Onsdag 13. Desember 2017 - 14:16  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
- Nynorsksøk:

www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_4 Minner fra krigen >> Minelegging og flystyrt i 1945
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Minelegging og flystyrt i 1945

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 920_7_404
Skrevet av Aadne Utvik - 10.10.2012

Den 22. februar 1945 ble to engelske mineleggingsfly skutt ned under tokt over Karmsundet. Et fly ble skutt ned og styrtet i sundet, litt sør for Salhus. Et annet styret i en låve på garden Bø, vest for Salhus.

 

Flystyrtene skjedde midt på dagen og flere mannesker beskuet ”Bøflyet” den dagen. I alt seks flygere omkom i Operasjon Groundsheet. Hendelsene den dagen har vakt stor interesse og blitt dokumentert. Lokalhistorisk kompetanse kan også gi viktige bidrag.

Sjøminer

Faksimile fra bildeheftet ”Da krigen kom” (Haugesund 1990). Montasjer ved John Karsten Vedø.
En mine i militær sammenheng er en sprengladning i beholder utstyrt med tennanordning. Miner er beregnet på å skade eller ødelegge personell, kjøretøyer og fartøyer.
   En sjømine består av en beholder (minekasse) som inneholder sprengladning og tennmekanisme. To hovedtyper er kontrollbare miner og uavhengige miner. Innen hovedtypene kan en skille mellom forankrede miner og bunnminer.
Kilde. Store norske leksikon. (Kunnskapsforlaget).

Hvorfor miner i Karmsundet?
I store deler av krigen var det stor flyaktivitet fra vest, over Karmøy og mot Karmsundet. Oppdraget for allierte fly var ofte å droppe magnetiske miner i sundet. Hensikten med mineleggingen var å tvinge den tyske skipstrafikken til å gå vest av Karmøy i stedet for gjennom det trygge Karmsundet. Når jernbåter kom i nærheten av en magnetisk mine ble tennsatsen aktivert.
   I Karmsundet droppet de allierte flyene uavhengige miner av typen magnetiske miner. Vekten var over 600 kg. Slike miner detonerte når et fartøy støtte på selve minen eller berørte en antenne eller flottør som sto i forbindelse med minen.
   Etter minelegging kunne sundet være stengt i flere dager, inntil tyske minesveipere hadde lokalisert minene og avmagnetisert dem.
   Det var særlig viktig for de allierte styrkene å hindre transport av jernmalm fra Narvik til Tyskland. På åpne havet vest for Karmøy ville de tyske skipene være mer sårbare for angrep fra allierte fly og norske motortorpedobåter (MTB). Ennå er det noen som husker da D/S ”Paris” ble senket mellom Feøy og Bjørkevær 13. mars 1945 #133_7_410.

En skildring av minelegging
I Haugesunds Avis 18.02.2012 har Tor Inge Sandvold en lengre artikkel med tittelen Da Karmsundet ble minelagt for siste gang. Artikkelen bygger på opplysninger fra et engelsk nettsted. På grunnlag av artikkelens tekst kan det lages en øyeblikkskildring.

En nydelig vinterdag på formiddagen 22. februar 1945 ligger to hangarskip ute i Nordsjøen. I alt 17 fly tar av fra ”H.M.S. Puncher”. Det er ni Fairy Barracuda Mk. III og åtte Grumman F4F Wildcats.
   Samtidig letter åtte Wildcats fra ”H.M.S. Premiere”. De 16 ”villkattene” fra de to skipene er eskorte til Barracuda-flyene. Den allierte operasjonen med navnet Groundsheet har startet. Oppdraget er å minelegge Karmsundet.
   Etter planen skal flyene nå norskekysten ved Utsira, men navigasjonsfeil gjør at de når land ved Stavanger. Kraftig beskytning fra land gjør at mineleggingsflyene og eskorteflyene mister kontakten med hverandre. Noen flyr nordover langs Karmsundet. Flyalarmen går. Folk springer i kjellerne. Folk utendørs søker dekning i de nærmeste veigrøftene.
   Snurpebåten ”Bratholm” er på vei sørover da flyalarmen går. Like før ferjeleiet i Salhus går flyalarmen. Det blir skutt fra alle kanter og to fly kommer i mastehøyde fra sør. Mannskapet legger seg ned for å skjerme seg mot det som de tror er bomber. Skytingen stilner etter et par minutter. Ingen av mannskapet ser det dramaet som utspiller seg lenger sør i sundet, der et fly styrter. En flyger prøver å komme seg løs fra vraket. Han kaver i vannet og roper etter hjelp. Et tysk skip er like i nærheten av flyet, men mannskapet gjør ingen anstrengelser for å komme flygeren til unnsetning.
   Et annet fly styrter i en låve på garden Bø. Mannskapet på snurpebåten springer opp til gardsbruket og ser at flyet står med forparten inni låvetaket. Alle de tre flygerne er døde.
   Mannskapet ser at vingene og motoren ligger løsrevet utenfor låven. Tyske soldater kommer raskt til stedet og holder vakt.
   Flygeren i Karmsundet var Leading Airman Norman Frederick Walter Smee. De to som satt fast i flyet (MD846) var Leslie W.E. Maffey fra New Zealand og James B. Watson fra Storbritannia. I flyet på Bø (MD838) omkom de tre britene Arthur D.L. Payne (23), Harold J. Brooks (21) og David M. King (20).
   Av de ni Barracudaflyene som tilhørte 821. skvadron vendte sju tilbake til ”H.M.S. Puncher”.

