Mandag 26. Juni 2017 - 19:12  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Brukar

Gardbrukaren, den som eig eller leiger eit bruk på ein matrikkelgard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Avaldsnes: Milorg (3)
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Himafronten i Avaldsnes: Milorg (3)

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_412
Skrevet av Aadne Utvik - 11.04.2013

Et nytt begrep oppsto i begynnelsen av krigen – ”Milorg”. I 1942 ble det forsøkt å organisere hemmelige undergrunnsgrupper også på Nord-Karmøy. Virksomheten ble avslørt av tyskerne. Arrestasjoner fulgte. Folk ble skremt.

 

Uttrykket ”Milorg” er definert i leksikon som ”den militære motstandsorganisasjonen i det okkuperte norsk området 1940 – 45”. Ordet er en forkortelse for ”militær organisasjon”.
   Fra november 1941 ble Milorg anerkjent av regjeringen i London og lagt direkte under den militære overkommando. Men var ”folk på landet” i stand til å bli som ”gutta på skauen” i Oslo-området? Resten av artiklene gir svaret.

Den første militære organiseringen
I juni 1942 reiser Anders Ragnvald Westbøe (f. 1897) til Visnes. Her oppsøker han bergingeniør Aage Christensen (f. 1901) ved Vigsnes Kobberverk. Westbøe ber ingeniøren organisere og lede det illegale arbeidet på Karmøy. Han skal være gruppefører.
   Ragnvald Westbøe opplyser at han hadde fått oppdraget fra ”en mann i Sandnes”. Han skal selv være sjef for distriktet Haugesund. Det omfatter byen med Karmøy. Organisasjonen har visstnok ikke noe navn på det tidspunktet. Westbøe oppgir at arbeidet er direkte underlagt Forsvarets Overkommando i England.
   Aage Christensen sier ja til det farlige oppdraget. Det er allerede utpekt gruppeførere for Haugesund, det ytre Haugaland, og for det indre Haugaland. Navnene blir på det tidspunktet holdt hemmelig. (Seinere viste det seg å være Alf Skare, Bjarne Laastad og en Moberg i Vikedal.)
   Planen er at organiseringen på Karmøy bygges opp med en leder for Nord-Karmøy og en for Sør-Karmøy. Hver av disse skal ha to mann under seg. Den videre utbyggingen skal foregå på samme måte til gruppen utgjør ca 30 mann. Aage går straks i gang med oppdraget. Ingen ledd i rekken skal ha rede på mer enn 3 andre, altså 1 mann oppad og 2 menn nedad. 

”Tjenestebevis” for Arne Utvik, som viser når hans kontakt med Milorg startet og tok slutt.
  Gruppeføreren kontakter Arne Utvik (f.1909) som får oppdraget med å organisere gruppen på Nord-Karmøy. Denne gruppen blir ganske snart ferdig oppstilt. Men det er vanskelig for Aage Christensen å få noen til å påta seg ledelsen for Sør-Karmøy. Han forsøker først å verve en leder i Skudeneshavn. Det lykkes ikke, og så forsøker han en i Åkra. 
   Men før dette er blitt klarert blir Ragnvald Westbøe arrestert. Vi er kommet til desember 1942. Det er nå stor fare for at resten av gruppen på Karmøy også kan bli avslørt. Det videre arbeidet blir derfor stilt i bero en tid.

Haugesundsgruppen
At hemmelig motstandskamp var farlig gikk vel først opp for karmøybuen da den såkalte Haugesundsgruppen ble avslørt og fikk strenge dommer så tidlig som i februar 1941.
En side fra bildeheftet Da krigen kom.
   Gunnar Fredrik Hellesen (f. 1913) fortalte etter krigen om hvordan den første organiseringen av Milorg begynte på våre kanter. Noen karer fra byen og Karmøy kom raskt i gang med organisert hemmelig arbeid etter at Haugesundskompaniets hadde overgitt seg 2. mai 1940 #910_7_410. Karene i Haugesund dannet en gruppe som særlig drev med etterretningsarbeid. Det ble sendt meldinger til London over radio fra ulike steder i byen. Mange fikk også hjelp til å flykte med fiskebåter over Nordsjøen til Shetland.
   Vi kjenner disse karene under navnet ”Haugesundsgruppen”. Men nordmenn hadde lite erfaring med krig og militærvesen på egen jord. Noe gikk galt. Gunnar Hellesen sier det slik: ”For vår gruppes vedkommende var sikkerhetsaspektet ikke tatt særlig hensyn til.”
   Allerede i august 1940 ble gruppen avslørt og 18 menn ble fengslet. Tre stykker hadde tatt sjansen på å rømme, blant dem kjøpmann Lars Skjold. Det ble en omfattende rettssak i Bergen. 10 av gruppen fikk dødsdom, men ble siden benådet. Neste stoppested ble tukthus i Tyskland helt til 1945. Skjebnen til Haugesundsgruppen skremte nok folk for en tid fra å forsøke noen lignende illegal virksomhet.
   Men motstanden mot okkupantene og nazistene bare vokste i folket.
Kilde. Hellesen, Gunnar (1986) Benådet. Oslo, Tiden.

