Onsdag 18. Oktober 2017 - 05:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
ÅÅ

ØNSKER DU FLERE? Gi oss et hint: post[a]n-kh.no

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Avalsnes: Hjemmestyrkene (HS) (5)
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Himafronten i Avalsnes: Hjemmestyrkene (HS) (5)

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_414
Skrevet av Aadne Utvik - 28.05.2013

 

Organiseringen av det militære motstandsarbeidet i Avaldsnes mot slutten av krigen ble ledet av 25-åringen Askel Widvey på Matland. Det ble lagt stor vekt på sikkerhet. Ingen innen HS ble heller avslørt i løpet av 1944-45. Det har vært ulike oppfatninger hos informanter om hvordan den første fase i organiseringen forgikk.

 

Forkortelsene MILORG og HS (hjemmestyrkene) blir brukt om hverandre i litteraturen om den hemmelige organiseringen av militære enheter i Norge. Slik har det også vært blant bygdefolk på Nord-Karmøy. Det vanlige har trolig vært å kalle alt for ”himafronten”.
   Etter krigen ble det skrevet mange bøker om emnet. Tre eksempler er
”Hjemmestyrkene I” (1959) av Sverre Kjeldstadli,
”Hjemmefronten” (1977) av Tore Gjelsvik og
”Hjemmefrontens ledelse” (1977) av O. K. Grimnes.
   Stoff fra Nord-Karmøy har ikke vært publisert tidligere. Derfor må emnet i hovedsak bygges opp på grunnlag av muntlige kilder. Nesten alle informantene er nå borte.

Askel forteller om hvordan det begynte
Eg blei kontakta av Knut Didrik Knutsen, som då jobba på HMV (Haugesund Mekaniske Verksted). Knut Didrik ba meg møta ein kontaktmann på Hauge skule. Dato og klokkeslett blei oppgitt sammen med et stikkord. Men eg lurte på om dette var ei fella. Her gjaldt det å ta nødvendige forholdsreglar.
   Kvelden før møtet sykla eg til skulen og gjemte et ladd håndvåpen under ei steinhella i ein steingard ved skulen. Kvelden etterpå huska eg som ein mørk og regntung høstkveld. Då den ukjente mannen dukka opp sto eg like ved steinhellå kor revolveren låg. Stikkord blei utveksla. Kontakten var oppretta. Mannen viste seg å væra Egil Houeland frå Haugesund.
   Det neste møtet var også på Hauge skule, men nå var det på skulen sitt loft. Eg trur desse var til stede: Lars Skjold, Kaare Stange, Johannes Hauge og Knut Didrik. Det var første gang eg hilste på Kaare, sjøl om eg visste kim han var frå ulike tilstellingar.
   Lærarsønnen Erling Reksten hadde oppgaven å holda vakt. Eg huska at Kaare på det møtet blei utnevnt til troppssjef og sjef for himafronten på Nord-Karmøy. Eg skulle væra lagledar og NK for Kaare. I første omgang skulle det bare byggest opp ei tropp.
   Men etter kort tid blei organiseringen utvida og eg skulle væra troppssjef for ei tropp i Avaldsnes. Då blei Jon Nordbø utnevnt til NK for Kaare.

Når og hvordan ble HS på Karmøy organisert?

