Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)
Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.
Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 144_7_402
Skrevet av
Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /var/www/web/wno146516/sider/artikkel.php on line 117
21.02.2013
Historier fra krigen, gjengitt av Reidar A. Gabrielsen. Han skriver "min far og Mine (Gunnhild Tommine) på Nordbø fortalte meg historiene som er gjengitt nedenfor".
Blendingspåbud for alle bygninger Far har fortalt meg at han noen ganger hadde besøk av tyske soldater. Noen ganger ville de kjøpe produkter fra jordbruket. Andre ganger hadde de øvelser på markene. En gang kom plutselig en soldat inn i fjøset. Han åpnet et lukkevindu. Derfra skulle han drive med øvelsesskyting. Det ble noe helt annet en kveld da far og Mine hørte hard banking med geværkolbe på utedøren. Mine som bodde nede i huset ble meget urolig for dette, men hun hadde hørt at tyskerne hadde respekt for sykdom. Hun krøp på gulvet på vei opp i andre etasje hvor mine foreldre bodde. Idet hun kom til utedøren, fikk hun gjennom et vindu øyekontakt med den tyske soldaten. Hun ropte til tyskeren at det var syke mennesker i huset, og tyskeren kvitterte med så si «Unnskyld, men de har glemt å slukke hos «hønen».
Fra moro til alvor Far min kjørte melken fra Nordbø til ferjeleiet i Salhus. På veien passerte han Betania bedehus. Der dreiv tyske soldater med skiopplæring. Det var da det bar utfor bakken at far fikk seg en god latter. Kunnskapene til soldatene var ikke så gode. Det endte med «kolbøtter» for flere av dem. Tyske soldater var ikke født med ski på bena. Dalsøkket, skibakken som er omtalt her, ble også benyttet av oss unger som vokste opp etter krigen, blant annet lagde vi hoppbakke. I forbindelse med omlegging av veien ved Karmsund Bru så ble det tilkjørt en mengde overskuddmasser i bakken. I dag er det lite som minner om skibakke.
I Salhus hadde tyskerne stasjonert en styrke En gang far kom kjørende med hest og kjerre for å levere melk i Salhus, så han at tyske soldater holdt på med personlig renhold. Dette ble uført utenfor «Flyttmannshuset», og soldatene spylte hverandre med vaskefat. Plutselig hoppet en soldat ut i veien med bar overkropp og med selene nedover buksen. Han rettet geværet mot faren min, med tydelig beskjed om å stoppe. Faren min tok ikke hensyn til dette og kjørte bare videre. Soldaten var rasende, og far fryktet at soldaten skulle skyte han. Melken ble imidlertid levert i Salhus. Spørsmålet far stilte seg; Hva ville skje når når han skulle hjem? Det var kun en vei tilbake. Far var engstelig for møte den tyske soldaten igjen. Forundringen var derfor stor da han kom tilbake til «Flyttmannshuset». Der var nemlig den tyske soldaten stilt opp mot en vegg, og stod helt stille. Han hadde fått straff. Far min lurte på hvordan dette kunne ha seg, og fikk opplyst senere at opptredenen til den tyske soldaten ikke var i henhold til boka – han var ikke riktig antrukket. Det var flere i krigen som har opplyst at de ble reddet av tyskernes nøyaktighet. I tillegg ble det sagt at sjefen for styrken i Salhus var en person som det gikk å snakke med. De kalte han forøvrig «hanen».
Kilder: Alf M. Gabrielsen (forfatterens far) Mine, dvs. Gunnhilde Tommine Wegner Nordbø, fra 1942 eier av brukene Midtbø og Neset, bnr 5 og 6 på garden. Hennes far var Thomas Nordbø (1870–1943).
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com
