Fredag 18. August 2017 - 08:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Torvastad: HS trer fram (7)
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Himafronten i Torvastad: HS trer fram (7)

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 920_7_416
Skrevet av Aadne Utvik - 17.07.2013

 

Fra søndag 6. mai 1945 begynte HS-karene i Torvastad å forberede seg på å overta politioppgaver på Nord-Karmøy. Kaare W. Stange fikk travle dager framover. Han hadde organisert i det skjulte i en krigssituasjon, men aldri ledet militære avdelinger i frihet. Han fikk fagmilitær støtte fra Haugesund.

 

Torvastadbuen lyttet ulovlig på London. De allierte troppene seiret på alle fronter gjennom vinteren og våren 1945. Alle skjønte at krigen nærmet seg slutten. Men hvordan ville tyskerne forholde seg i ”Festung Norwegen”? Var det i Norge de siste blodige slagene kom til å stå ved verdenskrigens slutt?

Søndag 6. mai
Denne søndagen ble krigens ”begynnelse på slutten”. Det var blitt kjent at ”der Führer” Adolf Hitler hadde begått selvmord. De tyske soldatene var nok i villrede om den videre utvikling av ”oppdraget” i Norge, men de fortsatte sin virksomhet utad som om ingenting hadde skjedd.
   Johannes Nilssen husket at han en morgen i mai var begynt å ro fra Kveitevik til Føynå. Det var trolig søndag formiddag, for ellers ville han ha vært på jobb i bakeriet til Steinstø. Han skulle til sin kjæreste Sofie på Føynå. Johannes var kommet til Langøya, da John Kristian Hausken ropte og vinket fra land. Johannes forsto at han måtte gjøre vendereis. Etter det Johannes minnes var beskjeden at han måtte ”holda seg hima” og klar til å stille for HS på kort varsel.
   Det minnet Kaare hadde fra søndagen var at han var bedt ut på middag. Men i stedet ble det bytur. Grunnen var at kureren Lina Nordbø kom og skulle hente ryggsekken til Lars Skjold. Kaare beskrev situasjonen slik i sitt foredragsmanus #920_7_402:
   ”Eg bad Lina seia at eg ynskte å treffa Ola, og nokre dagar seinare kom Lina og henta meg. Me hadde alltid dekkhistorier for kva me gjorde på. Denne dagen var det søndagen som fornøyelsesparken i Haugesund opna i 1945, og Lina og eg skulle på fornøyelsesparken.
   Lina tok meg med til Signe Fjellands hus i Øvregata. I fyrste etasje der budde ein som heitte Larsen. Han blei bruka som kurer. I denne leiligheta traff eg Ola. At Ola og fleire andre låg i dekning i 2. etasje fekk eg fyrst vita etter at krigen var slutt. Av Ola fekk eg vita at dei som visste om oss på Karmøy låg i dekning, så me kunne vera trygge.”
   I tilknytning til Hjemmestyrkenes dekkleilighet i Øvregata 144 var det bygget et skjulested, ca. 1 meter høyt, mellom garasjeporten og 2. etasje. Det trange rommet skulle tjene som gjemmested ved en eventuell rassia. Etter at Kaare og Lina hadde avlevert ryggsekken spaserte de videre nordover til Fornøyelsesparken på Nygård. På denne måten regnet de med å kunne avlede eventuell spionasje. 

Mandag 7. mai

Torvastad Ungdomshus i 1930-årene.
Kaare fikk en telefon mandag ettermiddag. Mannen presenterer seg som Ola Steine. Kaare kjente godt mannen #920_7_413. Dette var første gang det blir brukt telefon dem imellom. Faren for avlytting hadde alltid vært stor. Ordren fra Ola var at alt mannskap på Nord-Karmøy skulle møte på et bestemt sted kl. 5 dagen etter. Kaare visste at stedet var Torvastad Ungdomshus.
   Kaare fikk også i oppdrag å kontakte Frimann Skeie i Kopervik. Han ringte til Frimann og presenterer seg under sitt dekknavn Knut Kristiansen. Knut skulle hilse fra Ola. Den korte beskjeden var: ”Møt neste morgen klokka 5 på avtalt sted. Våpen skal medtas.”
   Hvilket ord som ble brukt for ”våpen” kunne ikke Kaare huske mange år etterpå. Det var datter til Govert Grindhaug på Åkra som hadde vakt på telefonsentralen den dagen. Hun syns det var en merkelig telefonsamtale hun skulle formidle fra denne Kristiansen. Han hadde sagt at samtalen var ”militær”! Og det var da ikke fred ennå, i alle fall ikke offisielt. Slik var situasjonen. Folk tok sjanser som aldri før.
   Denne mandagen ble en dag folk i Torvastad husket lenge etterpå. Fra Avaldsnes er det flere beretninger om den minnerike dagen #910_7_416. Kaare husket at rektor Nesheim kom fra byen til far hans for å lytte på radioen. Flaggene gikk til topps over torvastadbygda, antakelig i 3–4 tida på ettermiddagen.
   Olaf M. Vikshåland fortalte at de hadde problemer på Vikshåland med å få opp flagg, da flaggstanga var råtnet ned. Men faren fikk reist ei provisorisk stang på en haug i tunet. Da det norske flagget var i minste laget, ble det sydd midt på et hvitt laken. Og så ble det heist flagg også på Vikshåland den ettermiddagen.
   Det er ingen beretninger om at tyskerne aksjonerte angående flaggheisingen i Torvastad-bygda.

