Søndag 20. August 2017 - 17:34  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bygsel

Leiga bort ein gard til leiglending, eller leige av jord, rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> >> 7_4 Minner fra krigen >> Russerfangene
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Russerfangene

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 146_7_401
Skrevet av Aadne Utvik - 13.08.2012

Under krigen var det en tid plassert russiske krigsfanger på Bø Teglverk. Det var der hvor industriområdet Bø øst er i dag. En tid var det også russiske krigsfanger på teglverket. De laget fine gjenstander som lokalbefolkningen fikk som takk for mat.

 

Bø Teglverk (1875-1972) har vært en stor og viktig industribedrift på Nord-Karmøy. Jostein Hagen (f. 1944) har fortalt om produksjonen av teglstein på 1950-tallet #146_6_401. Forholdene var ikke blitt endret så svært mye fra krigstida.

Egne minner
Jeg vokste opp like sør for leiruttaket og teglverket var et sted vi ungene besøkte ofte. Hele sommeren badet vi mye i Leirdammen. Det var et større leiruttak mot sjøen på østsida av veien. Dammen var fylt med blanding av brakkvann og salt sjø og var varmere enn andre badeplasser. Et luftfoto fra 1951 viser omtrent det samme kulturlandskapet som i krigsårene #85_6_307.
   Vi minste ungene så nok også fangene som jobbet inn i mellom tørkehusene. Men vi var for små til å tørre å bytte til oss ting. Likevel kan jeg ikke huske at vi var redde de tyske vaktene, selv om det bar gevær på ryggen.
   I lysekrona i stua vår hang det flotte fuglefigurer. De hadde fine farger på vingene. Og så hadde vi noen fine skrin av metall og med inngraverte bilder. Disse ”russertingene” ble dessverre ikke tatt vare på hos oss. Erling Johan Vikshåland (f.1927) og Ådne Øystein Utvik (f.1933) er eldre enn meg og har mer å fortelle.

Erling Johan minnes

En side fra Svend Hauge Claussen, Leif Schaaning, Einar Hetland, Ottar K. Bjerkvik: Da krigen kom. Krigsårene 1939-1945 i Haugesundsdistriktet. (Haugesund 1990).
Montasje ved John Karsten Vedø.
Fangene på teglverket bodde ikke der, men ble kjørt hver dag fra fangeleiren på Risøy. Oppholdet på Bø ble heller kortvarig. Grunnen kan være at det var lite med lagerplass på teglverket. Arbeidet til fangene besto i å ta imot høy og presse det til høyballer. Arbeidsoppgavene ble etter en stund flyttet til det nedlagte teglverket på Nygård.
   Jeg var ikke i fysisk kontakt med fangene, men jeg hadde to sigarettskrin med fine inngraveringer på. De var laget på Risøy-leiren og jeg byttet dem til meg. Skrinene ble dessverre ikke tatt vare på etter krigen.
   Vi beundret de fine fuglefigurene som fangene laget. De var laget av et kvistfritt trestykke, som ble splittet opp slik at ”flisene” ble brettet til side for å danne vinger. De ble ikke kuttet av inne ved stammen (gjort smalere der). Så ble vingene bøyd over til siden, annenhver til høyre og venstre vinge. (Kanskje ble de varmet opp i vann eller over varme.)  
   Vi diskuterte oss i mellom om hvordan fangene fikk dette til. Det var en teknikk som var totalt ukjent for oss ungdommer og våre foreldre den gang.

Ådne Øystein Utvik forteller
Slirekniv og sigarett-tenner laget av russiske krigsfanger. Foto: Ådne Ø. Utvik.
Jeg har tatt vare på to gjenstander som jeg fikk av sovjetrussiske krigsfanger på Bø Teglverk under krigen. Det var en slirekniv og en sigarett-tenner, se foto.
   Som nysgjerrig guttunge - jeg var 10 år - var det selvsagt spennende å nærme seg disse fangene. Og ganske fort ble det til at jeg og andre hadde med matpakker (noen brødskiver) som vi stakk til dem. Fangevokterne visste nok godt hva vi gjorde, men de snudde seg bort/så en annen vei. Og etter hvert ble vi belønnet. Jeg fikk:

  • Kniv med treskaft hvor der er skåret inn en stjerne(rød). Dette var den sovjetiske armes symbol.
  • Slire i lær med beslag av kobber nederst.
  • Sigarett-tenner. Den ytre 6-kantede delen er i messing. Den indre delen er av aluminium og her er det inngravert en sigarettrøkende marinegast. På baksiden er der et handelsskip med tre skorsteiner.

Så kan vi alle spekulere på hvordan fangene i all verden kunne makte å lage slike ting. Men nevenyttige må de i alle fall ha vært.