Onsdag 18. Oktober 2017 - 05:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bygselmann

Jordleigar, eller den som har rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Torvastad: Aprildagene 1940 (1)
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Himafronten i Torvastad: Aprildagene 1940 (1)

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 920_7_410
Skrevet av Aadne Utvik - 27.02.2013

Dette er første artikkel i en serie om ulike former for sivil og militær motstand i Torvastad under den andre verdenskrigen #920_7_402. Artiklene er lenket sammen med parallelle hendelser i Avaldsnes på samme tid #910_7_402.

 

Det har vært vanskelig å få fatt i gode bilder fra Nord-Karmøy om krigen. I artiklene er det derfor brukt faksimiler fra bøker og hefter.
   Mye brukt er bildeheftet Da krigen kom. Krigsårene 1939-1945. Bilder og montasjer fra Haugesundsdistriktet av Svend Hauge Claussen, Leif Schaanning, Einar Hetland og Ottar K. Bjerkvik, utgitt i Haugesund på eget forlag i 1990.
  
Hver artikkel avsluttes med kopi av en side fra Norge under Haakon VII 1905-1957 av Odd Hølaas. Tidsrommet 1945-1957 er ved Asbjørn Barlaup, Henning Storm og John Solheim. Utgitt i Oslo 1957 av Cappelen.
   Alle artiklene om Torvastad avsluttes med utdrag fra faghistoriske artikler fra norgeshistorien. Tilvarende avsluttes alle artiklene om Avaldsnes med stoff om Milorg og Hjemmestyrkene.
   All tekst og illustrasjoner er montert av John Karsten Vedø.

En som advarte - men til ingen nytte
Fredagskvelden den 5. april går Rabinowitz en tur i sentrumsgatene og ser en liten tropp ha militærøvelse utenfor Turnhallen i Haugesund. Soldatene er langt fra velkledde, og mange er utstyrt med for lange bukser og for korte ermer. Rabinowitz reagerer på at andre ler av den for ham stolte og staute gjengen, og han går rett på kontoret for å skrive et formanende innlegg til avisa. Teksten får tittelen ”Respekt for soldaten”, og skribenten ber sine felles bysbarn om å skjerpe seg:
   Alle voksne mennesker bør forstå at det ikke er av ren moro soldatene er innkalt til militærøvelser. Det er stormen ute i den store verden som tvinger oss til å ofre en halv millioner kroner pr. dag for å være nøitrale. Jeg mener at publikum bør overvære øvelser, men det bør forlanges av hensyn til diciplinen og respekten for soldatergjerningen at tilskuerne avholder sig fra spøkefulle bemerkninger. Det er virkelig ingen spøk å være nordmann i vår utsatte stilling i dag. Det er virkelig alvor, ja til og med sorg over det som daglig skjer, og la oss sette pris på de tiltak som tjener til landets forsvar.
  
Sannsynligvis leveres innlegget til Haugesunds Avis mandag morgen, og desken gjør plass, som så mange ganger før, til en tekst signert M. Rabinowitz. Ingen skulle da vite at dette ble den siste. For den følgende natta skulle gi overskriften til avisa som haugesunderne fikk se tirsdag 9. april: ”Tyskerne krevet i dag morges norsk kapitulasjon”. På side 5 finner de Rabinowitz sitt innlegg.
Kilde. Vestbø, Arne (2011) Moritz Rabinowitz. Oslo, Spartacus.

Hvorfor reagerte ikke folk?
Den norske jøden Moritz Rabinowitz i Haugesund var en av de få som skjønte alvoret i hva som fant sted i Europa gjennom 1930-årene. Han skrev hundrevis av avisartikler om nazistyret i Tyskland.
   Hva tenkte folk om det som skjedde ”i verden” den første uka av april 1940? Ingen kan gi et fullgodt svar. Selv om også torvastadbuen leste de lokale avisene er det ingenting som tyder på at noen hadde tatt leserbrevene til Rabinowitz i Haugesund på alvor.
   Det er et faktum at det ikke var blitt løsnet et skudd på norsk jord mot fremmede soldater siden 1814. Torvastadbuen hadde kun kjennskap til bruk av våpenmakt i nærmiljøet fra sagafortellinger #920_7_402. Erfaring med fremmed invasjon og krigshandlinger på egen jord hadde ingen. De som ville se og høre skulle være velkjent med truende hendelser i Tyskland i 1930-årene. I ettertid må vi undre oss…