Jon Nordbø (t.v.) og Kaare W. Stange på Utvik i 2001. De ønsket og markere sin versjon av hvordan den første organiseringen av HS på Nord-Karmøy foregikk.
Dette er et spørsmål det er gitt ulike svar på. Det første møtet på Hauge skule med Askel kunne Kaare ikke huske. Det er ikke mulig i ettertid og si hvem som husket rett. Den antatte hendelsen er et godt eksempel på hvordan minner fra krigen blir gjenfortalt på ulik måte.
   Askels møte med Egil Houeland skal ha vært på høsten 1944, mens Kaare har hevdet at Egil først kom til Karmøy i mars måned 1945. Det kan likevel ha vært slik at Egil hadde hatt kontakt med flere personer på Karmøy gjennom vinteren 1944-45. Det har også vært ulike syn på når den militære del av ”Himafronten” begynte ellers på Karmøy.
   Jonas Skådel i Skudeneshavn har uttalt til Haugesunds Avis (i forbindelse med Syre fort) at ”Opptakten til hjemmefronten på Haugalandet var da Lars Skjold i 1943 ga beskjed om at det skulle plukkes ut seks lokalkjente på hver kanonstilling.” En slik informasjon er vanskelig å tolke når det ikke er oppgitt hvilken funksjon de ”seks lokalkjente” skulle ha. Dessuten opererte neppe ”Ola Steine” på Haugalandet før 1944 #920_7_413.
   Askel Widvey har fortalt at det første laget han forsøkte å organisere hørte under Haugesund, da det var så få folk å satse på i Avaldsnes. Hans plan var å bygge opp et lag av gjenger, det vil si folk som kjente hverandre på forhånd. Eksempel på en slik gjeng var det som i Avaldsnes ble kalt ”Salhus-gjengen”, da det var karer som hadde tilknytning til Salhus. De som gikk på bedehusmøter ble kalt ”bedehus-gjengen”, men de ble ikke med i HS.

Kaares kontakt med Avaldsnes
Kaare husket den første organiseringen i Avaldsnes noe annerledes enn Askel. Kaare var ikke så godt kjent med folk i nabokommunen i sør. Han henvendte seg først til Sigvald Sørvaag. Han hadde underoffiserskole og hadde visstnok gevær i huset. (Dette er noe Erling Johan Vikshåland betviler, da underoffiserer på den tid ikke hadde våpen i huset. Offiserer var oppsatt med coltpistol cal. 11,25 mm).
   Men Sørvaag ønsket ikke selv å være med. I stedet foreslo han Jakob Blikra, som sammen med sine to brødre drev Karmlund Mølle. Men Jakob syntes han var for gammel #910_7_412. Han foreslo i stedet Askel Widvey, som jobbet på mølla. Og Askel sa ja med en gang.
   I løpet av krigen var det ikke andre enn troppssjefen og Sigmund Grimelid på Hinderåker som Kaare visste om var med i Avaldsnes-troppen.

Systematisk organiseringen i Avaldsnes
Karmlund Mølle fungerte på mange måter som en slags kommunikasjons-sentral for HS under krigen.
Det oppdraget som Askel hadde fått, var å organisere tre lag. Det skulle være 8 mann i hvert lag. Mange som Aksel spurte sa nei, da de var redde for å bli tatt av tyskerne.
   Sigmund Waage har fortalt at han arbeidet sammen med Askel på mølla, og det var der han ble vervet. Aksel hadde stort nettverk i Avaldsnes og fikk med seg Svend S. Kolstø som lagleder for 1. lag. Svend hadde gjennomført militærtjenesten. Askel gjorde Svend til sin nestkommanderende.
   Sven Helgesen i Visnes hadde vært i marinen. Dette visste Askel, og Sven fikk i oppdrag å bygge opp 2. lag.
   Sjur Gaustad på Utvik (Dalen) hadde også vært i militæret og Sjur fikk i oppdrag å bygge opp 3. lag. Dette laget ble ikke fullt organisert, slik at laget måtte suppleres med tre mann fra et annet lag. I ettertid var det Askels vurdering at han heller burde satt Kaare Nissestad som lagleder.
   Askel var nøye med at de som ble med i troppen tidligere hadde hatt militærtjeneste eller vært med i Arbeidstjenesten. De hadde hatt opplæring i disiplin og kunne stille opp i en militæravdeling. Hans vurdering var at troppen i Avaldsnes fikk en bra militær oppbygging.

