Tirsdag 17. Oktober 2017 - 03:48  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Leiermål

Ulovleg samleie (utanom ekteskap).

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Avaldsnes: HS trer fram (7)
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Himafronten i Avaldsnes: HS trer fram (7)

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_416
Skrevet av Aadne Utvik - 09.07.2013

 

Fra 1. mai ble det kjent at Adolf Hitler hadde tatt sitt eget liv dagen før. Dagene 5., 6., 7. og 8. mai 1945 ble spesielle for mange. Hva tid skulle Hjemmestyrkene mobilisere? Når kunne det norske flagget bli heist? Ville tyskerne gjøre væpnet motstand på Haugalandet?

 

Det var knapphet på alt i krigen. Søknad tatt vare på av Ida Marie Ferkingstad.
Me små er også samla denne dagen i hagen på Utvik. Ein flokk står ved den nakne flagstangå. Dei vaksne har henta et tøystykke frå loftet. Det har tri fargar – rødt, kvitt og blått. Dei vaksne seie det er ”det norske flaget”. Nå skal det heisast opp i den høge stangå, for nå var det snart fred. Det seie dei vaksne.
   Ned på hovedveien ser me plutselig et underlig følge i retning sørover. Det er to eller tri hestar og kjerrer. Kanskje det er kanoner dei frakta? Ved sida av hestane går tyske soldatar. Dei har gevær på skulderen. Me ungane skjønne jo at dei vaksne er i ferd å gjera nåke ulovleg. Stemningen virka anspent.
   Flaget blir festa til to tauendar. Dette kan bli farlige greier. Me små blir redde. Tyskerane har jo arrestert far og onkel Augvald #910_7_413. Kanskje dei tar tante Aasta også?
   Me tar til palings, gjennom fjosen og inn i løå. Der gjømme me oss i høyet. Kor lenge me ligge der kan eg ikkje huska.
   Nå vett eg at dette hendte mandagen den 7. mai, på ettermiddagen. Og tyskarane kom ikkje og tok oss. Dei vaksne sa at tyskarane ikkje sette nåken i fengsel i Avaldsnes den dagen…

Lørdagskvelden 5. mai
Fra mars 1945 bodde bergensjenta Klara Skarveland (f. 1924) i Kvalavåg hos sin onkel Erling Eldorsen og morens søster. Der ble hun kjent med Sven Magnus Helgesen (f. 1914). Lørdag den 5. mai ringforlovet Klara og Sven seg.
   Men om kvelden fikk Sven plutselig en telefonbeskjed. Sven fortalte sin forlovede at han kom til å bli borte en tid. Og så forsvant han, uten at hun fikk vite mer. Sven hadde trolig fått beskjed om å holde seg ”stand by”. I alle fall dro han dit han bodde da, nemlig hos sine foreldre på Hinderåker.
   Svend S. Kolstø var i Kopervik på lørdagskvelden. Der traff han Askel Widvey, som sa at Svend måtte holde seg klar fra neste dag. Denne ordren gav Svend så videre til sine folk.

Søndag 6. mai
To av Hjemmestyrkenes soldater: Jon Nordbø (t.v.) fra Torvastad og Rasmus Skeie fra Avaldsnes. Foto fra Rasmus Skeie.
Mange i Avaldsnes har minner fra den siste gudstjenesten sogneprest Lars Skadberg hadde før ”freden brøt løs”. Da preika var slutt skulle det være barnedåp. Klokkeren kom bærende med dåpsvannet. Helt ubemerket bøyde klokkeren seg mot presten og hvisket: ”Terboven er gått av”. Seinere fikk presten vite at under preika hadde det vært folk i tårnet og hørt nytt fra London. Det syntes presten var slik det skulle være.
   Rasmus Skeie var sammen med sin far Peder i kirken denne preikesøndagen. Rasmus minnes godt sykkelturen tilbake til Meland. Da de kom til Fiskå-bakken, sa Rasmus til faren at han selv kom til å være sporløst borte noen dager. Men han ville komme igjen. Farens svar var bare ”ja vel” - uten å spørre mer. Selv til de aller nærmeste skulle det altså ikke sies noe når det gjaldt Hjemmestyrkene. Men faren og andre eldre tenkte nok sitt, mente Rasmus.
   Marie Skeie (f. 1921), seinere gift med HS-karen Sverre Mæland, bodde på Velde. På formiddagen så hun at naboen Tormod Lindøe heiste det norske flagget. Marie syntes også hennes familie burde gjøre det samme. Men da far hennes kom fra gudstjenesten i kirken fortalte han at det ennå ikke var fred. Han sa han ville ”få beskjed frå Haugesund” når tida var inne. Marie visste at faren var godt orientert.
   Askel Widvey giftet seg nyttårsaften 1944 med Tordis Vikshåland og han flyttet til Torvastad. Paret var i selskap hos Tandrup Hauge søndagskvelden. Der var også Tandrups svigersønner Lars og Kasper. Krigens gang ble selvfølgelig diskutert og det var stor usikkerhet om det kom til å bli kamphandlinger. Askel sa ingenting. Slik skulle det være. Parolen var: ”Hold tett!”
   Etter krigen snakket Lars og Askel sammen om minner fra den kvelden. ”Du visste alt du, din jækel”, sa Lars.