Tirsdag 9. april på Haugalandet

En side fra bildeheftet ”Da krigen kom”.
De historiske fakta kan fortelle at situasjonen i Haugesund og bygdene omkring var preget av forvirring og lammelse. Folk visste lite om hva som egentlig var i ferd med å skje i de større byene.
   I Haugesund var det ingen tyskere. Men dagen etter var det klart også for torvastadbuen at ”tusenårsfreden” hadde fått en brå slutt.

  • Natt til tirsdag 9. april var Haugesundskompaniet forlagt i Turnhallen i Haugesund.
  • Kompaniet var på omkring 200 mann og ledet av kaptein Anders Ragnvald Westbøe. Mannskaper var plassert på strategiske steder i byen og omegnen.
  • Utpå dagen fant kaptein Westbøe ut at det var mest hensiktsmessig å flytte hele styrken fra byen og inn til Etne. Det var i samråd med områdekommandoen. 
  • I Haugesund florerte ryktene om at byen skulle bombes neste dag. Det skapte redsel og panikk. Tusenvis av haugesundere rømte innover i distriktet – til hytter, og til slekt og venner i nabokommunene.
  • 10. april var en vakker vårdag. Kl. 06.30 kom de første tyske besettelsestroppene til byen med kystruta D/S ”Austrei” fra Stavanger. Med rutebåt!
  • Dramatikken i Haugesund kan formidles ved en illustrasjon. Merk utdraget fra politirapporten.


Dramatikk i skipsleia

En side fra bildeheftet ”Da krigen kom”.
Natt til 9. april inntok Haugesundskompaniet med 150 mann stilling langs Karmsundet. Bevæpningen ved Ferrolegeringen på Rossabø var tre mitraljøser, tre maskingevær og ellers vanlige geværfolk. Plutselig kom det tyske speiderfly og seinere tyske bombefly innover byen. Det var tidlig i grålysningen.
   Torpedobåtjageren ”Draug” og torpedobåten ”Stegg” lå ved kai om natta. Klokka 4 ble det tyske handelsfartøyet ”Main” observert for nordgående i Karmsundet. ”Draug” gikk ut og førte transportskipet til Haugesund for visitering. Den tyske kapteinen motsatte seg å fjerne dekkslasten til lasterommet. Skipet ble derfor tatt i arrest.
   Kaptein Horve hadde fått rede på at Bergen og Stavanger allerede var besatt av tyske tropper og at tyske fly var sett over Haugesund. Kapteinen kom ikke i kontakt med sin overordnede fordi Bergen allerede var besatt av tyske styrker. Han besluttet derfor å ta ”Main” som prise og gå til britisk havn med skipet. Da den tyske kapteinen nektet å etterkomme ordre, ble det først avfyrt varselskudd og truet med torpedoer.
   ”Main” hadde tilkalt forsterkninger og ”Draug” ble angrepet av tyske bombefly. De slapp en serie bomber mot jageren uten å treffe. Besetningen hadde bare en 12,7 mm Colt mitraljøse å forsvare seg med mot flyene. Mannskapet på ”Draug” ble derfor nødt til å senke ”Main”. Det skjedde vest av Røvær. Jageren fortsatte deretter til Shetland med 67 tyske krigsfanger.

