Onsdag 18. Oktober 2017 - 05:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bygselmann

Jordleigar, eller den som har rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Torvastad: Hjemmestyrkene (HS) (5)
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Himafronten i Torvastad: Hjemmestyrkene (HS) (5)

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 920_7_414
Skrevet av Aadne Utvik - 03.06.2013

 

Ulike informanter har forskjellige minner om hvordan organiseringen av HS kom i gang i Torvastad. Viktige kontaktpersoner ble Egil Houeland fra byen og Lars Skjold som kom ”vestfra”. Svært få visste at bonden Kaare W. Stange etter hvert ble den sentrale lederen for motstandsbevegelsen på Nord-Karmøy. Ekstra problemer skapte den hemmelighetsfulle ”Lystløgneren”.

 

”I mars 1945 var det vel 70 mann med i Milorg på Nord-Karmøy. Men det var berre eit fåtal av desse som visste om einannan. På denne tida kom Lars Skjold til oss. Han høyrde til kaptein Linges kompani i Skottland og var komen til Noreg for å vera instruktør for Milorg. Han budde i to periodar hjå Ida og meg.
   Han skulle kome den kvelden ’Paris’ blei søkt, men på grunn av at tyskarane då var ekstra på vakt, blei det utset ei vekes tid. Lars Skjold blei rodd over frå Haugesund til Storesund. Han hadde med seg ein kasse med instruksjonsvåpen og sprengstoff. Det var Egil som henta han på Storesund og kom til meg med han.”

Slik har Kaare skrevet i et foredragsmanus #920_7_402. Det ble en langtrukket og kronglet ferd å komme dit de organiserte motstandsgruppene var i 1945. Kaare W. Stange har beskrevet noe av prosessen i de neste to avsnittene.

Slik skrev Kaare om en bygdemann
”Av og til traff eg folk som alltid hadde nytt å fortelja. Eg skyna at han lytta på London. Ein dag såg han meg djupt inn i augene og så sa han: "Me må gjera noke sjøl".
   Eg sa at me kunne ikkje gjera noko utan at me hadde kontakt med London. Eg hadde nemleg vore borte i det før. Han svara at kontakten var i orden. Eg blei med i heimefronten hans.
   Han fortalte om besøk av ein agent frå London og m.a. om ein lastebil dei kunne bruka til transport av våpen. Under lasteplanet på bilen hadde dei laga til eit rom til å ha våpen i. Mannen hadde mykje interessant å fortelja. Når eg traff han, fortalte han oftast dei same historiane opp igjen, og eg la merke til at dei gjerne blei litt forandra. Eg sa ingen ting, men eg blei mistenksam.
   Ein dag fekk eg eit maskinskrive kurs i gerilljakrig av mannen. Det var lett å sjå at kurset var skrive av ein ekspert, og eg skyna at mannen måtte ha kontakten i orden. Eg skulle levera kurset frå meg til Egil Houeland, og det synte seg seinare at det var hjå Egil mannen hadde fått kurset.
   Eg blei nå kjend med Egil. Han var med i Milorg i Haugesund og budde hjå bestemor si, Laura Stange på Brekke. Milorg-leidinga i Haugesund visste at kaptein Vestbø hadde hatt ei Milorg gruppa på Karmøy, men då tyskarane rulla opp denne gruppa og kaptein Vestbø, ing. Kristensen og Arne Utvik blei arresterte og sende til konsentrasjonsleir i Tyskland, var kontakten broten med resten av gruppa. Egil fekk i oppdrag av Milorg i Haugesund å prøva å få kontakt med gruppa på Karmøy. Gjennom onkelen, Thomas Stange, kom Egil i kontakt med ”sjefen” på Karmøy.”

