Tirsdag 19. Februar 2019 - 19:51  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Løp

Mål for smør, brukt om skyld på jord. 1 løp smør = 17,93 kg.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Avaldsnes: Aprildagene 1940 (1)
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Himafronten i Avaldsnes: Aprildagene 1940 (1)

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_410
Skrevet av Aadne Utvik - 23.02.2013

Dette er første artikkel i en serie om ulike former for sivil og militær motstand i Avaldsnes under den andre verdenskrigen #910_7_402. Artiklene er lenket sammen med parallelle hendelser i Torvastad på samme tid #920_7_402.

 

Det har vært vanskelig å få fatt i gode bilder fra Nord-Karmøy om krigen. I mange av artiklene er det derfor brukt faksimiler fra bøker og hefter.
   Mye brukt er bildeheftet Da krigen kom. Krigsårene 1939-1945. Bilder og montasjer fra Haugesundsdistriktet av Svend Hauge Claussen, Leif Schaanning, Einar Hetland og Ottar K. Bjerkvik, utgitt i Haugesund på eget forlag i 1990.
   Hver artikkel avsluttes med kopi av en side fra Norge under Haakon VII 1905-1957 av Odd Hølaas. Tidsrommet 1945-1957 er ved Asbjørn Barlaup, Henning Storm og John Solheim. Utgitt i Oslo 1957 av Cappelen.
   Alle artiklene om Avaldsnes avsluttes med utdrag fra faghistoriske artikler om Milorg og Hjemmestyrkene. Tilvarende avsluttes artiklene om Torvastad med utdrag av faghistorikere om hendelser i norgeshistorien.
   All tekst og illustrasjoner er montert av John Karsten Vedø.

Året 1940 begynte illevarslende
1. januar eksploderte en drivmine utenfor moloen på Utsira på Norges sørvestkyst med slik kraft at man merket rystelsene i Haugesund. 3. januar ble plakater der myndighetene advarte mot spioner, slått opp over hele landet. 5. januar reiste den første kontingenten med norske frivillige til Finland, de aktet å kjempe skulder ved skulder med finnene i deres frihetskamp mot bolsjevikene. Neste dag overrakte Sovjetunionens sendemann i Oslo en skarp protestnote om Norges ”unøytrale handlinger” til utenriksminister Halvdan Koht.
   I London innkalte utenriksminister lord Halifax samme dag Norges ambassadør Erik Colban. Britene ville treffe alle nødvendige tiltak for å hindre at norske territorialfarvann ble brukt av tyske skip. Tre skip i alliert fart var blitt senket av tyske ubåter i norsk farvann bare i desember. Regjeringen avviste britenes trusler allerede neste dag.
   Kong Haakon VII telegraferte til kong George VI og ba inntrengende sin nevø hindre at det ble tatt skritt ”som uunngåelig ville trekke Norge inn i krigen og medføre den største fare for Norges eksistens som suveren stat”. Verdens eneste valgte konge næret heller ingen illusjoner angående Tysklands hensikter. Allerede i 1932 hadde den norske monarken profetert overfor en britisk admiral: ”Får Hitler makten i Tyskland og beholder den, har vi en ny krig før vi er blitt ti år eldre.”
   Norske skipsredere drev verdens tredje største handelsflåte, men marinen rådde kun over noen titalls små og i hovedsak gamle fartøyer. De to panserskipene ”Eidsvold” og ”Norge”, som var ment å stå for mye av landets ildkraft til sjøs, var verdens eldste i sitt slag.
   I 1930 forsøkte admiralstabsjefen å slå i bordet ved å orientere avisene om at marinen ”var i verre forfatning enn i 1914, både hva menn og utstyr angikk”. Kystforsvaret var i en like begredelig tilstand. På papiret utgjorde hæren 30　000 mann. De aller fleste hadde aldri vært på feltøvelse.
Kilde. Kolloen, Ingar Sletten (2004) Hamsun. Erobreren. Oslo, Gyldendal.

Tirsdag 9. april i Norge

Våren 1940 ble svært dramatisk i Norge og i verden. Den 8. april hadde britene lagt ut miner i norske farvann for å stanse malmtransporten fra Narvik til Tyskland. Noen hendelser i Norge kan gi et bakteppe til å forstå den forvirring og lammelse som preget folket i de dagene - ”da krigen kom til Norge”.

  • Kl. 04.30 den 9. april mottok utenriksminister Halfdan Koht et tysk memorandum om at Tyskland hadde grepet inn for å overta ”beskyttelsen av kongeriket Norge”. 

  • Etter forslag fra stortingspresident C.J. Hambro ble det bestemt at Stortinget, Kongen og Regjeringen skulle rømme Oslo og ta sete i Hamar.