Sikkerhetsrutiner
Opplegget fra høyeste hold var at ingen skulle kjenne til mer enn tre navn, det vil si ett navn ”over” og to navn ”under”. Slik var tenkningen fra den første Milorg-tiden - også beskrevet av Aage Christensen i Visnes #910_7_412. Men dette opplegget fungerte ikke så godt i praksis.
   Situasjonen var likevel at få visste om hverandre. Laglederne i Avaldsnes-troppen visste i alle fall ikke om hverandre. Ove Lyngstad kunne fortelle at han kjente ikke til Askel Widvey sin rolle. Rasmus Skeie ble spurt av Askel om å bli med i HS. Han visste ikke at Askel var troppssjef.
   Askel møtte ikke sine lagledere samlet. Han mente at de som lyttet på London lærte noe gjennom særmeldinger om hvordan de skulle opptre. Og ”paroler” ble spredt videre til andre. (Unge Erling Johan Vikshåland husket en kodet melding fra 1940/41: ”Kua har raggsokker”).

Hvem kunne en stole på?
En måtte være svært påpasselig for ikke å bli avslørt av tyskerne, men også av medlemmer av partiet Nasjonal Samling (NS). Og i tillegg var det vanskelig å vite sikkert, om en kunne stole på de hemmelige ”instruksene” som var i sirkulasjon.
   Knut Didrik Knutsen fikk en gang overlevert et skriv på jobben sin på HMV på Risøy. Det skulle være fra Hjemmefrontens Ledelse (HL). Dette skjedde kort tid etter at Askel hadde overtatt som troppssjef, og derfor overleverte Knut Didrik skrivet til ham. Men Askel syntes det luktet ”kommunist” av innholdet, og drøftet derfor skrivet først med Sven Helgesen på Hinderåker. I skrivet sto det bl.a. at en måtte være innstilt på å ofre livet i frihetskampen.
   Askel og Sven syntes dette skremte mer enn å være til hjelp #910_7_412. Skrivet eller instruksen ble derfor levert tilbake til Knut Didrik. Og like etterpå hørte de rykter om at HL var blitt oppløst. De lurte på hva som forgikk på høyeste hold. Kanskje papiret bare var noe lureri?

Parolen var ”Hold tett!”
Askel Widvey ved det gamle fjøset på Matland i 1999. Her ble det ”lytta på London” under krigen. Noen holdt alltid vakt ved vinduet. (Panelet i løa hadde trenagler!)
Askel syklet en mørk kveld på riksveien og ble stoppet utfor Gaustads bakeri på Utvik. En mann, som var med i 3. tropp, ba om å få se hva klokka var i lys av sykkellykta hans. Da sa mannen høyt: ”Ja, nå er det Londontid”. Dette rapporterte Askel til mannens lagleder, med beskjed om at karen måtte passe kjeften sin.
   En annen episode handlet om ei kone på Visnesbussen. Hun hadde sagt høyt at det var bare å gå til en bestemt mann, for han hadde radio. Hun hadde altså navngitt mannen. Men slike glipper var det jo uråd for HS å ordne opp i.
   Det var få som visste om radioen hos foreldrene til Askel på Matland. Utenom foreldrene og brødrene hans kjente han til Olav Toskedal, Sigfred Blikra og Sven Øvrebø. Men Rasmus Skeie har fortalt, at han en gang var i fjøset på Matland og ”lytta på London”. Det var jo strengt ulovlig å ha radio for de som ikke var nazister. På fiskebåter var det kun lovlig å lytte på fiskeribølgen.
   Selv om den enkelte ikke kjente så mange fra HS var parolen å ”bøye av” om en ble kontaktet av fremmede. Det kunne bli vanskelig å forklare for utenforstående om noen ofte oppsøkte hverandre for hemmelig oppdrag. Foreldrene til Sven Helgesen kalte Askel for ”fant”, da han oppsøkte huset deres vel ofte på Hinderåker. Etter krigen unnskyldte mor til Sven seg, for hun visste jo ikke at det gjaldt motstandsarbeid.
   Svend S. Kolstø hadde tre søstere som ”voktet” på broren. Da Askel så ofte oppsøkte ham, kunne de si: ”Ka er det du snike etter, du matlandsbu?” Både Askel og Svend hadde jo vært i aktiv krigstjeneste i 1940 og kunne lett bli mistenkte #910_7_410. Hendelsene i Tælavåg i 1942 sto i friskt minne hos alle. Folk som drev undergrunnsarbeidet måtte være uhyre varsomme med hva de sa og hvem de oppsøkte på kveldstid.
   Svend var en gang på besøk hos Edvard, søskenbarnet sitt på Gunnarshaug. Da begynte en tredjemann å snakke om kanonstillingene på Fiskå #910_7_417. Han mente at de måtte kartlegges. Svend gjorde som han ikke skjønte noen ting, for ikke å avsløre at han var med i HS.
   Askel innprentet alle at de måtte lære seg å ti stille om alt som hadde å gjøre med Hjemmestyrkene. Mange eldre informanter har fortalte hvilket skremmende inntrykk ”Kleppe-saken” vakte. Det gjaldt en hemmelig våpentransport på en lastebil, som ble stoppet for kontroll av tyskerne. Kleppe var navnet på sjefen for den kommunale transporttjenesten i Haugesund. Episoden førte til storalarm og våpeninstruksjonene ble stanset for en stund. Dette var i april i 1945 #910_7_415.