Mandag 7. mai
En side fra Haugesunds Avis 4. mai 2013 med lånt stoff fra Historielagets artikkelserie.
Ove Lyngstad (f. 1918) husket det gikk rykter om fred den 7. mai, men ellers var mandagen som en vanlig arbeidsdag. Han var dreng på Utvik og pløyde og sådde åker. Om kvelden ble han og Einar Kaalaas innkalt av lagføreren Sjur Gaustad. Beskjeden var å møte på Ungdomshuset i Torvastad neste dag. De skulle ta med ulltepper. Hva tid de tre dro nordover til Torvastad kunne han ikke huske så mange år etterpå.
   Marie Skeie var ansatt i Forsyningsnemnda på Kommunehuset i Avaldsnes. Mor hennes ringte mellom klokka 2 og 3 på ettermiddagen. Hun fortalte at nå heiste de flagget på Våge hos han Tormod Lindøe.
   Sigrun Eide (f. 1912, g. Tvedt), datter til lærer Eide, arbeidde på samme kontoret. Etter denne glade beskjeden gikk de unge damene straks til nabohuset hos Eide og heiste det norske flagget. Etter hvert så de at det kom opp flagg over hele bygda. De ansatte på Forsyningsnemnda fikk fri resten av dagen.
   Rasmus Skeie husket at han var sammen med drengen Per Austevik den ettermiddagen. De var vest i marka og satte opp gjerde. Der var det fin utsikt over Håvik-bygda. Rasmus antok at det var i 2-tida. Da oppdaget de at det norske flagget ble heist hos Ludvik Austevik. For Rasmus ble dette en av de sterkeste opplevelser han noen gang kunne huske å ha hatt. Han sprang heim til gardstunet på Meland det forteste han kunne. Der sto moren hans og fortalte at noen hadde ringt fra byen og sagt at nå var det blitt fred. Denne opplysningen gikk som en flamme over bygda.
   Askel Kolstø kom for å få hjelp til å reise opp flaggstanga si. Og det norske flagget ble heist. Rasmus syklet så til Kopervik for å lytte på radio i forretningen til Ådne Skeie #910_7_413.
   Seinere på ettermiddagen oppsøkte folk Avaldsnes kirke. Der ble radioapparatene firt ned fra kirkeloftet og bygdefolk kom og hentet radioene sine #910_7_411. Sokneprest Lars Skadberg satt ved orgelet og spilte ”Ja, vi elsker” og andre nasjonale sanger. Ida Marie Kalstø, (f. 1932, g. Ferkingstad) mintes denne hendelsen som en svært stemningsfull høytidsstund og et uforglemmelig minne. Det er ingen beretninger om at tyskerne gjorde noen inngripen angående flaggheisingen eller hentingen av radioer den mandagen.

Endelig fred 8. mai 1945!
På faksimilet i slutten av artikkelen kan vi lese dette skjellsettende budskapet:

”8/5. Den nye tyske utenriksminister, grev Schwerin von Krosigk, meddelte i går ettermiddag over Flensburg-kringkasteren at overkommandoen etter ordre av storadmiral Dönitz har gitt befaling om betingelsesløs overgivelse av alle kjempende tyske styrker. Talen ble kl. 15,50 sendt ut over Oslo-kringkasteren.”

Den 8. mai ble seinere offentlig flaggdag i Norge.