Om ”Sjefen” og ”Lystløgneren”
”Til Egil fortalte mannen at han disponerte over eit våpenlager på 2 mitralijøser, 4 maskingjevær, 4 bombekastarar og 50 krag-jørgensengevær og massevis med ammunisjon. Egil rapporterte dette til Milorg i Haugesund. Dei visste ingen ting om dette, men den 9. april 1940 var det gått ein marinebåt frå Bergen til Stavanger. Då det blei kjend at tyskarane overfalt Noreg, sette marinefartøyet kursen for England. Det var muleg at fartøyet hadde vore innom Karmøy og gøymt av våpen.
   Egil fekk i oppdrag å inspisera lageret, men dette var ikkje heilt enkelt. Mannen måtte ha tillatelse frå sjefen sin frå London før han kunne overlata våpenlageret til heimefronten. Det låg i eit sjerp som Kornelius Stange hadde hatt på ein holme vest av Landanes. Mannen hadde ikkje tid til sjølv å vera med ut, men han gav Egil eit kart der holmen var avmerkt.
   Egil rodde ut, men fann verken våpen eller sjerp. Mannen forsto ikkje dette. Han sette blyantspissen på draftet og sa at når Egil gjekk i land der og gjekk så og så, kunne han ikkje unngå å finna skjerpet. Egil rodde ut 2 gonger til utan å finna våpen. Då sa mannen at han sjølv skulle vera med ut. Det blei bestemt at våpna skulla flyttast til Vikingstad til eit hus som stod tomt etter Sven Vorre. Men våpna måtte pussast, og Egil måtte få tak i gjeværolje. Tid for flytting av lageret blei avtalt, og det blei telegrafert til London at det ville bli flytta eit våpenlager på Nord-Karmøy denne bestemte kvelden.
   Eg kjende ikkje til noko av dette, men to kveldar før det skulle skje, kom Egil til meg og spurde om eg i tilfelle det blei bruk for meg, ville hjelpa til med flyttinga. Det blei ikkje bruk for meg, men seint om kvelden kom Egil til meg og fortalte at mannen hadde tilstått at både våpenlageret og forbindelsene til London var fri fantasi.”

En sikkerhetsrisiko
Kaare kalte mannen for ”Lystløgneren”. Episoden med ”våpenlageret” kan ha funnet sted mot slutten av 1944.
   Egil følte seg svært flau etter alt oppstyret. Etter å ha rådspurt Kaare fortalte han hele hendelsforløpet til sine overordnede i Haugesund. De var Johannes Skogland, Alf Skare og Bjarne Laastad. Lederne ble både sinte og skremte av denne hendelsen.
   I fortsettelsen la Kaare opp en plan sammen med Jon Nordbø og Johannes Hauge. Hvis tyskerne fikk nyss i at det foregikk illegal virksomhet i Torvastad, skulle det se ut som om det var ”mannen med våpenlageret” som var den lokale sjefen for motstandsarbeidet. Det var nødvendig å kutte ut alle de som kunne bli en risiko for sikkerheten til de små HS-gruppene i Torvastad.
   Det kan være at det var denne episoden som gjorde at Lars Skjold fikk kjennskap til bonden Kaare W. Stange.

