Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)
Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.
Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).
FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: - -
Nils Dybdahl Holte si liste i Gards-historien, eksempel-hefte, er her supplert med ord som også andre har tatt i bruk i artikler i Gardsoversikt (menyen i venstre marg!)
Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_410
Skrevet av Aadne Utvik - 14.02.2013
Avduking av minnesmerket forgikk i 1950 i samband med 700-års jubiléet for Olavkirken. Minnesmerket har en sentral plass når grunnlovsdagen blir feiret i bygda.
17. mai 2001 holdt ordfører Arvid Svendsen tale og la ned krans.
Krigsminnesmerket er en stor stein med navneplater. Der er navnene bevart på 20 sambygdingene, som mistet livet under verdenskrigen - den første allerede i 1939. Minnesmerket er laget av Nils Bruland fra Kopervik. Han har også laget minnesteinene ved kirkene i Kopervik og Torvastad.
Minnesmerket over de falne Dette er det navnet som blir brukt for minnesteinen. Den er plassert på en naturhaug på kirkegården litt sørvest for kirken.
Nå er trærne fjernet. Legg merke til skipet til høyre. Det minner oss om alle de falne som var krigsseilere og omkom på havet #920_7_419. Foto Aadne Utvik 2013.
På hovedflaten på steinen ser vi en voksen mann, en gutt med seilbåt, sjøstjerner og en engel øverst. Det skulle gi gode muligheter til å reflektere over symbolikken. På sørsida av steinen er det montert en avlang figur i kobber. Vi ser baugen til et skip med seil. På seilene står årstall og navn på de som mistet livet på sjøen. Nederst på navneplata er det inngravert denne teksten:
OG HAVET GAV ATT DEI DØDE SOM VAR ATT I DET. ÅP KAP 20v.13.
Det var dette bibelverset sogneprest Lars Skadberg talte over til slutt ved avdukingen. Ved høytidligheten lørdag 29. juli 1950 sto fire heimevernsoldater æresvakt ved minnesteinen. Soldatene hadde med geværer, men etter forslag fra sognepresten ble våpnene satt igjen ved steingarden. Det var en markering av nå var krigen slutt. Da Arne Utvik åpnet høytidligheten kunne han ønske om lag 2000 mennesker velkommen.
Taler, sang og musikk Fylkesmann John Norem holdt avdukingstalen. Han sa bl.a.: ”Dette minnesmerket taler sitt tause språk om 20 menn fra Avaldsnes som ofret alt når landet kalte. Noe større offer enn de gav, kan ikke gis. De fikk ikke den glede å oppleve freden og komme hjem til sine kjære som de sikkert hadde drømt om. I stedet fikk de en våt grav langt ute på det store hav. Men Minnesmerket skal stå som et minne om deres store offer, og deres navn skal føyes inn i Norges saga. Merket som vi har reist er en gravstein over de døde, men det skal ikke bare være et hellig minne. Det skal også være et kall til oss om å være rede når fedrelandet kaller, og en takk for at vi kan fortelle kommende slekter at de skal være med og vokte og verne arven vi fikk av freden.” Malvin Knutsen takket på vegne av de falnes etterlatte. Ordfører Vilhelm Østhus la ned krans på kommunens vegne. Han lovet at minnesmerket skulle bli vernet og hegnet om på en verdig måte av Avaldsnes kommune. Sogneprest Lars Skadberg talte til slutt. Han understreke det skriftordet som var inngravert på kobberplata under navnene. Bibelordet var tatt fra Johannes åpenbaring 20,13. Sognepresten avsluttet sin tale med disse ord: ”Det er dette håp som lyser over oss også i denne høytidsstund”. Så ba han Fader Vår og lyste velsignelsen. Høytideligheten var rammet inn av mange musikalske innslag. Som åpning spilte Haugesund Janitsjarorkester, dirigent Bjarne Dankel, ”Landkjenning” av Edvard Grieg. Torolv Skage var solist. ”Den norske sjømann” ble sunget unisont. Avaldsnes Mannskor, dirigent Bjarne Blom Kalstø, framførte en sang av Odd Aarsand. Den var skrevet til anledningen #86_7_302. Karl Steensland sang ”Norge, mitt Norge”, akkompagnert av Janitsjarorkesteret. Til slutt var det fellessang ”Jeg er en seiler på livets hav” og to vers av fedrelandssangen.
Navn på de som falt til sjøs 1939 Hans Edv. Knutsen Thuestad 1940 Kristian Tjærandsen Alf Madsen Hjalmar Tonning Nygaard Bertrand Høie Jakobsen 1941 Annas Bendiksen Alfred Myklebust Peder Jakobsen Magne Laurin Kofstad John Martinus Vaage Hans Sandvik Theodor Andersen Solheim 1942 Kaare Dahl Magne Oliver Hansen Magnus Hia Sven Lethonen 1943 Nils Andersen Solheim Arne Torleiv Bakke Davy Nikolai Gullhav
Relieff av Heming R. Skre.
Heming R. Skre På nordsida er montert ei kobberplate med relieff av den tjuende av de falne - Heming R. Skre. Han var journalist og drev i krigen illegal avisformidling fra Bergen. Han ble arrestert og sendt til tukthus i Tyskland, fikk dødsdom og henrettet i 1943. Rundt relieffet er det skrevet inn første vers av hans fedrelandssang:
Å NOREG, VÅRT LAND, Å NOREG, VÅRT FOLK, ME GJEV DEG PÅ NY EIN STORSOGEBOLK. TIL ÆREFULL ODLING ME VIGSLAR VÅRT BLOD, MED VÅRMAIVILJE OG SOLJUNI-GLOD.
Nils Bruland
Nils Bruland bosatte seg i Jølster i 1974. Her ser vi kunstneren i arbeid. Foto fra Wikipedia. Montasje John Karsten Vedø.
Minnesmerkets skaper var født i 1922 i Eivindvik i Gulen, men vokste opp i Kopervik, der faren var lærer. Han ble utdannet ved Kunstfackskolan i Stockholm, der han selv underviste i mange år. Nils Bruland arbeidet mye med treskulpturer, men laget også flere krigsminnesmerke i mange kommuner. Han var sterkt knyttet til hjemfylket Sogn og Fjordane og ordla seg slik i et avisintervju: ”Naturen her er noko av det vakraste vi kan finne på jordkula, men like mykje har folka ein livsrytme og livsrøynsle som er umåteleg verdfull. Eg kjenner heile dette området som ein heim." Kunstneren døde i 2000 og ble gravlagt i Utvik i Jølster.
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com
