Søndag 20. August 2017 - 17:35  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
gnr

Nummer på ein matrikkelgard i ei bygd.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 5_2 Personer >> MTB-kapteinen
Utskriftsvennlig format Tips en venn

MTB-kapteinen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_5_204
Skrevet av Aadne Utvik - 07.05.2013

Alf Kristian Haavik var kaptein på motortorpedobåter (MTB 623 og MTB 715) under den andre verdenskrig. Han krigsinnsats er lite kjent i bygda, til tross for at han 15. januar 1943 ble hedret med Krigskorset med sverd. ”Krigskorset bæres først av alle norske dekorasjoner” står det i leksikon.

 

Alf Kristian Haavik i 1946. Foto lånt fra Toril Sakkestad. Montasje John Karsten Vedø.
Navnet hans er også blitt skrevet Christian og Alf Christian i ulike publikasjoner.
   Alf Kristian Haavik, f. 10. april 1910, tok skipsførersertifikat i 1937. I 1940 giftet han seg med Martha Johnsen f. 1916. De fikk tre barn og bodde på Utvik i Avaldsnes #85_7_406. Han døde i 1978 (nekrolog i Haugesunds Avis 21. juli 1978) og kona Martha i 2001.

Kort om sjøoffiseren
Svigersønnen Ådne Sakkestad har gitt disse opplysningene:
Alf Kristian Haavik mønstret 10.10.1939 som styrmann på D/S Boreas tilhørende rederiet Valdemar Skogland. I 1940 ble skipet tatt i arrest i LeHavre i Frankrike. Offiserene greide imidlertid å rømme med skip og mannskap og ta skipet trygt fram til engelsk havn.
   Der ble Haavik innkalt til marinen og mønstret av i Liverpool, oktober 1940. Han ble innrullert 16.11.1940 og var i marinens tjeneste til 01.03.1949. Etter krigen tjenestegjorde han på minesveipere, Bangorgruppen. D/S Boreas ble i Nortraships tjeneste hele krigen.
   Kristian Haavik prøvde ved to anledninger å få kona Martha, som var sykepleier, over til Shetland der de hadde bruk for henne. Han skulle komme inn til Nord-Karmøy med MTB. Den ene gangen ble de beskutt og båten måtte returnere. Den andre gangen ble planene avslørt av angivere på land og planen ble dermed skrinlagt.

MTB-ene
De små motortorpedobåtene, som kom til den norske kysten fra Storbritannia og Shetland, gjorde en stor innsats for de allierte under andre verdenskrig.
   Det er blitt skrevet flere bøker om angrepene mot tyskerne på norskekysten. Fra ”Klar til kamp” (1953) blir det sitert fra en hendelse fra 1942. Fra boka ”Angrep i skjærgården” (1989) blir det sitert fra to angrep - i 1943 og 1944. Illustrasjoner er fra varebind til bøkene. 

Da Askevold skalv
Tre dager senere, den 26. november 1942 stevnet på ny tre MTB-er østover. Det var nummer 618, 620 og 623 som var på vei for å utføre dristige, men vel planlagte operasjoner.
   Kl. 1145 svingte MTB 618 babord over og satte kursen litt mer nordlig, mens båtene vekslet ønsker om godt resultat. Så styrte MTB 618 mot Frøjsjøen, litt sør av Stadt. De andre holdt stø kurs mens timene rullet. Mørket kom. Det var kaldt, men karene var kledd deretter. Det eneste som var bart, var litt av ansiktet. Det var godt å ha det ”bombesikre”, tykke ullundertøyet på. Det klødde overalt. Men skulle en komme i vannet, ville ullen gjøre underverker, den varmer mot kroppen selv i våt tilstand.
   Kl. 2230 var båtene tvers av Alden og styrte for sakte fart inn mellom Håstengrunnen og Sandøy fyr. De svingte litt nordover og styrte nord og østenom Alden, i den hvite sektor mot Geita fyr, men satte snart kursen mot Vilnes og videre ned mot Furenes. Rett øst av Møkkalasset satte de kursen mot lykten på Prestøy. De var nå 14 nautiske mil (26 km) innenfor ytterste skjær, langt inne på okkupert område. Rundt dem hevet landskapet seg som en stor, uregelmessig mur. Det var som å seile i en innsjø. Alt var fredelig.