Oppsummering: Situasjonen inntil 1944

Sjeldent foto av tyske soldater på Nord-Karmøy. Her er de i ”søndagshumør” i hagen til Steinstøs landhandel i Vikjå (Viken) #140_6_306. Foto utlånt av Ingeborg Lilly Steinstø.
Årene 1942–44 var preget av stor uklarhet når det gjaldt initiativ og organisering av motstandsgrupper på Nord-Karmøy #910_7_412. I dette tomrommet var det ”Lystløgneren” opererte. Han var bonde sør i bygda. Mannen var i 50-årene og kom fra Sogn, men hadde giftet seg med ei torvastadjente. Han hadde en tid forsøkt å samle omkring seg en løs gruppering av motstandsinteressert ungdom. Der var Kaare også med, bl.a. sammen med Paul Gaustad fra Avaldsnes. Men Kaares vurdering i ettertid var at ”mannen opererte i et tomrom” og han syntes ikke å ha evne til effektiv og systematisk organisering.
   Det var først da Egil Houeland dukket opp i Torvastad at det begynte å skje noe mer konkret. Gjennom ”Hestavlslaget” og onkelen Thomas Stange kan Egil ha blitt kjent med denne ivrige motstandsmannen. Men ”Lystløgneren” ble etter hvert holdt utenfor nye grupper. Ei gruppe innen Håland skolekrets var kommet i stand med John Kristian Hausken, Johan Vold og Olav Dalland.
   Likevel dukket mannen opp i ulike sammenhenger som interessert motstandsmann. Han skal også ha oppsøkt Mathi Bø og hørt på radio i hemmelighet. På den måten kan han ha fått nyss i at det fantes organiserte HS-grupper. Kaare mistenkte etter hvert mannen for å drive med bløff og var redd for at han kunne ødelegge og bli en fare for den videre organiseringen. Egil hadde vervet mange i Torvastad til motstandsarbeid. På den måten hadde en del mennesker fått kjennskap til hva Egil drev med, fordi han også hadde fått nei fra noen. Når målet var å bygge opp en hemmelig organisasjon kunne folk som ”Lystløgneren” bli farlig.
   Det hadde også dannet seg en løs gruppering innen Hauge skolekrets med bl.a. Johannes Hauge og Erling Reksten. Der var Kaare med. Det må etter hvert ha spredt seg en følelse i gruppen, at Egil Houeland ikke var helt å stole på. Var det hans måte å lede motstandsarbeidet på? Eller var det en viss rivalisering mellom Egil og Johannes om lederskapet? Karene i Torvastad hadde trolig fått høre at en søster til Egil var blitt kjærest med en tysk soldat i Haugesund. Det kunne ha gjort dem usikre.
   De to gruppene hadde behov for en samlende leder. Det ble kalt sammen til et møte i leiligheten til Kaare på Øvre Hauge. Der nevnte Johan Vold både Olav Dalland og Kaare som aktuelle lederkandidater.

Lederspørsmålet blir avklart
Lars Skjold var kun kjent under dekknavnet ”Ola Steine”. Han har trolig formidlet noe av den usikkerheten som motstandsgruppene hadde om lokal leder i Torvastad til den øverste ledelsen i Haugesund. Selv mente Skjold at det ikke var nødvendig med militær utdanning for å være motstandsleder, noe også Johannes Hauge var enig i.
   Det ble så innkalt til et møte på Håland skule hos lærer John Lotsberg. På dette møtet formidlet Johannes Hauge en ordre fra distriktssjef Alf Skare i Haugesund om at Kaare W. Stange skulle overta som sjef for HS på Nord-Karmøy. Verken Egil Houeland eller Lars Skjold var med på dette viktige møtet.
   Kaare ble kjent med denne ordren i påsken, omkring 1. april 1945. Han mente å huske at det var palmesøndag. Kaare sa straks ifra til Egil Houeland, som ikke visste noe om denne beslutningen fra høyere ledelse. Det ble formidlet et ønske om at Egil returnerte til byen, hvilket han straks gjorde. Noe seinere ble Egil troppssjef i Førresfjorden under Rolf Oftedals ledelse.

