeies navn sto øverst. Han ble første gang valgt til ordfører i 1917. Da var han bare 29 år gammel #94_5_201. Nemnda på 4 mann avgjorde søknader og andre avgjørelser som måtte klareres underveis.

"Nemnda"
På forbausende kort tid fikk disse karene (som alle var kommunestyre-representanter) satt i sving stor aktivitet innen et fagområde de ikke hadde erfaring fra tidligere. Men nemnda hadde fått stor myndighet i elektrisitetsverkets daglige drift. De som ville ha installert i huset måtte søke om dette og bestille strøm.
   I starten fikk nemnda faglig bistand fra Kraftselskapet (Haugesundshalvøens & Karmøys Kraftselskap) bl.a. om hvor lavspentlinjer kunne bygges ut mest lønnsomt. Det måtte være solgt et visst antall kW i en trafokrets for å få strøm. Medlemmene i nemnda. hadde ikke noen kjennskap til ”elektrisitet”. Det ble harde forhandlinger ovenfor abonnenter og ved avståelse av mastegrunn. Ved forhandlinger bl.a. med A/s Vigsnes Kobberverk og Vormedal fabrikker ble det skrevet kontrakter så utførlig at man kan mistenke at nemnda har hatt både teknisk og juridisk hjelp til dette.Det hendte at det var intern uenighet mellom nemndas medlemmer. Da måtte herredstyret ta avgjørelsen.

Kontakt med Haugesund?
Det neste møte var allerede 6. januar 1920. Da forelå det tilbud fra en viss ingeniør Bonde, som tilbød ”sin assistanse”. Han kunne knytte kontakt med Haugesund by om levering av elektrisk kraft til Avaldsnes og de andre kommunene.
   Det ble imidlertid fattet et enstemmig vedtak om ikke å fravike tidligere planer ”da det findes utenom al sansynlighet at der skal kunne opnaas en fordelaktig kontragt med Haugesund.”

Rapport fra Jæren
Vaage og Utvik, som hadde vært på studietur, avga rapport. De må ha vært entusiastiske da de fortalte om hva de opplevde: ”Elektrisiteten hadde på Jæderen i løpet av 6-7 aar utviklet sig således at folk nu praktisk talt fant den at være u-undværlig.”
   Elektrisk strøm ble brukt på hver eneste gård. Eksempler på bruksområder: Motordrift av treskemaskiner, gruvekverner, separatorer, neperaspere, kjerner, slipesteiner, kjøttkverner, vaskemaskiner og pumper. Strømmen ble også brukt til koking og delvis også til oppvarming. Et høydepunkt må ha vært da de kunne fortelle at ”Husmødre fant i det hele at de heller vilde unnvære tjenestepiken end elektrisiteten. Ikke og forglemme lyset, også til varme endatil man har torvmyrer på eiendommen.

Kraftbehovet i Avaldsnes herred

Nemnda arbeidde raskt. På møtet 17. januar ble det lagt fram en oversikt over hvor mange kilowatt (kW) det ble antatt at det var behov for i de ulike kretsene:

 

Håvik krets til husbruk 28  Kirkebygden og Kvalevaag til husbruk 120
- ” - , til forbruksdrift 85 - ” - , til fabrikkmessig drift 30
Viksnes krets til husbrug 23 Til sammen 286 kW
   
Førrebygden, til husbrug 33 Kolnes og Thuestad til husbrug 18
- ” - , til fabrikdrift 10

 Til sammen 61 kW


Denne tabellen viste et antatt kraftbehov til 347 kW.

Det ble flere møter med Haugesundshalvøens & Karmøys Kraftselskap om utbyggingen av linjenettet og om hvor mye av kommunen som skulle bygges ut med elektrisitet, og om prisen på krafta. Linjenett til Kvalavåg og langs Førresfjorden ville bli kostbart, og det ble antatt at utbyggingen der ville bli utsatt i mange år. Everket måtte forplikte seg til å ta ut 300 kW.