Men bak artilleriet på MTB-ene satt skytterne klar. Torpedoene var armert, og på broen sto offiserene ferdige til øyeblikkelig aksjon. De passerte Prestøy lykt kl. 0108, og der kom Askevold, en liten plass rett øst av Atleøy nord av Bergen, til syne. I de hvite, lune husene som lå spredt innover bak kaien, lå landsmenn og sov. Rett sør for kaien lå to store fartøyer til ankers. Løytnant Prebensen handlet momentant. Idet han ga sersjanten ordre om styrbord ror, så han tre mindre eskortefartøyer til ankers litt innenfor. Det var tydelig at en konvoi hadde ankret opp for natten.
   ”Lett på roret”. ”Steady så.” Ordene kom bestemt og rolig. Baugen til MTB 620 pekte nå rett mot det nordligste fartøyet som så ut til å være på ca. 5 000 tonn. Det var dypt lastet. MTB-ene seg sakte, men sikkert nærmere.
   Løytnant Kristian Håvik på MTB 623 fulgte ca. 25 meter etter, og måtte gi hardt styrbord ror for å gå klar. Håvik satte baugen rett mot det sørligste fartøyet, som så ut til å være ca. 6 000 tonn og fullastet. Forut på bakken lyste en klar laterne som fortalte at båten var ankerligger.
   Torpedoene stupte til sjøs fra MTB 620, som så svingte av i en avstand av ca. 600 meter. I det løytnant Håvik lot torpedoene gå, reiste en mektig vannsøyle på ca. 300 fot seg mot stjernehimmelen. Løytnant Prebensen hadde plassert den ene torpedoen rett under midtskipet på det nordligste fartøyet, som praktisk talt var delt i to. Det regnet med vrakrester i vid omkrets. Intet livstegn var å spore fra fienden, som høyst sannsynlig var lammet av overraskelse.

Der braket det igjen. En kraftig eksplosjon viste seg lenger inne, og fortalt tydelig at den andre torpedoen hadde mistet sitt første mål med noen få fot. Men hva den traff der inne, var det vanskelig å avgjøre i farten. Torpedoene fra MTB 623 var på vei mot målet. Baugen på det sørligste fartøyet løftet seg med ett opp av vannet, så ramlet den sammen og forsvant i dypet. Den andre torpedoen traff midtskips, men det var vanskelig å se resultatet helt klart.
   Begge MTB-ene økte farten til 25 knop, idet de svingte opp med kurs gjennom Granesund. Endelig våknet tyskerne. Det hørtes noen hissige bjeff fra et av eskortefartøyene lenger inne. Tre lysgranater passerte høyt over hodene på MTB-karene. Det kunne umulig være MTB-ene de siktet på.
   De var nå tvers av Askevold, og det var bare gått 6 minutter fra de første torpedoene ble avfyrt. MTB-karene kastet et siste blikk innover slagmarken som lå badet i strålende måneskinn. De kunne tydelig se at begge de torpederte fartøyer var i ferd med å forsvinne, bare akterendene var synlig over vannflaten.

Begeistringen ombord var stor. Løytnant Prebensen skrev følgende telegram: ”Senket to fartøyer på Askevolds havn. Alt vel.”
   Været ble dårligere etter hvert, og vinden økte til stiv kuling rett imot. Men snart var de i le av Shetland, og kl. 1430 fortøyde de langs kaien i Lerwick.
   Det er vaskelig å glemme den mottagelsen de fikk. Skipssjefene ble nesten omfavnet der de stabbet i land på kaien i svære sjøstøvler og struttende av klær. Først kom løytnant Håvik, en blid, godslig kar fra Karmøy. Dernest løytnant Prebensen, en kraftig offiser fra Risør. Løytnant Tamber var i stålende humør, for dette var nettopp det alle hadde strevd for, nemlig å bevise for alle instanser at denne tjenesten var av stor betydning og lot seg gjennomføre.