Spenningsfulle dager
Svend S. Kolstø var med i HS i Avaldsnes #910_7_416. På vårparten var han en gang på besøk hos søskenbarnet sitt, Edvard på Gunnarshaug. Da begynte en tredjemann å snakke om kanonstillingene på Fiskå i Avaldsnes. Han mente at de måtte kartlegges. Svend gjorde som han ikke skjønte noen ting, for ikke å avsløre at han var med i motstandsbevegelsen.
   På samme tid hadde en ”storkjeft” på Salhusferja sagt, slik at andre hørte det, at ”Gestapo kan ta seg en tur til Karmøy”. Underforstått betydde dette vel at der foregikk det saker og ting som var ulovlig. Det ble gruppesjefens oppgave å skrive anonymt til mannen og advare ham.
   Også i Avaldsnes skjedde uheldige episoder som lett kunne føre til at hele den hemmelige organisasjonen kunne bli sprengt og mange arrestert #910_7_414. Parolen var kort og godt: ”Hold tett! ”
   I april rodde Johannes Nilssen og Erling Larsen en dag ut til Føynå (Feøy) for å høre på radio hos Matias Svendsen #133_7_411. Den kjente skøyteskipperen hadde radio under noen fiskenøter i et sjøhus i Vestre havn. Karene kom først til huset hvor Sofie bodde. Hun var kjæresten til Johannes. Der fikk de høre at Matias og de to eldste sønnene Nils og Sven måtte stikke av til England. Erling Larsen ble med. De reiste med den kjente skuta til Matias, med det stolte navnet ”Tordenskjold”. Erling ga ikke noen beskjed om hva som skulle sies til kona. Hun satt igjen med tre småbarn.
   Johannes overnattet på Føynå, men rodde tidlig om morgenen tilbake til Karmøy, da han skulle på jobb som baker hos Steinstø i Vikjå (Viken). Men hva skulle han si til Inger, kona til Erling? Han kunne ikke si at Erling hadde kurs mot England. Det han sa var at mannen hennes hadde blitt med Matias for å hente ved ”inni fjordane” og at båten var snart tilbake. Heller ikke Sofie visste at kjæresten hennes var med i HS. Lenge etter krigen husket Johannes tydelig den gangen han snakket med Johan Vold bak et lite hus ved butikken til Steinstø. Johan ba Johannes møte opp på Hauge skule til våpenøvelse. Den var det ”Ola Steine” som sto for.

Gruppesjef Stange organiserer
”Tjenestebevis” for Johannes Vikshåland. Vi merker oss at han er registrert som medlem av Hjemmestyrkene så tidlig som august 1944. Tatt vare på av sønnen Erling Johan Vikshåland.
Etter ordren fra ledelsen i Haugesund på palmesøndag kunne Kaare begynne den formelle organiseringen av motstandsarbeidet på Nord-Karmøy. Han hadde fått tittelen gruppesjef.
   Når det gjaldt situasjonen i Torvastad følte Kaare seg tryggere, da han fikk med Olav Dalland som troppssjef for Håland krets. Den ble kalt 1. tropp. Olav ble også NK under Kaare.
   Som sjef for troppen i Hauge krets hadde Kaare tenkt seg Johannes Hauge. Men plutselig stakk Johannes av, uten at Kaare ble varslet. Kanskje han hadde rømt over til Shetland? Dette skjedde 9. eller 10. april 1945. Så gikk det en tid med dempet aktivitet, fordi det var kommet et anonymt brev til Hans Midtun. Dette skremte motstandsfolk. Dermed ble Jon Nordbø troppssjef for 2. tropp i Hauge krets.
   Alt måtte være svært hemmelig. Utenom troppssjefene var det kun Johannes Hauge, Erling Reksten, Johan Vold og John Kristian Hausken i Torvastad som kjente til det arbeidet som Kaare ledet. Organisering av troppene og lagene begynte altså så seint som i april 1945, i følge Kaare W. Stange. Neste utfordring var organiseringen av en tropp i Avaldsnes #910_7_414.
   Kaare var redd for at noen i lagene kunne komme til å være uforsiktige og si noe som kunne avsløre undergrunnsarbeidet på Nord-Karmøy. I mai syslet han derfor med planer om å danne en mindre gruppe som kunne spionere på egen folk. Men ingen i Torvastad ble avslørt under oppbygging av mannskapsstyrkene.