Kostnader ved utbyggingen
Det viste seg snart at avståelse av grunn til stolper og trafostasjoner ble en vanskelig sak. Grunneiere ville ha betaling for mastepunkter. Noen var svært vanskelige å forhandle med og disse ble fortalt at de ikke ville få innlagt strøm.
   Ingeniør Erlandsen var kontaktmannen for de tekniske sidene fra kraftselskapet. Utstikking av linjer og teknisk bistand fikk da de lokale everkene herved fra fagfolk ved Kraftselskapet. Det ble besluttet at utbyggingen av både høy- og lavspentlinjer skulle utbygges av elektrisitetsverket selv, dermed ble det ansatt lokale folk.
   Stener Hinderaker ble ansatt som den lokale arbeidsformann. Han skulle stå for reising av stolper og få kr 2 pr. time. Timelønna til de øvrige arbeiderne var kr 1,50, mens mann med hest fikk kr 1,80. Knut Skeisvoll skulle kjøre ut master og få kr 2,00 pr time. Også Alfred Alme fikk oppdra med linjebygging.
   Nils Toskedal ble ansatt som formann for installasjoner i hus. Det ble fastsatt prising av installering av glansgarn, ledning i rør, inntak i uthus, stikkontakter og strekk av tråd mellom de forskjellige bygningene. Det er nevnt en Abrahamsen, som skulle ha tilsyn med monteringen – for en rimelig betaling.

Utbygging av høyspentnettet
Detble bygget høyspentlinjer fra Bø ”som var et knutepunkt” og vestover mot Visnes. (På Vikshåland ble det avgrenet en linje nordover i Torvastad kommune. Det var steile grenser kommunene i mellom.)
   Den første trafoen i Avaldsnes kommune på linja mot Visnes ble satt opp på Lande. En av årsakene til denne plassering var strømforsyning til Trelastforretningen på Landanes (Lindøyhuset) og de øvrige gårdene på Lande – Luren – Landenes. Det ble så bygget en avgrening mot Hinderåker, med trafo der.
   Neste trafo. var i Buvik. Der var det bakeri og sjøhus, butikk og båtanløp #82_6_201. Videre gikk høyspentlinja til ”Planen” i Visnes. Der ble det satt opp trafo. i nærheten av det gamle gruveanlegget. Plasseringen her var nok med tanker om tidligere drift her og Lastekaien, som var i drift for ”Rødklev gruben”.

Høyspentlinja videre sørover i Avaldsnes bygda
Fra Bø ”knutepunkt” ble det også bygget høyspentlinje sørover i Avaldsnes. Den første trafoen. ble satt opp på Utvik. Her var bakeri, trelastlager, hermetikkfabrikk, sildesalterier, flere butikker samt skipsanløp #85_5_101.
   Videre utbygging ble et avgreningspunkt på Velde – Våge, en linje mot Skeie og en linje mot Velde. En trafo på hver ende. Fra Velde trafo ble det bygget lavspentlinje mot Avaldsnes kirke, og senere lavspentlinje mot sildoljefabrikken på Eidsknappen. Neste trafo ble satt opp i nordre leirtak på Nygård. Den skulle forsyne bygda omkring og Nygaard Teglverk.
   På Fiskå (Karmlund) ble det oppsatt en trafo i høyspentlinja. Her hadde Berntsen bakeri og diverse eiere drev mølla. Mølla hadde tidligere en gassmotor til drift av maskineriet: Det var torv som ble brukt til brennstoff i gassmotoren. Det ble mange søknader om priser på krafta til mølla. Gjennom åra ble der flere nye eiere #90_6_401. Detble mange vanskelige avgjørelser å ta for nemnda her.
   På Kolstø var neste trafo i linja. Også her med en avgrening til Meland (Håvik) med trafo her også. Helgaberg ble detsiste trafopunkt i Avaldsnes på hovedlinja. Fra Helgaberg var det avgrening mot Vorre med trafo og Austevik med trafo, senere også høyspentlinje til Ringen (Høyevarde) med trafo i Sandvågen. Bygnes fikk ikke strøm før etter krigen.
   Høyspentlinja fortsette omsider videre sørover helt til Skudenes, med avgrening for hver kommune underveis.