Gjennom Kulleseidkanalen
Det var tid å forsøke et tokt til Sunnhordland igjen. Den 19. august 1943 satte styrken kurs for Slåtterøy over stille blankt hav.
   Kl. 2330 øynet man land forut, men månen var skjult bak skyer slik at det ikke var mulig å få landkjenning i mørket. En time senere dukket noen øyer opp i kursretningen, loggen ble tatt inn, og båtene fortsatte nordover langs land for å få sikker posisjon. Snart kom Slåtterøy til syne, kursen ble lagt om til SO, deretter inn gjennom Bukkøysund, nord av Hillesøy, og videre til en vik på sydsiden av Goddo. Der fortøyde MTB-ene og kamuflerte.
   Neste dag passerte flere sveiter jagerfly over området, og et Arado patruljefly kom i lav høyde bare 600 meter fra MTB-ene uten å se noe mistenkelig. Skjulestedet var utmerket.
   Klokken var nå 0220 den 21. august. I dette øyeblikk fikk man se et patruljefartøy for sakte fart innover fjorden vest av Tjernagel. Løytnant Danielsen håpet at styrken skulle komme seg rundt Klubben og i skjul der før tyskerne ble oppmerksom på de to mørke skyggene som beveget seg kloss i land, men patruljefartøyet hadde sett dem og anropte med blinklampe. Danielsen svarte et eller annet, men det ble åpenbart ikke godtatt. Patruljefartøyet anropte påny med sterkere lys, og så skjøt det en hvit rakett mot MTB-ene. En rask beslutning måtte fattes.
   Uten å nøle ledet Danielsen MTB-ene inn i kanalen. Et havari ville korke den igjen så man ikke kom verken frem eller tilbake, men nå fikk det bære eller briste. Passasjen tok en halv times tid, MTB 618 slapp uskadd ut i fritt vann på vestsiden av Bømlo, men MTB 623 slo babord propellere inn i kanalmuren og fikk den ytre ødelagt og den indre skadet. Heldigvis kunne MTB-en fortsette, men den hadde en stygg lekkasje akterut.
   Kl. 0330 hadde styrken Hiskjo tvers og sto til havs. Om bord MTB 623 var tre lensepumper i gang, og besetningen hjalp til med pøser, men vannet steg i akterlugarene. Kl. 0500 varslet Haavik at han hadde 6 fot vann akterut og at han bare kunne bruke tre motorer. Farten ble derfor redusert til 18 knop. Utpå morgensiden løp styrken inn i tett tåke og mistet etter en stund kontakten med hverandre. Da tåken lettet noe et par timer senere, var MTB 623 ikke lenger i følge. Danielsen tørnet for sikkerhetsskyld rundt for å lete i tilfelle Haavik var i vanskeligheter. Omsider ble kontakten gjenopprettet, Bressay steg opp av horisonten, og styrken fortøyde i Lerwick kl. 1615 der MTB 623 straks gikk på slipp.

I kamp med Vorpost Gruppe Sognefjord
Om morgenen den 27. november 1944 dro fire MTB-er til sjøs fra Lerwick med kurs for Alden. Kl 1440 peilet man Alden rett øst over et rolig hav. I samsvar med operasjonsplanen delte MTB-ene seg i to divisjoner og skilte lag. 1. divisjon, MTB 717 og MTB 627 hadde fått tildelt Stavfjorden som operasjonsfelt, 2. divisjon skulle operere i Bufjorden mot det nordre innløpet til Krakhellesund.
   MTB 715 fortøyde i land med MTB 623 på utsiden. Det var meget god sikt i leden og nesten vindstille, men fallende barometer.
   En nordgående tysk konvoi var samtidig underveis over Sognesjøen mot Krakhellesund. Konvoien besto av et eneste handelsskip, DS Welheim på vel 5000 tonn, men eskorten var uvanlig sterk. Næreskorten rundt Welheim besto av Vp 5303, Vp 5312 og patruljefartøyet R 312. Den freskutte eskorten, som opererte en tim foran konvoien, var sammensatt av Vp 5514, Vp 5527 og R 203 med Leutnant zur See Biedenbeck som sjef.
   Leutnant Biedenbecks styrke – Vorpost Gruppe Sognefjord – styrte på enkel kolonne med 100 meters avstand opp Krakhellesund og dreiet ved 2300-tiden vestover ut Åfjord. Biedenbeck fikk kort etter øye på to skygger som lå stille under land et par kabellengder nordøst av Bjørnholmen. Han ble straks mistenksom og slo alarm.

