Søndag 20. August 2017 - 09:54  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Heimel

Løyve til å gjera noko.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 7_4 Minner fra krigen >> ”De som var ute”
Utskriftsvennlig format Tips en venn

”De som var ute”

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_7_406
Skrevet av Aadne Utvik - 21.04.2013

På Internett fins mye stoff om andre verdenskrig. Tre menn fra Utvik var nære slektninger og kom fra samme tun. På hver sin måte gjorde de en viktig krigsinnsats, noe som er lite kjent blant folk i Avaldsnes.

 

Deres historier er typiske de som var ”ute” under krigen. De ble en lite synlig del av norgeshistorien, for de snakket ikke om de livstruende hendelsene på skip og slagmark.
   Denne artikkelen handler om

  • Peder (Per) Haavik, som var styrmann og seilte på alle hav under verdenskrigen.
  • Alf Christian Haavik, som var skipskaptein i marinen med tjeneste i Nordsjøen.
  • Sven Egil Skeie var deres nevø. Han ble soldat i US Army og sloss i Europa 1944-45.

   Familie og slekt hørte ikke noe fra dem under krigen #910_7_413. Noen sitater fra Internett kan gi glimt om hvordan forholdene var under den tjenesten hver av de tre utførte, som ledd i kampen for Norges frigjøring.

 

 

Peder (Per) Haavik og DS ”Alaska”

Per Haavik (1903-1982) var bror til Alf Christian Haavik. Begge kom fra bnr 3 på Utvik (”Båratunet”). Per var styrmann på DS ”Alaska”, som tilhørte rederiet Christian Haaland i Haugesund. Da krigen brøt ut var skipet underveis til Trondheim, men ble straks omdirigert til USA. Skipet var utsatt for mange dramatiske hendelser i konvoifart.
   På Wikipedia kan vi lese om én spesiell hendelse.

Berge Mevatne het en norsk skipsfører i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Mevatne var fra Tysnes i Hordaland og førte i 1942 DS «Alaska». Skipet hadde tatt om bord last i ColomboCeylon. Den 8. oktober kom skipet til Freetown i Vest-Afrika og den 16. oktober sluttet DS «Alaska» seg til konvoi SL 125 med Storbritannia som mål. Den 30. oktober ble DS «Alaska» utpekt til redningsskip, da konvoiens opprinnelige redningsskip var senket.

DS ”Alaska” var Per Håviks skip som styrmann under hele verdenskrigen. Portrett #910_7_413. Bildemontasje John Karsten Vedø.
Det britiske troppetransportskipet «President Doumer» ble torpedert av en tysk
undervannsbåt og gikk ned. DS «Alaska» tok opp overlevende, men ble i løpet av tiden dette tok skilt fra konvoien. DS «Alaska» ble selv torpedert og sterkt skadet. Til tross for dette klarte skipsfører Mevatne å bringe skip og mannskap til sikker havn i Portugal, etter at de 53 overlevende fra «President Doumer» var overført til en britisk korvett. Skipet ankom Lisboa 13. november.
Kilde. «
http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Berge_Mevatne&oldid=11152523»

 

 

Alf Christian Haavik og MTB 623

Christian Haavik (1911-1978 var norsk offiser i Sjøforsvaret under krigen. Da tyskerne okkuperte Norge var Christian til sjøs som styrmann. Han kom seg over til England og ble innrullert i marinen i oktober 1940, og tjenestegjorde på motortorpedobåter (MTB). 
På Internett kan vi lese om én spesiell hendelse.

Christian Haavik var kaptein på en slik MTB. Portrett #85_5_204.
Alf Christian Haavik ble sendt over til
Nordsjøen for å gjennomføre anslag mot tyske mål. Haavik utmerket seg i tjenesten. I statsråd 15. januar 1943 ble han tildelt Krigskorset med sverd «for fremrakende ledelse av sitt fartøy MTB 623 under operasjoner som resulterte i senkningen av et transportskip på 6/8000 tonn på norskekysten den 27. november 1942.”