Vigsnes Kobberverk – Rødklev
Strøm til Vigsnes Kobberverk (Rødklev) ble en langvarig prosess. Forhandlinger gikk over flere år. Verket hadde tidligere fått elektrisk kraft fra Vormedal #910_6_402.
   Høyspentkiosken var derfor intakt. Verket hadde selv elektrisk dynamo som ble drevet med dieselmotor. Denne strømmen ble brukt til en del belysning og mindre belastninger. Heiser og større ting ble drevet av dampmaskiner.
   Da overenskomsten med Vigsnes Kobberverk endelig var sluttført ble der bygget en avgrening fra linja på Visneshaugen sørover til verket. Høyspentlinja ble innstrekt i kiosken fra Vormedal-tida. Der ble skrevet en utførlig kontrakt om strømkjøp, priser og forpliktelser i tilfelle strømbrudd m.v.

Strøm til Høyevarde (Ringen)
Der kom bestilling av strøm fra tollerne ved Høyevarde, fra Blom og andre oppsittere. Der var det også et stort bygg hvor skipsrederne i Haugesund hadde sine seilbåter. ”Seilforeningen” ble huset hetende.
   Etter denne bestillingen av strøm på til sammen 6 kW ble det så satt i gang bygging av høyspentlinja. Den ble bygget fra Austevik mot Høyevarde-trafoen og ble satt opp i Sandvågen, Det oppsto en konflikt med gårdbrukeren som var eier av området der høyspentmastene skulle plasseres. Formannen for arbeidslaget satte mastene på feil sted. De var planlagt og stå i et grensegjerde, men de ble satt opp i et dyrkningsfelt. Grunneieren ville ha godtgjørelse for feilplasseringen, men nemnda delte seg under avgjørelsen. Denne saken måtte derfor inn for herredstyret. Resultat ble at arbeidsformannen, som hadde feilplassert mastene, måtte ta opp mastene på egen regning og plassere dem som opprinnelig bestemt.

Strøm til Vormedal Ullvarefabrikk
I 1920 søkte fabrikken om strøm, men det ble opplyst fra nemnda at det var vanskelig og dyrt og bygge linje dertil. Nemnda ville ta kontakt med Torvastad om å få ta strøm over linja som deskulle byggetil Norheim-området. Det ble omsider gjort en avtale med Torvastad om overføring til Vormedal. Men etter en tid oppsto det så store konflikter mellom Vormedal-fabrikken og everket at det endte med rettssak. Siden brant fabrikken ned. Også dette ble en vanskelig sak for nemnda.

Strøm til Nygaard Teglverk
Teglverket søkte 2. desember 1920 om elektrisk kraft til bedriften. Svarbrevet har mange detaljer, som viser at det var krevende oppgaver ledelsen i elektrisitetsverket (”nemnda”) hadde påtatt seg:
   ”Vi er fortiden ikke i stand til at fremkomme afferter, men vi antar at prisen for deres bedrift tilnermelsesvis vil kunne settes til kr. 180,- pr Kw aar levert som høispent til Deres transformatorkiosk, idet det forutsettes at leieren selv bekoster transformator og øvrige arrangements. Naar saa langt kommer haaper vi dog at være i stand til at fremkomme med et alternativt tilbud om levering av kraft etter dobbel tarif.
  