Løytnant Haavik oppdaget tyskerne i samme øyeblikk de kom til syne ut av Krakhellesund. Styrken lot gå fortøyningene og gled ut fra land klar til angrep. det ledende tyske fartøyet så ut til å være en armert tråler på 700 tonn, et mål stort nok til å være verd et torpedoangrep.
   Haavik besluttet å foreta torpedoangrepet selv, deretter skulle begge MTB-ene gå løs på de to mindre fartøyene med artilleriet.
   Avstanden mellom partene var ikke mer enn ca. 600 meter da både den norske og den tyske sjef i samme sekund beordret ild. Haaviks torpedoer skjøt ut, fra målfartøyet hørte han eksplosjonsdrønn og så glimt forut og akter, deretter ble målet innhyllet i røyk – og Haavik sluttet seg til at det sank.
   Biederbeck’s virkelighet var imidlertid en annen. Hans første skudd med 7,5 cm kanonen gikk for høyt, og for bedre å kunne observere de neste nedslagene, fyrte han av en lysrakett. Raketten brant og må ha utviklet en mengde røyk som samlet seg rundt Vp 5514, men den nektet å stige til værs. På annen måte kan ikke Haaviks senkningsobservasjon forklares, og Haavik hadde ikke tid til å se nøyere etter. Biedenbeck hadde nå alle sine våpen i arbeide samtidig som han hadde gitt babord ror for både å redusere kampavstanden og utgjøre minst mulig torpedomål.
   Rapportene fra begge sider samsvarer i at kampen varte i ca. 5 – fem – minutter. På denne korte tiden skjøt de to MTB-ene 83 granater fra 6-punds kanonene, 300 Oerlikon prosjektiler, 330 Colt-, 2700 Vickersprosjektiler. De mente å ha skutt R 203 i brann og at Vp 5527 var truffet med flere skudd. Biederbeck rapporterte at hans fartøy, Vp 5514 ble truffet i radiorommet og flere steder ovendekks, og at tre av besetningen hans ble lettere såret.

Slik løytnant Haavik oppfattet situasjonen, hadde han oppnådd gode resultater trass i at overraskelsesmomentet helt klart ikke hadde vært tilstede. Han var blitt møtt øyeblikkelig med heftig ild fra retning Krakhellesund, og kort etter hadde batteriet på Lammetu grepet inn med sine store kanoner. MTB 715 ble truffet av fire prosjektiler på 40 og 20 mm som såret menig Knut Solås og menig Olav Bergsvik, og om bord i MTB 623, som ble truffet av to 40 mm prosjektiler, ble menig Ole J. Andreassen drept. Haavik beordret derfor retrett som en umiddelbar fortsettelse av angrepsmanøveren. For full fart tørnet MTB-ene utover og skjulte sine spor med røykleggningsapparatene.
   Tilbakereisen gikk gjennom Lågøyfjorden og Gåsværosen ut til havs. Utpå natten møtte styrken storm og svær sjø som påførte begge båtene skader på skroget, men de nådde Lerwick om ettermiddagen den 28. november. Der ble den falne Ole J. Andreassen bragt i land og de to sårede innlagt på hospitalet.

Krigskorset med sverd
Haavik mottok Krigskorset med sverd,Norges høyeste utmerkelse. Foto: KEN
er en norsk krigsdekorasjon, innstiftet 23. mai 1941 av kong Haakon 7. Krigskorset er Olavskorset i bronse med riksvåpenet i korsets midte. Krigskorsets bånd, som er i norske farger, er forsynt med sverd. Krigskorset utdeles av Kongen i statsråd for personlig innsats til norske eller utenlandske sivile eller militære. De skal under krig på særlig fremragende måte ha utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling. Krigskorset rangerer foran andre norske dekorasjoner. Medaljen utdeles av Kongen i statsråd. Korset er forsynt med ett, to eller tre sverd og med bånd i flaggets farger.