Mandag 26. Juni 2017 - 19:19  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Andstjuper

Stesøsken (gml.no.: motsteborn)

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Norheim >> 7_4 Minner fra krigen >> Mineslipp på land i Salhus
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Mineslipp på land i Salhus

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 148_7_402
Skrevet av Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /var/www/web/wno146516/sider/artikkel.php on line 117 27.10.2012

Under krigen ble en mine sluppet på land ved Teppefabrikken. Det gjorde et sterkt inntrykk på en 5-åring (f. 1939).

 

Andre krigsminner er beskrevet i en større artikkel, både i Haugesunds Avis og på Nord-Karmøy Historielags nettsider ”Da Karmsundet ble minelagt for siste gang” #920_7_405. Harald Goa har skrevet om ”Kanonstillinger på Norheim #148_7_401.

Da en mine traff land
Dette hendte en vår- eller forsommerdag, trolig i 1944. Flyalarmen hadde varslet ”faren over” og folk kom ut av kjellere og opp av grøfter.

Etter hvert ble det stor forskrekkelse hos folk. En av minene hadde nemlig truffet land i stedet for sitt rette element. Den ble liggende i en grop i kaien, få meter fra sørvestre hjørne av Salhus Vatt & Teppefabrikk (i dag Eriksen mek. Verksted). På sørsiden, vegg i vegg med fabrikken, var det et lite hus som rommet skomakerverkstedet til ”Ingvald Skomaker”. Der var også et lite mekanisk verksted som Thorleif Sandvold eide. Han var også maskinist på Salhusferja, eller ”Ferjå”, som vi sa.

De som bodde i faresonen ble evakuert mens arbeidet med å uskadeliggjøre minen pågikk. Folk trakk opp til Thor Thorsens lille, selvsnekrede ”hytte” i Tomasbakken ved Norheimskogen og fryktet det store smellet. Men desarmeringen ble vellykket.

Og livet gikk videre - og slitte sko kunne igjen bli reparert av ”Ingvald Skomaker”. Men aldri før har vel en skomakerbod vært så nær ved å bli minesprengt...

Om Salhus på fastlandsida
Da jeg vokste opp ble navnet ”Salhus” brukt om Norheim-sida og "Karten" om ferjestedet på Karmøy-sida.

Min gamle lærer Birger Kjetland har skrevet dette i ”Bygdebok for Karmøy. Torvastad” (1979):
”Den delen av garden Bø – og Nordbø – som hallar ned mot Karmsundet, heiter Salhus. Her er sundet berre 180 m breidt. På gammalnorsk skreiv dei Sáluhus. Det tyder sælehus eller herberge. Reisande folk som ferdast etter dei gamle ferdselsvegane, både til sjøs og til lands, hadde stor nytte av sælehusa.”

I 1870-årene ble anlagt ny hovedvei på Karmøy. Den ble knyttet til et nytt og enkelt ferjeleie i Salhus og knyttet til tilsvarende ferjeleie på Norheim på fastlandssida. Da ble også ”Salhusveien” til Haugesund opparbeidd. Moderne motordrevet ferje for ”automobiler” kom først i bruk i 1918. Navnet ”Salhus” på Norheim har derfor blitt knyttet til det viktige ferjeleiet og har siden blitt brukt om et større område, noe navn på bedrifter og butikker har vist.. Etter at Karmsundbrua ble åpnet i 1955 ble det stille i Salhus, på begge sider av Salhusstraumen.

Harald Goa på Moksheim har skaffet til veie et bilde av et maleri, som viser noe av det bomiljøet som her er beskrevet. I et notat fra 30.08.2008 beskriver han hva maleriet viser.

Harald Goas notat

Beskrivelse i notatet fra Harald Goa. Montasje John Karsten Vedø.
”Harald Lønning (1894-1962) har laget maleriet. Det nærmeste huset til venstre: Her hadde han ”Ingvald skomaker” (Ingvald Knutsen) huset sitt, med vindu mot veien. Thorleif Sandvold (maskinist på Salhusfergå) hadde også verksted her. Hans vindu vendte mot Karmsundet.

Det store bygget er ”Salhus Vatt- og Teppefabrikk”. Bygn. oppf. i 1916 som sjøhus. Fabrikkeier Hans Dankertsen etablerte fabrikken her i 1927. Boligen var tvers over veien.

Bak boligen lå bedehuset, som nå er flyttet til Bakarøynå av Museumet i Haugesund. Her var alle tilstelninger som juletrefester og lignende før sanitetsforeningen fikk eget bygg.

Under krigen bygget tyskerne en stor hestestall på kaien. Sjøhuset rekvirerte de også. Sportsklubben Nord kjøpte og gjenreiste stallen som klubbhus på Hestmyr i 1946. Dette brant ned i 1982. Nytt klubbhus ble bygget i 1984. Teppefabrikken heter nå ”Eriksen mek. Verksted”. Her selges og repareres gressklippere, motorsager og lignende. Eierskiftet var i 1995.

Bedehuset (Zion) er fra 1904. Det fikk takvinduer istedenfor vinduet i gavlen så motivet er svært gammelt.
PS! Tre nye Skandia Vabis busser (L911 – L912 – L913) prøvekjørte strekningen til Salhus i 1923 eller 1924. De var bygget i Sverige med påstigning på venstre side.”