Søndag 20. August 2017 - 09:53  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Tag

(Bjørke)never til tekkjing av tak. Brukt som skyldeining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 6_4 Industri og håndverk >> Den første elektrisiteten
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Den første elektrisiteten

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_6_402
Skrevet av Aadne Utvik - 15.09.2013

Utbygging av elektrisk kraft ble en viktig sak i lokalmiljøet gjennom første del av 1900-tallet. I Avaldsnes fantes en tid ”Avaldsnes Elektrisitetsverk”. Den historien har Per Kåre Lande skrevet om #910_6_401. Denne artikkelen gir en utvidet ramme med sitater fra noen aktuelle bøker.

 

De avsnitt som ikke har kildehenvisning er hentet Haugaland Krafts jubileumsbok Lys og varme i hundre år. 1909-2009. En 100 årig energihistorie fra Haugalandet av Kristian Magnus Vikse.
   Et foto fra 1913 viser en høy stolpe på bnr 2 på Nedre Hauge. På bildet ser vi stolpen foran husene på gardsbruket og noen av familiemedlemmene #127_9_101. Særlig gjevt må det ha vært når bonden kunne skrive dette på baksida av bildet og sende til farmerslektningene i Amerika: ”Den stolpe er berer av den Elegtriske lysledning som giver os lys i alle rum, i alt 20 lys. Vi vil ogsaa have kraft til treskning, hakkemaskin og neperasper. Dette faar vi fra Vormedal, ret over fjorden.”

De første kraftkildene på våre kanter
Da interessen for landets vannkraftressurser ble tent, begynte også pionerer i vår landsdel å se seg rundt på kartet og i terrenget etter høvelige kraftkilder.
   Kvernkaller fantes det overalt, men kunne vatnene og vannfallene som fikk dem til å snurre rundt, brukes til å lage den nye formen for energi? Noen av dem kunne det. For å nevne to eksempler:
   Eivindsvatnet ved Haugesund forsynte byen ikke bare med drikkevann, men også med den første elektrisiteten.
   På Vormedal ble tekstilfabrikkeier Thorvald Opsahl en av de første til å selge elektrisk kraft. Han, eller rettere hans hustru Astrid Opsahl, drev Vormedal Ullvarefabrikk, senere Vormedal Tekstil, og trengte den nye energien. Opsahl la Vormedalselva i rør. Denne elva gikk omtrent der hvor bedriften FMC Biopolymer nå ligger, og hadde sine kilder i Tuastadvatnet og Vormedalsvatnet. Han installerte to turbiner, la undervannskabel under Karmsundet til Bukkøy og luftlinje videre til Uvikstrand og derfra vestover til Vigsnes Kobberverk.

Gruvedriften på norske hender
Nå (1909) var Vigsnes Gruver omsider kommet på norske hender. Fremdeles var det imidlertid beskjedne resultater driften kunne vise til, men fra 1912 startet selskapet et mer systematisk tilretteleggingsarbeid. Oppredningsanlegget ble modernisert, og seinere ble det bygget taubane frem til kaianlegget.
   Fra 1913 kunne det noteres nok et fremskritt, idet da verket delvis tok til å benytte elektrisk kraft fra Vormedal Kraftselskap. Vaskeriet, taubanen, pumpene og viftene ble drevet elektrisk, mens heisene fortsatt ble drevet med damp en tid.
   Fra 1924 til 1930 fant sted en øking i malmarealet, og kvaliteten ble bedre. Tallet på ansatte økte til 80-90 mann. Fra 1924 ble det for øvrig anvendt elektrisk kraft fra Avaldsnes Kommunes Elektrisitetsverk.
Kilde: Osland, Erling (1965) Gruve-driften på Vigsnes 100 år. Haugesund, Skogland og Worum.

Elektrisitetssaka
I 1910 kjem spursmålet um elektrisk straum upp. Kommuna fær tilbod um kjøp av Fiskå mylne med vassdrag for 22 300 kroner. 1913 avviser dei tilbod um å vera med og kjøpa inn Vikedalsvassdraget med Låkefossen, kjøpesum 38000 kroner. 1914 søkjer Torvastad og Skåre oreigningstakst på Aksnesvassdraget i Skåre og Førdesfjorden. Avaldsnes vedtar å granska Aksdalsvassdraget, og fær halve vassdraget på hand.
   1916 fær Haugesund tilråding på turvande oreigning av grunn til leidingsnett Etne-Haugesund.
   1919 gjekk Avaldsnes med i Haugesundshalvøy og Karmøy kraftselskap og bygde ut leidningsnett for det meste av heradet på Karmøya. Ljoset vart sett på jol 1919. Krafta vart leigd frå Sauda. Drifta bar seg ikkje og det vart store underskot. Dei einskilde kommunar kjem og i vanskar ved den store skuld dei sette seg i ved utbyggjiga av leidningsnettet. Karmsundkommunane fekk skuldordning 1936, Avaldsnes med 33 pct. Det gamle kraftselskapet vart uppløyst og eit nytt, Karmsund kraftlag, yvertok drifta og alle kommunale leidningsnett på grunnlag av driftutrekning pr. 1936.
   Førdesfjorden fekk utbyggjing av line frå Skåredalen, fyrst til Tuberkeloseheimen kring 1930, so til Føre og Skre 1935-36, og Aksdal og Stegaberg får straum 1937.
Kjelde: Skre, Heming R. (1937) AVALDSNES HERAD. Minneskrift 1837-1937. Stavanger, Dreyer Forlag.