Det var flere forhandlinger med teglverket om priser. Den 15. januar 1921 var prisen kr 200,- pr kW. Siden kom det fram ønske om kun kraft til lys. 3. april 1922 ble det gitt tilbud om en kraftpris på kr 100.- pr. kW/år pluss 1,5 øre pr kW time. Men fra 1. oktober 1923 skulle selskapet ha anledning til å sette opp prisen til kr 140,- og 1,5 øre kW-time. Det var stadig endringer i priser og kvanta: ”Angaaende verkets tilbud om bortleie av sin transformatorkiosk, skal vi meddele at vi ikke er uvillige til at underhandle om at faa anbrakt en mindre transformator ved siden av Verket.”
   Det endelige resultat ble at en trafo ble satt opp i høyspentlinja som gikk over de nordre leirtak på Nygård.

Stadig utskiftninger av ”Forretningsfører”
Det ble mange detaljer som skulle på plass: ”Det paalegges Skeie og Utvik og ordne disse saker paa bedste maade.” Og nye oppgaver måtte løses: ”Da formand A. Utvik er ansat som foretningsfører for elektrisitetsanlegget gaar han saaledes ut som formand. I hans sted valgtes Peder Skeie.”
   Det ble besluttet at foretningsføreren måtte garantere med kr. 25.000. Aadne Utvik sa opp som forretningsfører allerede 21. februar 1921. Detble så søkt etter ny forretningsfører: ”Ved ansøkningsfristens utløp var der innkommet kun en ansøkning nemlig fra Jac. Johannesen bopel Haugesund. Han forlanger en timelønn av Kr. 2,50 samt fri garantiforsikring m.v. Beslutning: Da elektrisitetsnevnden finder de utjenlig at ansette en utenbygds-boende som forretningsfører, blir saken at foreligge herredstyre.” 
  
Neste forretningsfører var Knut B. Visnes. Han ble også værende kort tid. I mars 1923 ble det igjen søkt etter ny forretningsfører som måtte ha elektrisk kompetanse. Corn. Schjelderup fikk jobben tilkr. 350 pr. måneden. Det ble nå utarbeidet instruks for jobben. Garantien var nå satt ned til kr. 10.000.
   Instruksenvar svært utførlig formulert: ”Føra turvande bøker, Kasserar og kontorarbeid, styra lager og utsal, tilsyn med alt elektriske anlegg, planlegging av arbeider og personleg gjera mykje vedlikehalds arbeid m.m.”
   Schjelderup sa opp sin stilling 15. juni 1924, da han skulle utvandre til Amerika. I 1924 ble det på ny utlyst stillingen som forretningsfører med elektrisk kompetanse: ”Der foretakes følgende innstilling til posten som forretningsfører ved elektrisitetsanlegget. Innstilt nr. 1- Aadne K. Skeie, - nr. 2. Karl Øyestad, Sandnes, - Nr. 3 Selmer Lande, Viksnes. Etter loddtrekning ble der å ansette Selmer Lande. Det var kommet inn 17 ansøkninger til stillingen.

En kjent ”Kraftlagsmann”
Selmer Lande (f. 1896) ble et kjent navn for to-tre generasjoner karmøybuer. Han ble værende i stillingen hele tiden inntil elektrisitetsanlegget gikk inn i Karmsund Kraftlag i 1936. Hanfortsatte der til han gikk av som pensjonist i 1966.
   Selmer Lande hadde allerede i 1915 begynt som elektrisk hjelpemontør ved Vigsnes Kobberverk, og som elektriker fra 1917 til 1919. Deretter som maskinist ved Flørli kraftstasjon i Flørli. Han gikk så på Stavanger elementær-tekniske skole, elektroteknisk avdeling.
   Fra januar 1922 arbeidet han ved Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg. Han drev med husinstallasjoner, stolpereising og linjestrekking av høg- og lavspentlinjer, montering av transformatorstasjoner og montering av motorer i fabrikkanlegg. Han var driftsstyrer ved verket fra 1924 inntil sammenslåingen til Karmsund Kraftlag #910_6_402. Han fortsatte sitt arbeid ved Karmsund Kraftlag til han gikk av som pensjonist 70 år gammel #82_5_201. (Opplysningene er basert på utdrag av hans attester.)