Fare for nye avsløringer
Mellom jul og nyttår besøkte fru Westbøe sin mann i fengslet i Stavanger. Hun fikk da kjennskap til de navn som sikkerhetspolitiet visste om og som også gjaldt ”Karmøygruppen”. Dermed var navnene til både Christensen og Utvik kjent for tyskerne. Disse to drøftet da seg i mellom om de skulle rømme. Men de slo slike planer fra seg. Grunnen var at de var redde for at tyskerne ville gjennomføre familierepresalier.
   Fru Westbøe kunne også referere hovedpunktene i sin manns forklaring. Det tydet på at saken ikke ville få så stort omfang. Det ble antatt at om noen ble arrestert ville de bare få kortere fengselsopphold. Dessuten hadde gruppene en plan klar hvis virksomheten ble avslørt. Hver mann skulle gi mest mulig likelydende forklaringer under avhør. Det skulle bli fortalt til tyskerne at gruppene på Haugalandet hadde som oppgave å fungere som et slags krigspoliti om de allierte gjorde invasjon. Det vil si at gruppene skulle påta seg sivile ordensoppgaver.
   Arne Wyller Christensen har fortalt at hans far og Arne Utvik hadde gjort gjensidig avtale om å kun oppgi hverandre som kontakter, om en av dem ble arrestert.
   Men noe gikk fryktelig galt.

Arrestasjoner
Faksimile fra bildeheftet Da freden kom. Haugesund 7. mai-22. august 1945. Nils Sunds Boktrykkeri A/S. 3. opplag. Haugesund, 1985.
Det er ikke kjent hvordan Karmøygruppen ble avslørt. Aage Christensen ble arrestert torsdag 4. februar 1943 på sitt kontor i Visnes av gestaposjef Stockhaus. Arne Utvik ble arrestert søndag 7. februar #85_7_401. Etter opphold i fengsler i Haugesund, Stavanger og Grini ble begge sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen ved Berlin.
   Etter disse arrestasjonene var folk på Haugaland blitt skremt nok en gang. Og det tok tid før noen forsøkte på ny å organisere hemmelig militæret motstandsarbeid.

Søknad om å slippe fri
Det var vanlig at det ble søkt om at arresterte måtte får slippe fengselsstraff eller helst å bli benådet.
Brev fra jordstyrene i Torvastad og Avaldsnes. Kopien er noe utydelig, fordi ordføreren har skrevet sin anbefaling på baksiden med blekk. Brevet er tatt vare på av Ådne Øystein Utvik.
   Det er bevart et brev datert allerede 19. februar 1943 til Rogaland Landbrukskontor. Brevet er underskrevet av Harald Utvik, formann i Torvastad Jordstyre og Sigvald Sørvaag i Avaldsnes Jordstyre. I brevet ble det argumentert med at Arne Utvik var representant for Rogaland Felleskjøp og han trengtes for å kunne fortsette å forsyne bøndene med kunstgjødsel, kraftfôr og såvarer. Fra sin trelastforretning forsynte han også bøndene med sement, kalk, sand og jern #85_7_403.
   I brevet står det at dette var nødvendige varer for driften av jordbruket. En pussig setning er ”… han set enno i Hauge hjelpefengsel i Haugesund. Kvifor veit ein ikkje.” Underskriverne visste nok årsaken til arrestasjonene … Brevet ble sendt via ordføreren i Avaldsnes, som hadde en lengre anbefaling på baksiden av brevarket. Initiativet førte ikke fram.

