Mandag 18. Desember 2017 - 19:40  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Folgebrev

Skriftleg avtale om kva sonen t.d. skal gi foreldra når han tek over garden.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_4 Minner fra krigen >> Mannen med Chevroleten
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Mannen med Chevroleten

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 920_7_407
Skrevet av Aadne Utvik - 13.08.2013

En mann på Karmøy eide en fin amerikansk Chevrolet. Den ønsket Hjemmestyrkene å overta i maidagene 1945. Det ble det bråk av, noe folk snakket om i årevis etter krigen. Hendelsene blir her framstilt som scener i en komedie.

 

Bakgrunn
Før krigen var det svært få som hadde privatbil. Det vakte derfor oppsikt da en privatperson kjørte omkring i sin egen bil, en svart Chevrolet. Mannen var bonde, og han hadde plassert bilen i en egen garasje inn i bakken opp til gardstunet sitt. Da krigen kom murte bileieren igjen garasjeåpningen, slik at tyskerne ikke skulle oppdage bilen og ta den fra ham.
   Hjemmestyrkene på Nord-Karmøy disponerte kun to biler fra 8. mai og hadde derfor akutt behov for transportmidler. Ledelsen fikk tips om privatbilen. 
   … og så var dramaet i gang.

Scene 1: To telefonsamtaler
Den militære sjefen Sigurd Krog ringer bileieren. Jo, Hjemmestyrkene kan få overta bilen, men på to betingelser: For det første at han selv fikk være sjåfør, og for det andre at han fikk være feltprest!
   Det hadde seg nemlig slik at bileieren også var utdannet teolog, noe også løytnant Krog var #920_7_416. Det sjenerøse ”tilbudet” er imidlertid ikke aktuelt for Hjemmestyrkene. Krog fortsetter å jatte med mannen til han oppnår å få et klart ”nei”. Dermed kan løytnant Krog skrive ut en rekvisisjon på grunnlag av de fullmakter HS har på det tidspunktet.
   Opplegget med frivillighet lykkes altså ikke for offiseren. Men da er tiden kommet for områdesjefen og bonden Kaare W. Stange å prøve seg. Men også Kaare får det samme svaret om de spesielle betingelsene i sin telefonsamtale med bileieren. Til slutt sier Kaare at han forsår at svaret er ”nei”. Da svarer bileieren: ”Det er din fortolkning.” 

Scene 2: På verkstedet
Har Hjemmestyrkene her møtt sin overmann?
   Jon Nordbø og Erling Reksten er kort tid etterpå innom Opel-verkstedet i Haugesund. Den ene av bilene til HS trenger en reparasjon. Og der ser de en flott svart Chevrolet!
   De tar en prat med verkseier Hope. Vel, Hope er villig til å la Hjemmestyrkene overta bilen, men han må først innhentes tillatelse fra Andreas Kleppe #920_7_ 115. Det er Kleppe som er sjef for transporttjenesten på Haugalandet i de dager. Og det går i orden.

Scene 3: Ny telefonsamtale
Jon og Erling er kommet til Torvastad Ungdomshus i den flotte Chevroleten. Den vekker forståelig beundring. Men så kommer en ny oppringning til ledelsen. Det er områdesjef Johannes Skogland i Haugesund som beklaget at bilen er tatt ut fra verkstedet. Nå var han redd for hvordan ”folk ville reagere”. Bileieren var nemlig kommet for å hente bilen. Han har med seg sin kone og fruen til en sogneprest. De tre hadde vært på et prestemøte i Tysvær. Det skulle ikke være vanskelig å forestille seg hvilket oppstyr det ble på verkstedet, da bilen var ”tatt uten lov”!
   Gruppesjef Stange forklarte saken overfor områdesjefen. Men dessverre, områdesjef Skogland hadde lovet at bilen straks skulle bli kjørt til ferjeleiet i Salhus. Det ble Stanges jobb å finne ut hvordan denne kjedelige saken kunne bli løst…

Scene 4: I Salhus
Ved ferjeleiet sto den 20-år gamle Sigurd Størkersen vakt #920_7_414. 68 år etterpå hendelsen ved ferjeleiet har han skrevet denne ”rapporten”.
   ”Jeg stod vakt ved ferjekaien karmøysiden. En personbil ankom, snudde ved kaien, kjørte oppover og stanset 3-4 meter foran meg. Jon kjørte og Kaare satt ved siden. Det var ingen andre i bilen. Det var ingen kontakt mellom vakten og de i bilen.
   Ferjen kom, tre personer, to kvinner og en mann sammen. Mannen gikk bort til bilen. Sjåføren rulte ned vinduet. De snakket rolig sammen, men jeg forstod der var uenighet. Bilen begynte og kjøre langsomt. Mannen tok armen inn det åpne vindu og ble slept et par meter. Bilen stanset.
   Jeg hørte Kaare rope: Vakt, få den mannen vekk fra bil! Jeg tok ladegrep på maskinpistolen og ropte: Vekk fra bil! Mannen slapp med en gang og ble liggende på veien. Bilen kjørte. De to damene hjalp mannen opp og gikk med mannen mellom seg. Ingen av dem tok kontakt med meg. På det tidspunktet ante jeg ikke hvem noen av disse tre var.”

Scene 5: Folkesnakk
Mange har fortalt sin versjon om denne spesielle mannen med den spesielle bilen. Det hele fikk et tragikomisk skjær over seg. Det er ikke godt å vite om alt stemmer som her er fortalt.
   Det vi må regne med er at den uheldige bileieren og hans to damer måtte nok ta bena fatt til sine hjemsteder, for HS beholdt bilen. Hvor sognepresten med sin bil hadde tatt veien, er det ingen som husker. På ferja ble det fortalt at da Chevroleten hadde kjørt om bord ferja til Fastlandssida, hadde bileieren sagt at det var ”syketransport”. Han viste til et laken som var brettet ut i baksetet. Da slapp han å betale vanlig ferjetakst for privatbilen. Og det var det.
   Hjemmestyrkene beholdt bilen en måneds tid. Da tiden var inne fikk Erling Reksten i oppdrag å levere bilen tilbake. Men eieren forlangte at Stange også skulle være med. Og gruppesjef stilte opp. Han utstyrte seg for sikkerhets skyld med notisbok. Det var best å få notere ned alt som ble sagt, til bruk for eventuelle seinere ”disputter”.
   Ute på tunet gikk bileieren rundt Chevroleten og påpekte skader. Han mente at bensinmåleren viste at det ikke var bensin på tanken. Erling kunne fortelle at bensinmåleren aldri hadde fungert så lenge HS hadde hatt bilen. Eieren forlangte til slutt at det ble satt opp en oversikt over skadene. Erling ble med ham inn i huset for å skrive under et papir. Det ble en omfattende rapport, som nok ikke kunne godtas av Hjemmestyrkene. Erling skrev derfor nederst på arket: ”En del av dette er sant”.

Etterspill
Den krenkede bileieren klaget til Politimesteren i Haugesund og også til Fylkesmannen over ”tjueriet”. Han fikk ikke medhold noe sted. I politirapporten hadde han uttalt at Kaare Stange hadde ropt til soldaten (Sigurd) som hadde vakt i Salhus: ”Skyt!”.