Lavspentlinjer
Det ble så bygget lavspentlinjer fra nevnte trafostasjoner. Det ble ofte lange linjer, da bebyggelsen i bygdene lå sprett og de som hadde ønske om strøm måtte søke til nemnda om dette. Det ble da nøye vurdert hvor linjene skulle gå.
   Det oppsto som tidligere nevnt problemer med grunneiere som ikke var så villige til grunnavståelse for master til linjene. Så ble det utarbeidet et avtaleskjema i flere punkter som grunneierne skulle underskrive på. Dette var nødvendig for å få en ensrettet og rettferdig pris på mastegrunnen.

Husinstallasjoner

Som nevnt var det Nils Toskedal som var den første som startet med å installere i hus. Etter hvert fikk han medhjelpere. Det var tydelig at det var folk med ”handalag” i bygda. Det var nemnda som ga lov til å installere i husene, men etter en tid kom det folk med bedre kompetanse på området og da ble det disse som overtok installasjonsarbeidet.
   Installasjonsmateriellet ble innkjøpt av everket og solgt ut med en liten fortjeneste. Det kom krav om ”sikringsskap”, - tidligere ble sikringselementene montert direkte på treveggen. De sikringsskapene som ble brukt av everket i Avaldsnes var små jernskap og fikk navnet ”Avaldsnes-kassen”, mens det i Torvastad kommune ble brukt ”marmortavler”. På disse måtte man bore huller for elementene og feste marmortavlen til en ramme på veggen. Det kom også krav om porselenstrakter for inntaksledningene - en for hver ledning.
   Porselen var materiellet som isolerte for ”strømmen” på den tiden. Brytere, koblingsbokser, takrosetter, lampeholdere, sikringselementer, stikkontakter med sikringer påmontert og lameller (sikringer) inni stikkontakten var i bruk. Ledningene til innvendig bruk var ”glansgarn”. Det var snodde ledninger med gummi-isolasjon overtrukket med garnvevning. Disse ledningene ble festet til små ”porselens-sneller” som var skrudd fast på veggene i huset. Også røranlegg ble montert, kalt ”splitta rør”. De var ikke sammensveiste og de var vanskelige å bøye, så man brukte ferdige bend og jernkoblingsbokser for avkoblinger. I røranlegga ble der inntrukket svart isolert ”vulk”ledninger. Det ble også brukt helsveiste sorte rør og dertil gjengede muffer og bend. I våte rom og lignende ble der brukt ” hakital-ledning” bendslet på ”dryppsneller” av porselen med større dimensjon.
   Også isolerte ledninger for utvendig bruk ble det brukt ”hakital-ledning”. Disse ledningene var også omspunnet med garnvevning og så innsatt med mønjestoff og rød av farge. Linje-strekka ute på mastene var blank kobber av forskjellig kvadrat: 6mm/2, 10 - 16 - 25 mm/2 osv., alt etter strømbehovet. Avkoblinger fra linja til inntakledninger ble loddet og isolert med guttaperka gummibånd og over bendslet med tjærebånd. (Guttaperka er et kautsjuklignende, men lite elastisk stoff, utvunnet av saft fra visse tropetrær.)

Salgs- og betalingsproblemer
E-verket fikk ikke solgt de 300 kW som de hadde forpliktet seg og ta ut fra Kraftlaget. Nemnda og herredstyrebesluttet og gi abonnentene gratis av den strøm som de ikke hadde fått solgt. Det ble laget en tabell for fordelingen:
   ”Solengje ein har straum til overs (som ikkje er seld) vert de å gjeva tingarane gratis soleis: For mengd på minst 500 watt --- 200 watt gratis, 1000 watt --- 300 watt gratis, 1500 watt --- 400 watt gratis, 2000 watt --- 500 watt gratis.” Dette skulle vare så lenge det var behov for å få solgt kvantumet til nye brukere.
   Det oppsto også store betalingsproblemer for flere som hadde fått innlagt elektrisk installasjon i husene sine. Der var lite penger blant folk, så det var restanser både for installasjonen i husene og strømregningene. Dette ble hengende som et stort problem helt til everket ble oppløst. Kravene måtte Karmsund Kraftlag overta og få orden på.