Tirsdag 8. mai
Kokkene Karen Vikingstad og Sofie Håland – med HS-armbind! Foto fra Rasmus Skeie.
Slik forløp mandagen og det ble tirsdag 8. mai 1945, frigjøringsdagen.
   Erling Johan Vikshåland var dreng hos Jakob Hauge. Gutten ble vekket i 4–½ 5-tida om morgenen med beskjed om å sykle til far sin, Johannes Vikshåland #920_7_414. Beskjeden var at Johannes straks skulle møte på Torvastad Ungdomshus. Erling Johan husker det var en fin morgen og han hørte gjøken gol. Han brukte den fine sykkelen til Jakob. De neste dagene måtte Erling Johan overta alt arbeidet på gardsbruket, fordi Jakob hadde opphold og oppgaver å gjøre på Ungdomshuset.
   Askel Widvey bodde i 1945 hos svigerforeldrene sine på Vikshåland. Han ble vekket om morgenen av unge Erling Johan: ”Møt opp på Ungdomshuset så snart som mulig”. Askel syklet da videre med beskjeder til sine folk #910_7_416.
   Det ble laget mat på Torvstad Ungdomshus av to kokker - Karen Vikingstad og Sofie Håland. Men det ble for lite mat til så mye folk. Da sa Jakob Hauge: ”Gå him til ’na Martha og hent ein 20-liter med mjelk.” Trygve Utvik hentet også melk fra gardsbruket sitt.
   De som kom til Torvastad Ungdomshus i løpet av formiddagen 8. mai ble overrasket over alle de ukjente ansiktene de møtte.
   88-år gamle Sigurd Størkersen husker ennå den spesielle hendelsen klokka 5 om morgenen den 8. mai. Da kom Jakob Hauge opp på ”kottet” hans hos Kaare og Ida Stange. ”Nå er alt laust”, sa Jakob. Beskjeden var at han Sigurd måtte møte på Ungdomshuset. Sigurd husker at Kaare ikke var i huset, men Sigurd antok at svogeren var ute et eller annet sted og hentet fram våpen og utstyr.
   På Ungdomshuset ble 20-åringen Sigurd plassert ved siden av den kjente bonden Thomas W. Stange på 40 år. Thomas hadde på den ene sida et våpen og på den andre sida en bibel. Det fins ingen notatet som viser at Thomas ble registrert som tilhørende Hjemmestyrkene i Torvastad #920_7_418.
   Sigurd ble bare en ukes tid i Torvastad. Resten av tida i Hjemmestyrkene var han utplassert ved de tyske forlegningene og kanonstillingene i Skåredalen, der han fikk vaktoppgaver. Den delen av lokalhistorien tilhører Haugesund by. 

Utfordringer for ledelsen
Side 2 av artikkelen "Hjemmestyrkene på Nord-Karmøy" i Haugesunds Avis 4. mai 2013. Side 3 og 4 kan leses på    #910_7_417 og #920_7_417.
HS-karene ble straks kjent med at det var bonden Kaare W. Stange som var sjef for styrkene på Nord-Karmøy. Tittelen hans var gruppesjef. Der møtte karene også en løytnant Krog fra Haugesund. Kaare fortalte siden til Erling Johan at Krog var ”østlending og marinemann”. Heldigvis er han nylig blitt gjenkjent på et fotografi #910_9_120. Det var Det var Sigurd Krog som var kontaktmannen til ledelsen i Haugesund i maidagene 1945.
   Den første tiden gikk med til å pakke ut våpnene og rense dem for olje. Mannskapene ble inndelt i tropper og lag, slik som Kaare hadde planlagt i hemmelighet #920_7_417. Askel Widvey hadde alt klart for Avaldsnes-troppen #910_7_417.
   Det strømte inn med folk til Ungdomshuset. Der ble det trangt, så også nabohuset Torvastad Gamleheim måtte tas i bruk for overnatting. Mannskapene lå på madrasser på golvet. Men løytnant Krog og gruppesjef Stange fikk ligge i senger. I begynnelsen ble telefonen til naboen Knut Torvestad (”Kuba’n”) brukt. Men Lars Skjold fikk ordnet det slik at Gamleheimen ble telefonsentral for Hjemmestyrkene på Nord-Karmøy.
   Folk husker det som et komisk syn da gruppesjefen med de lange beina og på et lavt sete kom farende langs veiene på sin motorsykkel Tempo lett. HS-karene var umåtelig populære hvor de enn viste seg i maidagene.
   For Kaare ble det en ny og uvant oppgave å være sjef for en militær operasjon fra 8. mai 1945. Han hadde ansvar opp til majors grad (midlertidig). Men Kaare hadde selv ingen militær utdanning, selv om han hadde en viss erfaring fra krigsoperasjoner i Valdres i april 1940 #920_7_411. Det ble løytnant Krog som stilte opp troppene og ga militære kommandoer.