Andre øyenvitner
Faksimile fra avisartikkelen til Tor Inge Sandvold.
Det første flyet styrter i sundet 500-600 m sør for ferjeleiet i Salhus.
   Nittenåringen Thor Thorsen og Dines Goa på 17 følger med på hva som skjer fra Moksheim. De hopper i en robåt for berge den skadete flygeren som har kommet seg løs fra vraket. Tyske soldater med våpen tvinger imidlertid guttene til å vende tilbake til land. Tenåringene har siden fortalt om sine opplevelser til Harald Goa #147_7_401.
   På bruket til Christen Wegner Landenes på Bø (146/7) er Lars Hausken (f. 1915) denne vinteren arbeidskar, da eieren døde året før. (Lars ble seinere gift med en av døtrene til Christen og Martha Landenes). Mens kvinnene søker ly i kjelleren står Lars utenfor og ser alt som skjer.
   Flere har i ettertid gitt ulike beskrivelser om hva som hendte med ”Bøflyet”. Lars Hausken må vurderes som et troverdig øyenvitne, slik han har fortalt sin historie til Erling Johan Vikshåland #920_7_403.

Rettelser til avisartikkelen
Faksimile fra www.h-avis.no/puls/lokalhistorie 26.02.2012.
Når det gjelder historiske data om hendinger under siste verdenskrig er det vanlig at enkelt hendelser blir beskrevet noe ulikt. Skriftlige kilder veksler i kvalitet og øyenvitner kan ha ulik troverdighet.
   Erling Johan Vikshåland (f.1927) var 17 år da han hørte flyalarmen denne februardagen. På den tid var han dreng på Øvre Hauge og det var kort vei til nabogarden Bø for en unggutt. Erling observerte nøye både flyrestene, låven og omgivelsene. Han noterte også i sin dagbok.
   I avisartikkelen i Haugesunds Avis står det at mannskapet på snurpebåten så at ”deler av flyet satt fast i takbjelkene”. Erling mener at det ikke kan stemme for hele taket var revet av. Flyet på Bø hadde kjennemerke MD846, noe som i avisartikkelen er tildelt det som styrtet i Karmsundet. Det står videre i artikkelen at Barracudaflyene slapp minene sine i Karmsundet, og at Wildcats-flyene skjøt på bakkemål ved Karmsundet, mens minelegging pågikk.
   Erling mener at dette ikke stemmer. ”Bare to fly av typen Barracuda nådde Karmsundet. De kom uten jagereskorte og tysk luftvern fikk lett match”, har Erling fortalt.
   Videre hevder han at de sju Barracudaflyene, som hadde en mine hver, ikke slapp minene i Karmsundet, men i havet. De kunne nemlig ikke lande med miner under buken på de ”skranglete” og små hjelpehangarskipene. Det var heller ikke slik at Wildcat-flyene fikk skyte under operasjonen. Det var bare mineleggingsflyene som nådde hit opp. Jagerne skjøt på mål i Stavanger-området, og ble aldri den eskorte de skulle være under mineleggingen.
   Operasjon Groundsheet ble en sørgelig mislykket affære for de allierte styrkene, bare to og en halv måned før krigens slutt.

En kortversjon av Operasjon Groundsheet
Faksimile fra bildehefte ”Da krigen kom” (Haugesund 1990).
Erling Johan Vikshåland hevder at loggføringen i England ikke er helt i samsvar med de faktiske forhold. Sammenholdt med mange vitner gir han denne oppsummeringen:

Tjuefem fly, 16 jagarfly og 9 mineleggerfly, tok av frå to hjelpehangarskip (HMS Puncher og HMS Premiere) i Nordsjøen på ettermiddagen 22. februar 1945. Ein av offiserane hadde ikkje teke med avdrift i bestikken, og dermed kom dei inn mot Stavanger. Kraftig tysk luftvern spreidde flya og i kaoset som då rådde tok to av mineflya seg nordover mot Karmsundet. Jagareskorten tok seg etter striden sørpå, attende til basen i Nordsjøen, saman med sju av mineflya.
   Tyske luftvernkanoner på fastlandssida av Karmøy fekk ei lett oppgåve. Ved Moksheim var dei to flya under 100 m frå batteriet der, og begge vart skotne ned. Seks unge menn mista livet denne ettermiddagen. Fire er gravlagde på Rossabø. To har ukjend gravstad, står det loggført i England. Dei melder og at 9 miner vart utlagde i sundet, dei sju andre har nok havna i havet. Minene låg under flykroppen og måtte frigjerast før landing.