Lensmann Siqveland: En av pionerene
Lensmann Olaf Siqveland (1871-1957) var en av kraftpionerene på Karmøy. Ved siden av lensmannsembetet var Siqveland levende interessert i alt som kunne bedre forholdene i distriktene, og han stilte seg i spissen for og deltok i mange byggende tiltak. Han var en tid formann i Haugesundshalvøens og Karmøys Kraftselskap, forløperen for Karmsund Kraftlag.
   Han stod også i spissen for møllebruket som ble til Karmlund mølle, og var med i styret for lokalruter og banker for å nevne noe.
   Når det gjaldt kraftutbygging, var han kanskje forut for sin tid, iallfall i forhold til meningene hos folk rundt om i bygdene. Om dette sa han i et intervju som Johan Hustvedt hadde med ham i Haugesunds Avis i anledning 85 årsdagen i 1956:
   ”Det er en ting som jeg går og synes er leit, nemlig at min plan om et interkommunalt kraftselskap i 1912-1913 ikke ble en realitet. Jeg fikk nemlig tidlig – det var alt i 1911 – interesse for elektrisk kraftforsyning og jeg tok da opp arbeidet med å få Karmøybygdene til å gå sammen om en elektrisk utbygging. Jeg strevet virkelig iherdig med denne planen, men det sprakk dessverre.
   Min plan var å kjøpe Låkefossen i Vikedal, som jeg hadde på hånd, og som Karmsund Kraftlag kjøpte mange år senere. Samtidig hadde jeg på hånd et vatn på garden Hustveit i Sauda. Ved å slå hull i fjellet fra Hustveitvatnet ville en få et betydelig fall til vassdraget i Vikedal og det samlede vassdrag vill da kunne gi 9000 kW.
   Men som sagt var det ikke stemning for bygging av et elektrisitetsverk den gangen en kunne få et kraftverk til en bagatell av det det siden kostet å skaffe elektrisk kraft til Karmøy-bygdene. Jeg reiste rundt fra herred til herred fra Imsland i indre Ryfylke til Karmøykommunene, og fortalte at jeg hadde vassrettighetene på hånd, men bygdefolket hadde liten tro på planen – eller skal vi si de var lite framsynte.”

Samarbeid vant fram
På et møte i Kopervik 13. desember 1928 sa Siqveland blant annet dette, i følge Koperviks Tidende:
   ”Man må hæve sig over egoistiske og lokale Interesser og la Hensynet til det fælles Bedste være det afgjørende, – det som er til Gavn for en Kommune er til Gavn ogsaa for en anden.”
   Møtet endte med at forsamlingen – med 28 mot to stemmer – oppfordret de enkelte kommuner å bevilge 1580 kroner hver til ”elektriske undersøkelser.” Siqveland ba også Haugesund samarbeide med landkommunene om kjøp og utbygging av Laakafossen, og Hgsd formannskap støttet enstemmig tanken i september 1913.
   Men det var altså ikke lett å få alle kommunene med. På et møte tidligere i året deltok representanter for Vikedal, Sandeid, Vats, Skjold, Skåre, Torvestad og Avaldsnes, Ølen og Kopervik. Men Siqvelands initiativ vakte oppmerksomhet ut over landsdelen, og Kristiania-avisen Tidens Tegn skrev om det, under overskriften ”Fremsynte kommuner.”
   Det er ingen tvil om at Siqvelands initiativ har en del av æren for det som ble Haugesundshalvøens og Karmøys Kraftselskap, senere Karmsund Kraftlag og nå Haugaland Kraft. Om dette har tatt tid, har samarbeidstanken vunnet frem til slutt.

- men lyset kom først til Visnes!
Visnes fikk tidlig elektrisk lys. Det skjedde allerede våren 1885 og blei skaffa fra en dampdrevet ”elektrisermaskin”. Dermed var Visnes ”opplyst” først i Norge, før det som blir regna som landets første elverk starta sin drift 1. oktober 1885. Det var ved Laugstol bruk i Skien, der det blei solgt strøm til abonnenter – vilkåret for å regne distribusjon av strøm som eget elektrisitetsverk. Hovedstaden Kristiania fikk elektrisk lys først i 1892.
Kilde: Østrem, Nils Olav (2010) Karmøys historie – mot havet du deg vender. Bind IV. Stavanger, Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.