Operasjonen ble gjennomført sammen med «MTB 620» under ledelse av
Axel W. Prebensen, som også ble dekorert med Krigskorset. De to fartøyene opererte i Askvoll der de kom over to transportskip og tre eskortefartøyer. Begge transportskipene ble senket. Han ble også tildelt Distinguished Service Cross og Krigsmedaljen for sin innsats. Vellykkede angrep som dette bidro til at motortorpedovåpenet ble ansett for å være av stor betydning for den norske krigsinnsatsen.
Kilde. «
http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alf_Christian_Haavik&oldid=11148550»

 

Sven Egil Skeie og bataljon 99

Egil Skeie i amerikansk uniform. Utlånt av Andreas Skeie. Fellesportrett av Egil og hans onkel Christian #85_5_403.
Egil Skeie (1922-1990) sin mor het Astrid Skeie. Hun var søster til Christian og Per Haavik. Straks før krigen reiste Egil til USA. Han var da i tenårene. Fra Wikipedia tas med et sterkt redigert utdrag om Egils norsk-amerikanske avdeling.

Bataljon 99 er navnet brukt i Norge for 99th Infantry Battalion (Separate), opprettet i USA 10. juli 1942. Bataljonen var opprinnelig tiltenkt oppdrag under en alliert kampanje i det tysk-okkuperte Norge. Mannskapene var frivillige første og andre generasjons norske innvandrere til USA, samt noen få svensker og finner. En vesentlig del av bataljonens soldater var nordmenn, hovedsakelig sjøfolk, som var strandet i USA i perioden 1940 – 1943. Disse vervet seg til den amerikanske hæren som norske statsborgere, men fikk amerikansk statsborgerskap før de gikk i kamp.
   Bataljon 99 kom aldri i kamp i Norge, men ble fra
22. juni 1944 satt inn på det europeiske kontinentet.

Etter angrepet på Pearl Harbor vurderte det amerikanske War Department om og hvordan militæret kunne bruke de mange utenlandske statsborgere og to-språklige første generasjons innvandrere fra tysk-okkuperte områder i landet. Etter en tid besluttet War Department imidlertid å sette opp egne enheter av amerikanske borgere fra visse etniske grupper for operasjoner i land okkupert av aksemaktene.
   Fem bataljoner rekruttert fra spesielle etniske grupper ble satt opp i 1942: I norsk historieskriving blir mannskapene i Bataljon 99 ofte omtalt som norsk-amerikanere. I realiteten skulle det vise seg at hovedandelen av de som sluttet seg til bataljonen i Camp Ripley var andre generasjons norsk-amerikanere. Senere ble det fylt på med norske sjømenn og andre som hadde strandet i USA etter krigsutbruddet.

I september 1943 ble bataljon 99 utskipet fra
New York til Skottland. Treningen her var infanterimessig, ettersom D-dag nærmet seg og det ble stadig klarere at bataljonen ville få sin ilddåp ikke i Norge, men på kontinentet. Under oppholdet i Camp Hale i 1943 ba Office of Strategic Servives om frivillige fra bataljonen. 80 menige og 12 offiserer ble plukket ut til det som skulle bli OSS Norwegian Special Operations Group (NORSOG). NORSOG var initiellt tenkt for innsats i Norge, men gjennom 1944 ble mannskapene istedet brukt i operasjoner bak tyske linjer i Frankrike. Først tidlig i 1945 ble NORSOG satt inn i Norge hvor de utførte jernbanesabotasje fram til frigjøringen (Operasjon Lapwing, også kjent som Operasjon Rype).

Bataljon 99 gikk i land
Omaha Beach om kvelden den 22. juni 1944 og deltok deretter i sluttkampene om Cherburg. Som "separate" bataljon tilhørte den ikke noe regiment, men ble stadig attasjert forskjellige formasjoner etter behov. Fra september opererte bataljonen i Belgia. Julen 1944 var bataljonen involvert i Ardenneroffensiven.
   Bataljonen deltok i følgende kampanjer:

  • Normandie – 22. juni 194424. juli 1944.
  • Nord-Frankrike – 25. juni 194414. september 1944.
  • Rhinland (Würzlen – Aachen) – 15. september 194416. desember 1944.
  • Ardennene-Alsace – 17. desember 194418. januar 1945.
  • Mellom-Europa – 4. april 194511. mai 1945
Bataljon 99 hadde 101 dager i kamp. Tapstallene var 52 falne i kamp med fienden, 207 sårede og 6 savnet i kamp.

Ingen av de tre slektingene snakket i ettertid om sine krigsopplevelser #910_7_413.
   Erling Johan Vikshåland har dette minnet: ”Gutta fra bataljon 99 hadde stor spredning i alder. Egil Skeie var nok en av de yngste, bare 20 år ved opprettelsen i 1942. Jeg snakket ofte med Egil. Han snakket lite om selve krigen, men heller om hvor flott det var å sove i en vanlig seng etter at freden om.”