  • Om morgenen var krysseren ”Blücher” på vei inn Oslofjorden med staben som skulle lede operasjonen i Norge sammen med en infanteriavdeling på 800 mann. Det store skipet ble senket av kanonskudd fra festningen Oscarsborg. Av besetningen omkom 576 mann og ca. 400 av de militære mannskapene.

  • På Narvik havn ble de norske panserskipene ”Eidsvoll”og”Norge” senket av tyske torpedoer. 276 nordmenn omkom.

  • I løpet av et døgn var ni byer besatt av tyske okkupasjonsstyrker.


Et uforberedt folk
Krigen i Europa startet i september 1939. Norske skip var blitt torpedert av tyske ubåter. En sjømann fra Avaldsnes ble meldt omkommet allerede i 1939 #86_5_410.
   Likevel trodde ikke norske styresmakter at landet kunne bli angrepet av Tyskland. Det kan synes uforståelig hvor lite nordmenn tok hensyn til det som skjedde i Tyskland under Adolf Hitlers nazistyre gjennom 1930-årene.
   Forretningsmannen Moritz Rabinowits i Haugesund #920_7_410 og sogneprest Lars Skadberg i Avaldsnes #910_7_411 skrev i flere aviser om hvordan nasjonalsosialismen utviklet seg i Tyskland Men ingen syntes å ta hensyn til deres advarsler.
   Arne Utvik har oppsummert sin opplevelse av 1940 på denne måten i et avisintervju: ”Eg var nåken og 20-år den gongen. Eg burde vel tatt meir hensyn til det og huska det som ein redsel. Men det gjorde eg faktisk ikkje.”

Da krigen kom til Haugalandet

En side fra bildeheftet ”Da krigen kom”.
Karmøybuen kunne lese tre lokalaviser om dagen. Tirsdag den 9. april kunne morgenavisa Haugesunds Dagblad fortelle om gårsdagens dramatiske hendelser, om minelegging langs kysten og om skip som var blitt torpedert. Og så kom ettermiddagsavisa Haugesunds Avis med den endelige bekreftelsen at nå var også krigen kommet til Norge. Folk lyttet også mye på radio. (”Folkemottakeren” til kr. 120 var svært populær.)
   Flere personer har fortalt at arbeidslysten var borte den dagen. Alt var bare forvirring. Forretninger i byen og mange arbeidsplasser ble stengt på formiddagen #85_7_403.
   Noen begynte å snakke om å gjøre militær motstand. Den 11. april kunne Haugesunds Avis meddele at ”I dag er heldigvis befolkningen blitt mer nøktern igjen. Man skjøtter sin forretning, folk er i arbeid over alt, her er levnetsmidler for lange tider og absolutt ingen grunn til panikk.”
   Snart visste alle hva som hadde skjedd i byen på onsdagen #920_7_410. Den militære besettelsen av tyske tropper foregikk uten problemer. Politimesteren fortalte tyskerne at det ikke ville bli gjort noen motstand. ”Så marsjerte troppene inn i byen mens de sang tyske sanger”, kunne den tyske konsul meddele den innkalte pressen. Mange hadde dratt fra byen dagen før. Det ble innført mørklegging.

Haugesundskompaniet
Men noen militære grupper var blitt varslet av forsvarsledelsen. Og natt til 9. april var 150 mann samlet til nøytralitetsvakt i Turnhallen i Haugesund. Kompaniets sjef var kaptein Anders Ragnvald Westbøe (1897-1945). To timer over midnatt kom telefon fra Bergen. Da var det klart at tyske invasjonsstyrker sto i ferd med å innta Bergen. De første krigshandlinger på norsk jord siden middelalderen var et faktum. På Nord-Karmøy hadde det ikke vært krig på tusen år. Siste gang var slaget mellom kong Håkon Adalsteinfostre og Eirik-sønnene midt på 900-tallet!
   Utpå dagen 9. april 1940 kom det ny beskjed om at kompaniet skulle overflyttes til Voss. Der skulle kompaniet kjempe sammen med de norske styrkene i området. Kompaniet stoppet først noen dager i Etne, hvor det ble trefninger mot tyske motoriserte fortropper.
   Den 2. mai klokka 5 om morgenen overgav kaptein Westbøe seg med sine styrker på 200 mann i skolegården på Lillesund skole i Haugesund. Soldater og befal ble dimittert og skulle etter avtale unngå represalier. Dette ble en særegen hendelse i vår lokale historie.