Krigen var kommet til Haugalandet
Noen tenkte umiddelbart på å gjøre militær motstand. Men hvor skulle de stille opp?
   ”Hjemmefronten” er et begrep som ennå ikke var kommet i bruk i 1940. Etter hvert ble det et viktig uttrykk for den nasjonale motstandskampen. Begrepet ”Hjemmefront” er gitt et innhold i artikkelen om ”Sivil motstand” #910_7_411. Haugesundskompaniet forsøkte å stoppe tyskernes framrykking mot Odda, men soldatene måtte etter kort tid kapitulere for en overlegen krigsmakt #910_7_410.
   I Vikjå bodde Valentin Steinstø, baker og kjøpmann. Han har fortalt om hvordan han og en kamerat fra Avaldsnes meldte seg til tjeneste hos de norske soldatene som var samlet i Etne etter 9. april #140_7_402.
   Johannes Nilsen var fra Osnes. Han hadde nettopp gjort ferdig 81 dagers rekruttskole på Madla våren 1940. Så ble han innkalt til nøytralitetsvakt. Det betyr militære styrker som ble satt opp for å verge landets nøytralitet under truende krigsfare.
   Men allerede 9. april fikk soldatene i Haugesundskompaniet beskjed om å evakuere østover mot Etne. Johannes var sjåfør på lastebil med ulike varer. Særlig husker han at han fikk med seg all tobakken fra Tidemanns Tobakksforretning sitt engro-lager i Haugesund. Første stopp var Rygg i Etne. Forlegningen var et skolehus. Det gikk rykter om at tyske tropper var på vei innover fra byen. Det var ofte flyalarm, og da flyene kom rømte de til skogs.
   Etter noen dager ble de norske styrkene forflyttet mot Voss. Johannes fortsatte som sjåfør og hadde et svare strev med å få bilen over ved Vintertun. Det var midt i vårløsningen. Fra Kinsarvik gikk ferden med ferje til Ulvik. Tyskere var samtidig på vei innover fjorden. Da ferja la til kai i Ulvik rømte alle i land og tyskerne tok alt utstyret. Gruppen til Johannes tok stilling bak et hotell. Det var en 8-10 mann samlet, kun utstyrt med gevær:
   ”Det var en voldsom skyting da. De var inne både en og to ganger, tyskerne. De var inne først og feide rent med mitraljøsene. Så var det ut igjen, og så kom de inn igjen. Da begynte de å ødelegge bygda, andre gangen de kom inn. For de kom ikke på land.”
   Da det hele var over var det meningen å dra til Voss på ski, men det opplegget ble avlyst. Kaptein Westbøe var begynt forhandlinger om overgivelse. Så ble de norske internert i Etne, og så fraktet på lastebiler til Haugesund. Forsøket på motstand ble avsluttet på Lillesund skole hvor alle militære effekter ble avlevert. Johannes hadde ikke sivile klær lenger, men lånte ei bukse og ei skinntrøye av Valentin Steinstø.
   Konklusjonen til Johannes Nilsen var: ”Vi syntes vi hadde oppnådd det vi kunne. Vi stoppet dem der, og jeg syntes vi gjorde en god jobb. Vi hindret dem i å komme i land og de måtte forsvinne.”
Kilde. Daatland, Dan Dyrli (red.) (Uten årstall) Rogaland april 1940. Sandnes, LOKE A/S.

Krigen var kommet til Torvastad
Det var ikke bare Johannes Nilsen som mistet klærne sine. Erling Johan Vikshåland (f.1927) minnes en episode fra sommeren 1940. Han var på besøk hos Svein Hauge. Far hans, Peder J. Hauge, var sjef for ”Fattigkassen”. Den kvelden kom Lars Hausken og Jakob Osnes til Peder. Begge de to ungdommene hadde mistet sine sivile klær i Haugesund etter retretten fra Etne. De ba om 50 kroner hver. Dessverre hadde ikke Peder hjemmel for slik utbetaling, så det var to slukørede ungdommer som tok fatt på hjemveien nordover.
   I august 1940 ble det kjent at fiskeren Knut Andreas Hausken og sønnen Kristian var savnet på sjøen med fiskeskøyta ”Trygg”. Det viste seg siden at skøyta hadde gått på ei tysk mine og begge ble drept #920_7_401.
   Dette er et minne som Marie Hagen aldri kom til å glemme. Hun ”les for presten” på den tid, og så mistet hun både sin far og bror straks før konfirmasjonen #920_7_413. Krigens gru hadde fått et ansikt også i Torvastad.
   Folk var blitt skremte over alt det nye som skjedde. Noen bønder begynte å bygge store potetkjellere. De fikk kommunalt tilskudd etter kaldvinteren 1941. Og folk begynte å snakke om at disse bøndene kanskje skulle bruke dem som bomberom.
   Det ble gode tider for ryktespredning gjennom hele krigen.