”Kommandosentral på Haugo”
En side fra bildehefte ”Da krigen kom”.
Kaare har også skrevet dette i foredragsmanuset:
   ”Litt over nyttår 1944 fekk Jakob Hauge tak i ein radio. Han kom til meg og bad meg overta radioen. På den fekk eg høyra nyheter frå London for fyrste gong etter at radioane blei tatt frå oss. Det blei med den eine gongen. Radioen gjekk sund. Jakob fekk tak i ein radioreparatør frå Haugesund.
   Han kom heim til meg. Eg budde den gong på Hauge i 2. etasje i eit hus. Dei som budde i 1. etasje visste ikkje om at eg hadde radio, så me måtte vera forsiktige. Soveverelset blei brukt til verkstad. Radioen blei reparert i senga og reparatøren låg på knærne og arbeidde. Radioen let seg ikkje reparara, til stor skuffelse for Jakob og meg. Me lurte på korleis me kunne få tak i ein ny radio.
   Me som var i toppledelsen på Nord-Karmøy kom av og til saman hjå Ida og meg. Det heitte seg at me spela sjakk, og når Milorg folk var på besøk, hadde me alltid sjakkbrettet på bordet med oppstilte brikker så det såg ut som om me var i gang med eit spel. Medan Lars Skjold budde hjå meg, var han og ein dag ute og rodde strekningen frå Landanes til Kveitevika. Lars Skjold ville undersøkja om det var muleg å ta inn ei våpenlast denne vegen.”
   Ida Stanges bror Sigurd Størkersen (f. 1924) fikk bo i det han kalte ”et kott” i leiligheten til Kaare og Ida på Øvre Hauge. I sommerhalvåret var Sigurd dreng på farsgarden til Kaare på Stange. Der bodde Kaares far, Knut Stange, og hans andre kone Margrethe.
   Sigurd husket godt ”Ola”. I et notat skriver Sigurd: ”Ola bodde 2–3 ganger på Hauge, og bare 2–3 dager hver gang. Han måtte flytte på seg. Det var en liten radiomottaker på størrelse med en sigaretteske, uten høyttaler, men med en liten propp å ha i øret. Når Ola la proppen i en skål kunne vi andre også høre.”
   I hele distriktet ble folk skremt av den såkalte ”Kleppe-saken” i Haugesund i april 1945. Det gjaldt en hemmelig våpentransport på en lastebil, som ble stoppet for kontroll av tyskerne. #920_7_415. Hendelsen førte til storalarm og våpeninstruksjon ble stanset for noen dager, også i Torvastad.
   Situasjonen ute i verden ved nyttår 1945 var at de allierte styrkene seiret på alle fronter. De lokale Hjemmestyrkene måtte være i beredskap. En sentral oppgave for gruppesjef Kaare W. Stange var å sikre at HS-gruppene hadde nok våpen og fikk den nødvendige våpentreningen.

Lokal organisering
I distrikt 19, Rogaland, ble organisasjonen tidlig bygd ut i stor bredde. Den lå på linje med utbyggingen i Agderfylkene, men også i Rogaland ble organisasjonen rent over ende av tyskerne i 1942. Lederen, advokat Leiv Lea, ble arrestert og senere henrettet.
   Haugesund og omland var på den tiden et avsnitt under D 19 og ble ledet av kaptein Ragnvald Westbø. Også han ble arrestert under opprullingene høsten 1942. Han ble sammen med en av sine medarbeidere sendt til Natzweiler der de begge døde.
   Etter Westbø overtok Alf Skare, og sammen med Bjarne Låstad ledet han arbeidet helt fram til frigjøringen. I D 19 satte SL høsten 1943 inn ny distriktsledelse med advokat K. Kluge, Stavanger, som sjef.
   Haugesundsavsnittet fikk snart etter selvstyre med Alf Skare som distriktssjef. I dette distriktet var der gjennom stormer en stabil faktor. Det var Sverre K. Andersen som kom inn med ekspedisjonen ”Arquebus” 17. oktober 1941. I det sivile liv var han styrmann. Nå opererte han som radiotelegrafist og leder av militært organisasjonsarbeid i 3 ½ år fra et og samme sted, Håvardsholm i Sunnhordland. Han arbeidet som gårdsgutt, og gjennomførte et mesterstykke av kamuflasj. Han arbeidet hele tiden energisk med organiseringen i distriktet, og holdt kontakten oppe med London og SL.
Kilde. Sivertsen, Helge (1947) Hjemmestyrkene. I Norges krig. 1940-1945. Bind III. HovedredaktørSverre Steen. Oslo, Gyldendal.