Hvem var ”løytnant Krog”?
Rasmus W. Andersen var speiderleder og troppssjef ved Hjemmestyrkene i Haugesund.
Det er overraskende hvor lite karmøybuen visste om Krog fra Haugesund. Han ble kalt både ”Løytnanten” og ”Lektoren”.
   Haugesunderen Steinar Onerheim (f. 1930) ble student i 1949. Han husker tre brødre Krog, som underviste ved realskolen og gymnaset. Han kan vise til flere opplysninger i heftet HAUGESUND KOMMUNALE HØGRE ALMENSKOLE 1926-1954.
   Der kan vi lese at Sigurd Krog var født i 1905 og var utdannet cand. theol. Han hadde også tysk bifag. Han var ansatt som lektor ved skolen i Haugesund 1939-1950. Hans bror Henning Krog underviste samtidig ved skolen. Han var fenrik. De hadde også en yngre bror Ole Krog, som var ansatt i vikariat 1944-1947.
   En pussig opplysning i heftet er fra oversikten over ”Stipendiater”. Der er det ført opp at Sigurd Krog hadde stipend for årene 1942-1944 og at han ”studerte språk og skoleforhold i England.” Om det ble gjennomført vet vi ikke, men han underviste i alle fall ved skolen i Haugesund høsten 1944. (En eldre dame kan fortelle at hun hadde Sigurd Krog i kristendomsfaget på gymnaset. Hun minnes godt at alle jentene i klassen var forelsket i lektoren…)
   Løytnant Sigurd Krog fra Haugesund var til stor hjelp for de uøvde mannskapene på Nord-Karmøy. Han drillet troppene i militær disiplin, noe som var svært påkrevd.

Et mirakel…
Det som skjedde i de vakre vår- og sommerdagene i mai og juni 1945 var at de sterke tyske styrkene i Festung Norwegen kapitulerte betingelsesløst og overga seg på nåde og unåde til de allierte, som befant seg hundrevis av kilometer borte, og som ville ha trengt atskillige tid og store styrker for å slå dem.
   Men ikke bare det. Wehrmacht organiserte med utrolig dyktighet og disiplin sine egne fangeleirer, avvæpnet seg selv og overga Norge til nordmennene og de allierte. Endog før de luftbårne allierte styrker kunne nå fram til Norge, dukket 40 000 væpnete norske hjemmestyrker opp og overtok så å si mellom geværene til Wehrmacht, og praktisk talt uten at det falt en nordmann og uten at en bru eller et hus ble ødelagt. I samme øyeblikk som kapitulasjonen trådte i kraft, natten mellom 8. og 9. mai, var en lovlig norsk administrasjon på pletten, sentralt og i fylkene.
   De norske nazister ble avvæpnet og arrestert eller holdt seg pyntelig i ro. Terboven tok livet av seg, sikkerhetspolitiet forsvant. Fangeleirene ble åpnet uten at det ble krummet et hår på hodet til en eneste fange. Krigsfangene overtok styret i sine egne fangeleirer og avventet i det store og hele rolig de alliertes ankomst.
   Noen få dager etter kapitulasjonen, den 13. mai, kom Kronprinsen og en regjeringsdelegasjon til landet for å utøve Regjeringens myndighet. I deres kjølvann kom forsyninger med svært meget av det som landet og folket så sår trengte. Hjemmefrontens Ledelse trådte tilbake. Utefront og hjemmefront var foreldede begreper. Vi hadde igjen ett fritt Norge. 
  
Det som skjedde var på mange måter et mirakel. Det var ”idealalternativet” som gikk i oppfyllelse, det som ingen hadde våget å tro på, det som forutsatte at absolutt alt skulle klaffe og at lykken skulle stå oss bi ved hver eneste korsvei.
Kilde. Hauge, Jens Chr. (1947) Fra krig til fred. I Norges krig 1940-1945. Bind III. Hovedredaktør Sverre Steen. Oslo, Gyldendal.

Ordforklaringer
Festung Norwegen”: Tyske installasjoner, som skulle hindre invasjon av Norge fra allierte styrker under andre verdenskrig. Det tyske uttrykket ble brukt om de festningsverkene som ble bygget opp langs hele kysten. ”Festung Norwegen” gjaldt særlig de installasjoner, som var en del av ”Atlanterhavsmuren” (tysk Atlantikwall). I tillegg var det bygget opp baser for offensiv deltakelse, særlig fra flyplasser og baser fra ubåter.
Kurér: Budbringer med hemmelige meldinger.