Quisling og Terboven
Etter at Quisling hadde erklært seg som statsminister 9. april, fikk han regjere i knappe tre døgn. Den som felte ham, var Tysklands sendemann, Curt Bräuer, som mente okkupasjonsmakten var bedre tjent med å samarbeide med andre politikere. Dermed ble Administrasjonsrådet opprettet under ledelse av fylkesmann Ingolf E. Christensen.
   I juni var det blitt ført harde forhandlinger mellom tyske myndighetspersoner og Administrasjonsrådet, forsterket av folk fra Stortinget, partiene og næringslivsorganisasjonene. 7. juni hadde nemlig kongen og regjeringen forlatt Tromsø ombord på et britisk skip og neste dag meddelte general Otto Ruge tyskerne at han ville forhandle om kapitulasjon. Det 62 dager lange felttoget hadde krevd 850 norske soldaters og 300 sivile liv, over fem tusen falne og sårede tyskere og nesten like mange drepte og skadede allierte soldater.
   De gjenværende i Stortingets presidentskap lot seg presse til å anbefale kongen å abdisere. Ydmykelsen var total da de også skrev følgende til Hitler: ”Skjønt det fra norsk side er rettet anmodning til Kongen om å abdisere for seg og sitt hus, vil vi under hensyntaken til vår historiske utvikling anmode om at hermed adgangen til i sin tid å tilby arveprins Harald den norske trone ikke må være stengt.”
   Kongen sa nei, og hans beslutning ble stadfestet av London-regjeringen. Terboven hadde forbudt alle partier unntatt NS. Men han ville ikke ha Quisling til å lede partiet, men Jonas Lie, som nå var politimester i Oslo. Partiets fører reiste dermed til Berlin for å få Hitler og andre naziledere i tale.
   Denne sommeren og høsten var Quisling flere ganger hos Hitler. Der var også Terboven. Rikskommisæren og NS-lederen forsøkte forgjeves å bli kvitt hverandre. 25. september forkynte Terboven for alt folket hvordan Stortinget, regjeringen og kongehuset fra nå av skulle avskaffes og erstattes med noe annet.
   Administrasjonsrådet ble oppløst. Et kommisarisk riksråd ble opprettet, der ni av 13 utpekte statsråder var NS-medlemmer. Tilsynet med at disse utførte sitt arbeid etter okkupasjonsmaktens anvisninger, hadde Rikskommissariatet. Norge var dermed brakt langt tilbake, før 1905, før 1814. Keiseren, som hadde sitt sete i Berlin, hadde utstyrt sin fyrste i Norge med tilnærmet diktatorisk makt.
Kilde. Kolloen, Ingar Sletten (2004) Hamsun. Erobreren. Oslo, Gyldendal.

Ordforklaringer
Hjemmestyrkene: Væpnet motstandsorganisasjon i Norge under andre verdenskrig #910_7_414.
Hjemmefronten: Allmenn betegnelse på motstandsbevegelsen i Norge. Dialektformen var ”Himafronten”.
Quisling: Vidkun Quisling (1887-1945), norsk offiser og politiker. Dannet i 1933 partiet Nasjonal Samling. 1. februar 1942 innsatt av Reichskommisar som ”ministerpresident” i ”den nasjonale regjering”. Quisling meddelte i en erklæring 5. februar at han overtok den myndighet som Grunnloven tillegger Kongen og Stortinget.
NS: Forkortelse for Nasjonal Samling, et politisk parti sterkt preget av fascismens ideologi. NS hyllet tanken om den overlegne ”nordiske rase”, og samlet opp i seg en rekke av krisetidens misnøye mot parlamentarisme og demokrati.
Terboven: Josef Terboven (1898-1945), tysk nasjonalsosialistisk stats- og partitjenestemann. Reichskommisar i det okkuperte Norge 1940-1945.