Sivilorg
Av de mange nye ord som dukket opp under krigen var ”Sivilorg” lite kjent blant karmøybuen, I leksikon kan vi lese: ”Sammenfattende betegnelse for en rekke sivile motstandsorganisasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Jfr. betegnelsen Milorg for den militære motstandsorganisasjonen”.
En invitasjon viser at Jakob Blikra hadde deltatt i Sivilorg. Tatt vare på av Ingolf Blikra.
   Jakob Blikra (f. 1904) var bestyrer på Karmlund Mølle #90_7_401. Etter krigen fikk han en invitasjon, som en av flere ”tillitsmenn og medarbeidere” i Sivilorg i Haugesund distrikt.
   Sønnen Ingolf Blikra husker ikke at faren fortalte annet om sin virksomhet i Sivilorg enn at han forsynte motstandsfolk med havregryn, som for eksempel Sverre K. Andersen bak den legendariske radiosenderen ”Arquebus”. Mannen med kodenavnet ”Sven” opererte både fra Sveio, Bjoa og Vikebygd under krigen. Dessuten nevnte faren en gang at skolestyrer Hansen Fjon i Haugesund hadde vært en av hans kontakter.
   Martha Blikra var gift med Jakob. De bodde på Matland, nær mølla. En gang hadde de besøk av 16-år gamle Hanna Elise Østhus #920_7_411. Hanna var søsterdatter til Martha. Den voksne Hanna Haaland (f.1925) husker godt dette besøket. Og det skjedde noe spesielt den kvelden, som gjorde sterkt inntrykk på ungjenta.
   Hennes tante Martha fortalte at det seinere skulle komme noen menn på besøk og hun måtte love å ikke si til noen om hvem som hadde vært der. Hanna husket at lærer Einar Kjetland var en av gjestene og kanskje også torvastadpresten. Hanna serverte under middagen. Det var laks som var kommet fra Matias Svendsen på Feøy #133_7_411. Hun husket spesielt at laksen ble servert stekt, noe hun ikke hadde opplevd tidligere. Av samtalen husket Hanna at det ble snakket noe om havregryn…

Nye ord for hemmelig motstand
Hjemmestyrkene – kort kalt HS – ble mot slutten av krigen den norske Regjerings offisielle betegnelse på de hjemmeværende nordmenn som siden sommeren 1940 frivillig var gått sammen om å bygge opp en hemmelig, militær motstandsorganisasjon – Milorg -, som fra 20. november 1941 ved vedtak av Forsvarsrådet ble en del av den norske Regjerings militærmakt.
   ”Den fjerde forsvarsgren” er et uttrykk man har brukt om denne og ikke uten grunn, da Hjemmestyrkene i sin tilblivelse, sin oppbygning og sine kampmåter skilte seg vesentlig ut fra de regulære norske utestyrker i Hæren, Marinen og Flyvåpenet.
   Hjemmestyrkene er dog i denne fremstilling brukt som et videre begrep enn Milorg, idet jeg med Hjemmestyrkene forstår alle de lojale, patriotiske norske menn og kvinner i Norge, som i forståelse med Regjeringen og den allierte krigsledelse i tanke og handling søkte å øve militær motstand gjennom personlig deltagelse i Milorg, Kompani Linge, XU, Bedriftsorganisasjonen, Jernbaneorganisasjonen og andre større organisasjoner og mindre grupper, og som helt underordnet seg Hjemmestyrkenes Sentralledelse (SL), eller samarbeidet helt lojalt med denne, og som alle arbeidet for den felles sak: motstanden mot den tyske okkupant og Nasjonal Samling med Norges frigjøring som endelig mål.
   Hjemmestyrkene er etter dette – om man vil si – den militære sektor av den norske Hjemmefronten.
Kilde. Kjeldstadli, Sverre (1959) Hjemmestyrkene I. Oslo, Aschehoug.

Ordforklaringer
”En Moberg”: Audun Emil Fatland i DIS Haugaland har funnet fram til den ukjente "en Moberg". Det skal være assuranseinspektør Trond Moberg, f. 1887. Han ble arrestert 7. februar 1943 da han var i kirken. Det var samme dag som Arne Utvik ble arrestert, og begge ble sendt til Grini og Sachsenhausen.
Represalier: Gjengjeldelse eller hevn. Tyskerne brukte straffetiltak overfor familiemedlemmer til motstandsfolk som skremsel. Et kjent eksempel på familierepresalier er de grusomme hendelsene i Tælavåg i 1942.
Gestapo: Forkortelse for Geheime Staatspolizei - Det hemmelige statspoliti. Gestapo gjennomførte sine oppgaver med en brutalitet, både i okkuperte områder og i selve Tyskland, som for all tid har gitt navnet en uhyggelig klang.
Kompani Linge: Martin Jensen Linge (1894-1941) var skuespiller og offiser. I Storbritannia organiserte han i 1941 spesialavdelingen Norwegian Independent Company No. 1, kalt ”Kompani Linge”. Viktige oppgaver var sabotasjeoperasjoner i Norge og våpeninstruksjon av Hjemmestyrkene.
XU: Kortform for den største norske etterretningstjeneste, som ble bygd ut over hele Norge under andre verdenskrig.