Forelsket i april
Våren 1940 skulle Valborg Schjelderup (f. 1919) gifte seg med baker Knut Netland (f. 1915). Han var fra Haugesund, men hadde begynt bakeri i Buvik på veien til Visnes #82_6_401. Planen var at vielsen skulle skje i april måned. Men på grunn av at Knut var blitt innkalt til Haugesundskompaniet 1. april ble gifting forflyttet til slutten av mars måned.
   Kompaniet hadde dratt innover til Etne og tatt stilling i området ved Frette. Valborg har fortalt at Knut fungerte som baker og forsynte soldatene med brød. Men han må ha lengtet noe kolossalt etter sin nygifte kone. Etter kort tid fikk han dagperm og syklet hjem og hentet Valborg. Hun ble plassert bakpå damesykkelen og Knut tråkket østover mot Etne det beste han kunne. På veien møtte de en ambulanse. Det viste seg at det nettopp hadde vært trefning og to tyskere var blitt truffet av norske kuler.
   Den nygifte fruen tok inn på et gardsbruk i Etne, mens ektemannen Knut fortsatte sin militærtjeneste med å bake brød. Da kompaniet tilslutt måtte overgi seg syklet Valborg Netland tilbake til Avaldsnes aleine.

Lokale bidrag til militær motstand
Tyskernes sjokkangrep på Norge tente motstandsviljen hos noen. Haugesundskompaniet bidro med noe militær motstand i Etne-området.
   Kameratene Arne Utvik (f.1909) i Avaldsnes og Valentin Steinstø (f.1910) i Torvastad syklet til Ølen og meldte seg til tjeneste ved den norske styrken som var stasjonert i Etne #85_7_402.
   Etter kort tid måtte kompaniet kapitulere mot den overlegne tyske krigsmakten. Utstyr, kamptrening og våpen hos nordmennene var i elendig forfatning. Væpnet motstand mot de tyske troppene syntes håpløst. (Erling Johan Vikshåland har kommentert at troppene hadde ”Kragen”, men et stort problem var at soldatene hadde så altfor for få geværer og for lite ammunisjon.)
Askel Widvey var i marinen i Bergen, da krigsutbruddet kom. Foto utlånt av Thor Magne Widvey.
   Askel Widvey (f. 1919) og Svend S. Kolstø (f. 1917) ble med de soldatene som forflyttet seg til Sunnhordland. De to avaldsnesbuene var med i kampene i Odda for å stoppe tyskernes videre framrykking til Hardanger og Voss. I følge seinere beskrivelser må de to unge karene ha blitt utsatt for tøffe opplevelser.

Den militære motstands ”læreår”
Hverken de nordmenn som først reiste motstandens fane eller de briter som ville gjøre Norge til ”a thorn in the German side” hadde noen erfaring i å organisere en hemmelig militær motstand i et okkupert Norge. Improvisasjon, ”trial ande error”, preger de to første årene 1940 og 1941, som kan karakteriseres som den militære motstands ”læreår”.
   Nordmenn flest må finne seg i den kritikk som britene rettet mot dem: de var for godtroende, for åpne og snakkesalige, for tillitsfulle overfor venner, kjente og sogar fremmede. Det er sant som britene sa at nordmennene først måtte lære ”the hard lesson of securety” og at denne måtte læres ”in the bitter school of experience”.
   Britene på sin side må tåle den norske kritikken: at britene opptrådte for uavhengige og egenrådige i Norge og ved sine raids nedkalte represalier over sivilbefolkningen og gjorde det vanskelig for den norske motstandsbevegelsen å arbeide.
   Felles for nordmenn og briter var det at de undervurderte sin tyske motstander, i første rekke det tyske politi og dettes norske hjelpere, angivere og provokatører. Følgene uteble ikke: den militære motstand led alvorlige tap i form av drepte, fengslede og landflyktige og den sivile befolkning ble rammet av harde represalier. Ved utgangen av 1941 måtte både Milorg og SOE erkjenne at deres arbeid gjennom halvannet år for en stor del var tilintetgjort. Et bittert norsk/britisk motsetningsforhold gjorde det ikke lett å fortsette.
Kilde. Kjeldstadli, Sverre (1959) Hjemmestyrkene I. Oslo, Aschehoug.

Ordforklaringer
Bolsjevik: Russisk revolusjonær kommunist.
Hitler: Adolf Hitler (1889-1945), tysk politiker og partileder. I 1933 ble han utnevnt til rikskansler og Tyskland ble gjort til ettpartistat. Verdenskrig nr. 2 begynte ved at tyske tropper besatte Praha i mars 1939.
Nasjonalsosialisme: Antidemokratisk, antisemittisk tysk bevegelse fra 1933 til 1945.
”Kragen”: Krag-Jørgensen-geværet var norsk armégevær 1894-1940.
Milorg: Den militære motstandsorganisasjonen i det okkuperte Norge 1940-1945 #910_7_412.
SOE: Special Operations Executive var en britisk, hemmelig militærenhet som planla, ledet og gjennomførte undergravingsvirksomhet og sabotasjeaksjoner mot tyskerne i okkuperte land.