Mandag 26. Juni 2017 - 19:11  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bygselmann

Jordleigar, eller den som har rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kommunehuset

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_303
Skrevet av Aadne Utvik - 14.09.2013

Dette handler om den mest representative bygningen i Avaldsnes gjennom mer enn hundre år. På bildet ser vi huset til venstre ved ”Kjerkeveien” (nå Kong Augvalds veg). Bygningen er nå borte, men husets historie er vel verd å minnes.

 

Faksimile fra Fiskaa, H.M. og H. Falck Myckland (1959) Norges bebyggelse. Sørlige seksjon. Herredsbindet for Rogaland. Nordre del. Oslo; A/S Norsk Faglitteratur.
Historien til ”Kommunehuset” et tett knytt sammen med utbyggingen av skolesystemet. På midten av 1800-tallet var det sterke nasjonale strømninger i norsk åndsliv. Krav om utvidet folkestyre i politikken fikk stor betydning for folkeopplysningen og utbyggingen av skoleverket.
   Landsfolkeskolen ble reformert ved lov av 1860. Heretter skulle fast skole være det normale, omgangsskole unntaket. En skolekommisjon med sognepresten som formann skulle lede skolene i kommunene.

Ny fastskole i Avaldsnes
Også i Avaldsnes slo tanken om faste skolehus gjennom før skolelova av 1860 gjorde slike bygg til den vanlige ordninga for skole, til avløsning av omgangskolen. Allerede før den sentrale skolelova blei det utarbeida en ambisiøs skoleplan for Avaldsnes. Presten Sinding og klokker Lindeland laga planen som delte prestegjeldet inn i sju skolekretser i stedet for de mange omgangskoledistrikta #86_3_303.
   Den nye skolen skulle, som vanlig var, styres av klokkeren. Han var sjølskreven som lærer ved prestegjeldets fastskole. Det nye bygget var utforma slik at læreren kunne bo der og dyrke litt jord i tillegg. Den 18. august ble det nye bygget branntaksert, to-tre år etter at det ble bestemt at det skulle bygges. Den nye bygningen utgjorde 112 kvadratmeter og besto av stove, kjøkken, spiskammer og tre andre værelser.
   Skolehuset var ført opp på prestegårdens grunn, ved grensa mot Utvik ovenfor Dalen. I tillegg til å være undervisningslokale fungerte skolebygget også som kommunehus ved at for eksempel skole- og kommunestyret holdt sine møter der.
Kilde: Østrem, Nils Olav (2000) Karmøys historie – mot havet du deg vender. Bind IV. Fra 1800 til 1900. Bergen, Fagbokforlaget.

Vedtak og bygging
I april 1855 la skulekommisjonen fram forslag um å byggja fast skule på prestegarden for Kyrkjebygda, med bustad for læraren. Kommunestyret hev ikkje noko å segja til dette, og søkjer Upplysningsstellet um 350 spd. av fondet i tilskot ein gong for alle, og um 350 spd. i lån, i alt 700 spd. 6 pct. skal renta vera og avdragstida 28 år.
   Ein gjeng i gang med byggjing, Colben Hinderager vart skikka til Austlandet og kjøper timberet, og byggmeistrane er Wermund Iversen Velde og Halvor Larsen Myge. Dei fekk 10 spd. etterbetalt for godt utført arbeid, ”deri indbefattet, hva der blev tilstaaet i Krandseøl.” Der høyrde lærarjord til Skulen og lærarbustaden, leigd av prestegarden.
Kjelde: Skre, Hennig R. (1937) AVALDSNES HERAD 1837-1937. Minneskrift. Stavanger, Dreyers Forlag.

Sentralt plassert
Vandringen videre var på en delvis gjengrodd markavei til Veldevegen. Den har vært en del av kirkeveien for folk fra gardene i vest.
   Det har vært noe usikkert om Postveien hadde tatt en sving nærmere kirka før den fortsatte videre mot Torvastad. Amtkartet gir ingen avklaring. Imidlertid kunne Marthine Velde peke ut en vei fra Skafferhaugen over sletta nordover mot den nye Avaldsnes skole og stedet for det gamle Kommunehuset. Veien kalte de gamle for Dalaveien. ”Vedlefolk” brukte Dalaveien når de skulle til handelssenteret Dalen eller ta båten til byen #85_5_101.
   Vi er kommet til grenseområdet mellom prestegarden 86 Avaldsnes og matrikkelgarden 85 Utvik. Postveien skulle ha passert nær det gamle Kommunehuset for Avaldsnes. Huset ble revet i 1978, da nye Karmel ungdoms- og bedehus ble reist på nabotomta.
   Etter kryssing av dagens Rv47 finner vi Postveien igjen i sin opprinnelige lei i Rehaugvegen.
Kilde: Utvik, Aadne (2010) Postveien på Nord-Karmøy – kulturhistorisk vandring langs den eldste bygdeveien. Haugalendingen 2009-2010. Haugesund.

Et allsidig bygg
8. desember 1858 hadde skolekommisjonen det første møtet i bygget. Avaldsnes kommunestyre hadde møtene der frå 1858-1965. Tidligare hadde dei leid rom på Gloppe gjestgiveri.
   I 1896-97 vart Visneshaugen og Avaldsnes skolekrins slått saman til Kyrkjebygda krins for storskolen og flytta til Skeie. Avaldsnes Sparebank leigde lokaler i kommunehuset frå 1910-1952. Fram til kommunesamanslåinga var kommunekontorene samla her. Så som herredskasserar, forsyningsnemnd, jordstyret, folkeregister og folkeboksamling som har vore her heilt det siste.
   Det knytter seg mange minner til soga om Avaldsnes kommunehus. Kanskje er nokon så verdfulle at dei bør hugsast i framtida.
Kjelde: Kolnes, Tora (1977) Soga om Avaldsnes kommunehus. Karmøybladet i februar.

Den levende bygdehistorien er blitt fattigere
I 1970- åra ble bedehuset Karmel revet, for å gi plass til utvidelse av riksveien #85_5_306.
   Det nye Karmel ungdoms- og bedehus sto ferdig i 1978 på en tomt tett opptil det gamle herredshuset, som også måtte rives. Men må alltid gamle hus rives?
   Straks før Avaldsnes ble en del av den nye storkommunen Karmøy i 1965 var planen å rive det gamle stabburet på prestegarden. Det historiske bygget ble reddet i siste liten ved initiativ fra en museumsbestyrer og en politiker #86_5_301. I 1970-åra var det trolig ingen lag eller miljøer i Karmøy som engasjerte seg i bevaring av tradisjonell trehusbebyggelse. Et hederlig unntak var Foreningen Gamle Skudeneshavn, stiftet i 1968.
   Først i 1980-åra våknet interessen hos bygdefolk, politikere og kommunens administrasjon for kulturvern. Da begynte en årlig utdeling av en vernepris (nå byggeskikkpris) til personer som tok godt vare på eldre hus. Den første verneprisen ble gitt i 1984 for restaurering av et tradisjonsrikt hus på Dalen #85_5_102.
   Skole- og kommunehuset fra 1858 og bedehuset fra 1878 er borte for godt. Som del av et bygdetun kunne bygningene ha formidlet levende historie til nye generasjoner. Nå er det for seint. Men minnene har vi.