Hjemmefronten i samarbeid
I første halvår av 1944 gikk arbeidet videre etter de opptrukne linjer. Kampen mot Arbeidstjenesten og Arbeidsmobiliseringen ble den store merkesak i dette tidsrom og tross hard pågang fra tyskerne og Nasjonal Samling, lyktes det motstandsbevegelsen å slå tilbake forsøket på å tvangsmobilisere norsk ungdom til arbeidsinnsats og /eller krigsinnsats på tysk side.
   Dette ble kanskje motstandsbevegelsens største seier i okkupasjonstiden, men grunnlaget for denne seieren ble lagt i det store år, da Hjemmefronten ble til. Hjemmefrontens ledere fant hverandre i et samarbeid, som kan karakteriseres som det beste innen noen motstandsbevegelse i noe tysk-okkupert land, slik som det for eksempel fremgår av det Hjemmefrontens magna charta, som ble kunngjort våren 1944 med full tilslutning fra Regjeringen, og dermed markerte enigheten mellom hjemmefront og utefront.
Kilde. Kjeldstadli, Sverre (1959) Hjemmestyrkene I. Oslo, Aschehoug.

Ordforklaringer
Parole: Under krigen betydde ”parole” oppfordringer og forholdsregler som HL eller regjeringen i London ga til befolkningen i Norge gjennom radio eller illegal presse.
Tælavåg: Fiskevær på Sotra, særlig kjent fra tyske overgrep mot sivilbefolkningen i 1942. Hele bebyggelsen ble brent, husdyrene slaktet og fiskefartøyene ble ødelagt. Det var represalier fordi to tyske offiserer ble drept i kamp med soldater fra Kompani Linge. Befolkningen ble internert og mennene sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland, der 31 av dem døde i fangenskapet.
Arbeidstjenesten (AT): Opprinnelig var hensikten med arbeidstjenesten at ungdom i krisetider utførte samfunnsnyttig arbeid. Men fra 25. september 1940 ble AT gradvis nazifisert. I mars 1944 sendte HL ut en parole om boikott av AT.
Magna Charta (libertatum): Betyr ”det store frihetsbrevet”. Berømt håndfesting som den engelske kongen måtte avgi i 1215. ”Brevet” er et grunnleggende dokument i engelsk statsliv, der det bl.a. slås fast at alle frie menn har krav på å bli dømt av likemenn og kan heller ikke holdes fengslet uten lov og dom.