Karmsund Kraftlag overtar
Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg kjøpte strøm fra Haugesundshalvøens & Karmøys Kraftselskap, som hadde etablert seg på Rossebø allerede i 1919. Den offisielle overgang og dannelsen av Karmsund Kraftlag ble satt til 1. januar 1936. Da Karmsund Kraftlag var 10 år i 1946 skrev ingeniør og driftbestyrer O. Moen et innlegg i Haugesund Avis (6. april 1946).

Driftbestyrer O. Moen sitt innlegg i Haugesund Avis.
”Kraftselskapets sekundærstasjon på Rossebø”. Bilde fra Moens avisartikkel.
Selskapet som ordner med den elektriske kraften i våre nærmeste distrikter kan i år feire et dobbelt- jubileum. Det er 25 år siden den elektriske strøm ble slått på Karmøy, og det er i dag akkurat 10 år siden Kraftselskapet gikk over til å bli Kraftlaget, og det endelig ble ro og sikkerhet over kraftforsyningen. I den anledning kan de høve å komme med et lite tilbakeblikk.
   Haugesundshalvøens og Karmøys Kraftselskap ble stiftet i 1919 med det formål å forsyne 19 kommuner i dette området med elektrisk energi. Utbyggingen skulle foregå i 3 byggeperioder, hvorav de 7 Karmøykommuner og Skåre kommune utgjorde den første. Kraftselskapet ble konstituert og satt i sving uten selv å erverve noen kraftkilde eller overføringsmidler. Derble opprettet kontrakt med A.s Saudefaldene om levering av elektrisk energi og med Haugesund om overføring av kraften fra Etne til selskapets sekundærstasjon på Rossebø. Karmøy-kommunene og Skåre bygget hver for seg ut sine fordelingsnett samtidig som Kraftselskapet bygget sin sekundærstasjon. En unntakelse herfra dannet Kopervik, som allerede hadde sitt elektrisitetsverk, men som året etter sluttet seg til Kraftselskapet.
   Den kapital som trengtes for å starte Kraftselskapet ble tilveiebragt ved lån, garantert av de tilsluttede 19 kommuner. For Kraftselskapets vedkommende utgjorde det ca. 2 mill.kr. De kommunene som hørte til første utbygging opptok til dette et lån på tilsammen ca. 3 mill kroner. Tilsammen var der således allerede ved starten en gjeld vedrørende elektrisitetsforsyningen på ca. 5 mill. kroner - uten kraftkilde og uten overføringsmidler. I kontrakten med Saudefallene hadde selskapet forpliktet seg til å utta og betale for et minstekvantum av 3000 kw. pr. år. Disse 3000 kw. ble fordelt på de aktive kommuner etter folketallet. Kraftselskapet hadde et representantskap bestående av et medlem fra samtlige 19 kommuner, samt et styre på 3 medlemmer, hvorav 2 av de tilhørte de passive kommuner (altså de kommuner som ennå ikke hadde fått elektrisk strøm).
   Det viste seg nokså snart at det ved denne oppbygging var begått skjebnesvangre feil, som allerede fra starten skapte friksjoner, og som fikk de alvorligste følger for de kommunene det gjaldt. For det første var det meningsløst at ikke behovet for elektrisk energi ute i distriktene på forhånd var undersøkt. Det viste seg nemlig straks strømmen i 1921 ble slått på i de aktive kommuner, at disse ikke klarte å bortabonnere det antall kw. som de enkelte kommuner var tildelt. Det var kommuner som satt igjen med omlag halvdelen av kraften uten å få den solgt. Dette førte til store utlegg for kommunene, og sammen med forrentningen av lånene til anlegget gjorde at kommunene straks kom i økonomiske vanskeligheter. Der ble således nok så tidlig noe uhyggelig over Kraftselskapet. Gjeld og kreditorpågang, stans i strømlevering på grunn av feil ved overføringen fra Sauda, preget disse første årene, som også på annen måte var harde og tunge for Karmøy-kommunene.