Samling på Ungdomshuset
Askel Widvey bodde i mai 1945 hos svigerforeldrene sine på Vikshåland. Han ble vekket tidlig om morgenen av den unge Erling Johan Vikshåland. Gutten formidlet ordren: ”Møt opp på Ungdomshuset på Torvastad så snart som mulig”. Askel syklet da straks til Sigmund Grimelid på Hinderåker, som var NK for 1. lag. Så syklet han videre sør til Svend S. Kolstø på Kolstø. Han var NK for 3. tropp og var knyttet til 2. lag.
   På Matland hentet Askel våpen i ”Hønehuset” #910_7_915. Han la merke til at tyskerne var i sine forlegninger, slik ordren om ”betingelsesløs overgivelse” nok var gitt dagen før. Så syklet Askel nordover til Sjur Gaustad, lagleder for 3. lag. Da antok han at alle ledd i hans tropp skulle være varslet #910_7_418.
   Fra og med 8. mai var Hjemmestyrkene å betrakte som Milorg-soldater med begrenset politimyndighet. De som kom til Ungdomshuset i løpet av formiddagen ble overrasket over alle de ukjente ansiktene de møtte. De forsto snart at det var Kaare W. Stange som var sjef for styrkene på Nord-Karmøy. Tittelen hans var gruppesjef.
   Der møtte karene også en løytnant Krog fra Haugesund. Han var nok ikke fast tilsatt yrkesmilitær, men det var han som var kontaktmannen til ledelsen i Haugesund i maidagene. Løytnant Krog ble også kalt ”Lektoren”. Ved oppstilling seinere på dagen sa Krog at han kunne forstå behovet for å prøve våpnene, da mannskapene jo bare hadde øvd på å sette sammen og ta deler fra hverandre. Prøveskyte kunne de jo ikke under krigen. Krog poengterte at våpen kun skulle brukes i to tilfeller: Om de ble truet av fiender, eller hvis foresattes befal ga ordre om skyting #920_7_416.
   I den første artikkelen i denne serien er det gjengitt et svært interessant bilde #910_7_402. I ettertid er det kommet tips om navn på personene #910_9_120. Midt i gruppen vises et foto av Adolf Hitler på en stake. Bildet brukt som skyteskive! Mannen som holder Hitler-bildet er løytnant Krog.

Hjemmestyrkene var på plass
Det fryktede sluttoppgjør i Norge ble imidlertid løst på den mest ideelle måte: de tyske tropper kapitulerte og lot seg avvæpne og sammenføre i samleleire for senere repatriering til Tyskland. Før, under og etter denne kapitulasjonen utførte Hjemmestyrkene en lang rekke viktige oppgaver, som til sammen reddet store nasjonale verdier og sparte landet for store utgifter.
   Hjemmestyrkene beskyttet viktige kraftverk, industribedrifter, telekommunikasjoner, veier, broer og havner og andre nasjonalverdier. De utførte polititjeneste i overgangstiden, avvæpnet og arresterte norske landssvikere og sto for vaktholdet ved en lang rekke offentlige bygninger. De gjorde liaison-tjeneste i forbindelse med Allied Land Forces Norway og hjalp til med å oppspore norske angivere og tyske Gestapo-folk og andre tyske krigsforbrytere.
   Hjemmestyrkene viste i det hele både vilje og evne til å avvikle overgangtiden og fremskynde gjenreisningen. De fortjente absolutt den takk Regjeringen rettet til dem ved deres demobilisering sommeren 1945:
   ”Våre hjemmestyrker ble til da fienden sto på høyden av sin makt og da han hersket uinnskrenket i landet. De vokste jevnt og sikkert frem til tross for alle hemningsløse forsøk på å knuse dem. De er selv uttrykk for viljen hos den norske ungdom til aldri å gi opp, selv ikke for overmakten, og for sunn ungdoms trang til å kjempe for frihet og rett.”
Kilde. Kjeldstadli, Sverre (1959) Hjemmestyrkene I. Oslo, Aschehoug.

Ordforklaringer

Forsyningsnemnda: I følge lov av 9. juli 1939 ble det bestemt at hver kommune skulle ha en nemnd som skulle ivareta kommunens forsyningsmessige interesser.
Torvastad Ungdomshus: Et stilig foreningshus midt i Torvastad-bygda, bygget i 1934 av Torvastad kristelege ungdomslag. Opprinnelig var planen at kommunen skulle eie huset og det ble satt av midler til byggefond. Men da det ble vanskelige økonomiske tider, måtte kommunen bruke pengene til andre formål.
NK: Nestkommanderende.
Liaisontjeneste: ”Liaison” er et fransk ord med betydningen ”binde sammen”. Ordet brukes i sammenhengen ”liaison-offiser”, som da betyr ”forbindelsesoffiser”.