Mandag 18. Desember 2017 - 19:37  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Landsskyld

sjå skyld.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Visnes >> 7_6 Foreningsliv >> Minner fra en gammel referatbok
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Minner fra en gammel referatbok

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 79_7_601
Skrevet av Anne Marie Netland - 15.10.2012

En santalmisjonsforening ble startet i Visnes i 1944. Virksomheten i foreningen er beskrevet i en referatbok.

 

Artikkelen er gjengitt fra Menighetsblad for Avaldsnes 3/2012. Overskriften er Å, eg minnest…. Minner fra en referatbok.
Det er kun gjort små redaksjonelle endringer i forhold til bladartikkelen.

Referatene
Det ble skrevet utførlig referat fra hvert foreningsmøte, og dette ble lest opp og godkjent på neste møte. Møtene ble startet og avsluttet med sang. Hvilke sanger som ble sunget og hvilket nummer de hadde i Sangboken ble tatt med i referatet. Et av foreningsmedlemmene leste alltid noen vers fra Bibelen. Hvor det stod i Bibelen og hvilke ord som ble knyttet til, ble også skrevet ned.

Ellers var det opplesning fra ei bok. Den første som ble lest, var boka om Lars Skrefsrud, Santalmisjonens første misjonær. Senere ble det opplest fra ”Våre lamper slokner” på møtene. Under høytlesningen kom håndarbeidene fram, og det ble brodert, heklet og strikket. Alle møtene ble avsluttet med ”Fader Vår”.

På nederste linje i referatet stod det hvor mye som var kommet inn i bøssepenger. Det varierte fra 6 til 12 kroner.

Formål
Formålet for foreningen kom tydelig fram i et referat et år etter oppstarten. Da hadde referenten skrevet: ”Det er gildt og stort å få være med å fremme Guds riksaksarbeide på jord. Måtte vi samles med det rette misjonssind i våre hjerter, med bønn om hedningenes frelse. Da først kan Herren bruke oss.”

Bevertning
De hadde mat på alle møtene. Matpakke og kopp hadde de med seg, mens de som hadde ansvaret for foreningsmøtet, stod for kaffe og kaker.

En gang i slutten av krigen skrev referenten at kaffien smakte så godt at en kunne tro den var ekte. Hva de fikk servert ble nøye skrevet inn i referatboka. Det var bl.a. vafler, kringler, lefser, vannbakkels, julebrød, formkaker og av og til fløtekake. En gang ble det tatt opp på et møtet at det ble servert for mye mat. Det ble bestemt at to ting var nok.

Den 18. april 1945 gikk det over streken igjen når det gjaldt serveringen, og jeg siterer fra referatet: ”Me vart einige om at det måtte vera slutt med slikt til det vart fred og gode dagar att. Då lova Jenny og Ingeborg å spandera fløytekake på heile gjengen.”

Møter og fester
Foreningen hadde møte annenhver onsdag. På første møte skreiv 19 kvinner seg som medlemmer. Senere kom det 8 til, som ville være med. Møtene ble holdt i hjemmene, men også av og til på bedehuset. I krigen ble møtene holdt i ”Korneliushuset” fordi tyskerne hadde okkupert bedehuset. Det står i referatboka at de årlig hadde basar på bedehuset. På basaren september 1948 kom det inn kr. 332,80. Juletrefest på bedehuset hadde også foreningen ansvar for.

Foreningen arrangerte også St. Hansfest på Ungøynå i 1946. Da ble det kokt en stor bedehuskjele med kaffe i Buvik. Denne ble fraktet ut i båt til festdeltakerne. En gang var det så nydelig vær at de hadde foreningsmøtet utendørs. Da var det et av medlemmene som hadde med seg sveivegrammofon, og mange flotte plater ble spilt, bl.a. ”Den store hvite flokk”.

Mot avvikling av santalmisjonsforeningen
De sluttet å skrive i referatboka i begynnelsen av 1950. Men vi vet av foreningen fortsatte til i slutten av 50-åra. I følge referatboka var det ca. 10 – 12 medlemmer igjen i foreningen i 1950. Dessverre finnes det ikke noe bilde av foreningsdamene. I august 1944 hadde de oppe på møtet om de skulle reise til Kopervik og fotografere seg, men det ble det ikke noe av. Men vi har navnene på alle som var med i tida 1944 til 50 og det var følgende:

 

Valborg Netland, Ingeborg Enoksen. Jenny Austevik, Margot Nygård, Elida Lintner, Ingeline Brekke, Tordis Pedersen, Anna Olafsen, Sofie Halvorsen, Sofie Blom Kalstø, Anna Hellesfjord, Ingrid Velde, Marie Dahle, Ingrid Hansen, Brita Hjelmås, Anna Kristiansen, Martha Bårdsen, Vegner Nilsen, Janna Svensen, Signe Midtbø, Anna Røkke, Anna Tjøsvold, Petra Spanne, Edith Røthing Nilsen, Ragnhild Markhus, Ester Skeie og Janna Toskedal.


I begynnelsen av 1960-åra blei Avaldsnes Santalmisjonsforening stiftet. Den ble på en måte en forlengelse av den gamle santalmisjonsforeningen i Visnes. Denne foreningen eksisterer fortsatt, men hører nå til under Normisjon.

Veteranen Valborg Netland

Valborg Netland, f. 1919, er fortsatt en sprek dame. Foto Anne Marie Netland. Montasje John Karsten Vedø.
To av medlemmene i den gamle santalmisjonsforeningen i Visnes lever fortsatt. Det er Valborg Netland og Anna Røkke.

Da foreningen startet i 1944, ble Valborg Netland valgt til formann. Hun var da 25 år gammel. Hun ser med glede tilbake på den tida ”Santalene”, som de kalte seg, kom sammen til foreningsmøter. Det var ikke mange fritidsaktiviteter for de hjemmeværende husmødrene den gangen, så samlingen om Guds Ord og Misjonen var kjærkommen.

Der fikk de også prate med nabokona og høre nytt om hva som skjedde i nærmiljøet. Så sosialt hadde også foreningen mye for seg. Da det var slutt på foreningen i Visnes, begynte Valborg i den nystiftede Avaldsnes Santalmisjonsforeningen, og hun er fortsatt med der. Det vil si at hun har vært med i Santalmisjonen i 68 år.