   De kommuner som ikke var med i første utbygging - de såkalte passive - ble selvfølgelig skremt av alt dette, og unnlot å foreta noen utbygging, slik at de 8 aktive kommunene ble alene om alle forpliktelsene i Kraftselskapet. Det ble jo konstituert under høykonjunkturen og anleggene som følge derav overkapitalisert i uhyggelig grad, og det samme gjelder kontraktene som ble sluttet angående strømlevering og overføring. Når så til dette kom at de passive kommuner hadde flertall i styre såvelsom i representantskap, var det et forhold som gjorde forvirringen og vanskelighetene ytterligere store. De aktive kommuner, som satt med alt ansvar, måtte finne seg i de beslutninger som de passive kommuner gjorde.
   Dette forhold varte i årrekker, og som nevnt var de en medvirkende årsak til den elendighet som kommunene kom opp i. Et eneste eksempel vil belyse dette. Skåre hadde i 1918 en skatteprosent på 4,10 som steg til 17 prosent i 1924.
   Der ble flere ganger i årenes løp gjort de ærligste anstrengelser for å bringe orden i forholdene, ved forhandlinger med lånegivere og kontrakteiere og kreditorer forøvrig. Og det ble tidlig klart at skulle elektrisitetsforsyningen i de aktive kommuner opprettholdes, måtte der hel nykonstruksjon av selskapet til. Det ble arbeidet med det mål at de passive kommunene måtte ut av selskapet, at de under høykonjunkturen opprettede kontrakter ble revidert så de passet for gjeldende forhold og at de tekniske manglene ble rettet.
   I samarbeid med departementet ble det i 1928 oppnådd en nyordning, hvorved en av grunnfeilene i oppbyggingen av selskapet ble fjernet, det ble nemlig oppnådd overensstemmelse i forholdet mellom kjøp og salg av kraft. Løskreditorene ble tilbudt et vist akkordbeløp, mot å fraskrive seg ytterligere fordring, og forholdene ble i det hele betydelig lettere.
   Og på møte den 6. april 1936 ble endelig behandlet Gjeldsmeglingsinstituttets forslag om å la Kraftselskapetsaktiva overgå til nydannede Karmsund Kraftlag. Instituttets forslag var på forhånd godkjent av samtlige interesserte herredstyrer. Forslaget gikk ut på at Karmsund Kraftlag inntrådte i alle selskapets rettsforhold og overtok passiva med unntakelse av pantegjelden til partialobligasjonseierne kr. 1,550,000 pluss renter og selskapets pantegjeld til staten kr. 454,600 og den uprioriterte gjeld til staten kr. 436,000. For denne overtakelse skulle Karmsund Kraftlag betale kr. 398,000 og overtakelsen samt driften ble regnskapsmessig å regne fra 1. januar 1936. Forslaget ble vedtatt uten bemerkninger, og Haugesundshalvøens og Karmøys Kraftselskap var dermed gått over i historien.
   Karmsund Kraftlag har i de forløpne 10 år hatt en jevn utvikling under sikker ledelse. Krigsårene førte med seg vanskeligheter som det ikke stod i noen makt å ordne. Og den store pågang på elektrisk energi som der er i de tilsluttede distrikter har gjort det nødvendig med en beklagelig rasjonering og innskrenkninger. Men Kraftlaget har oppbygget en trygg økonomisk basis, og planene for den videre utbygging er ferdig utarbeidet, slik at kravene vil bli tilfredstillet så snart det på noen måte blir mulig.
   Ved dette første jubileum er direktør Sandvik, Kopervik, den energiske formann i Karmsund Kraftlags styre og disponent O.M. Wikre, Skudeneshavn, formann i representantskapet. Kraftlagets dyktige tekniske leder har hele tiden vært ing. O. Moen.