Onsdag 13. Desember 2017 - 14:13  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Helmingsmann

Ektemann som har sameige med kona.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Vikene >> 7_4 Minner fra krigen >> En ukjent soldats gravsted
Utskriftsvennlig format Tips en venn

En ukjent soldats gravsted

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 76_7_402
Skrevet av Aadne Utvik - 25.05.2012

Vest i Kvalavåg-bygda ble det drept en russisk krigsfange under annen verdenskrig. Han fikk ingen begravelse og navnet er ukjent. Hendelsen var en del av krigens hverdag for kvalavågsbuen.

 

Det er Karin Kvalevaag (f. 1928) som kan fortelle historien. Hun kom fra Sauda til Karmøy i 1948 og opplevde selv ikke det krigsmiljøet hun forteller om #76_7_401. Det er hennes avdøde ektemann Olav som har fortalt henne om den drepte krigsfangen. Karin Kvalevaag har skrevet om krigens hendelser på denne måten:

I 1941
kom okkupasjonsmakten ved tyske soldater til bygda. Formålet var å sikre kysten mot landgang fra vest. Det ble bygd kanonstillinger med batterier og underganger på flere hundre meter fra stilling til stilling. I Skarvaberget ble det satt opp en hytte, godt kamuflert. Den ble bevoktet hele døgnet. (Etter krigen ble hytta brukt i mange år ved heimevernøvelser.)

Folks hverdag
Første side av et grenseboerbevis utstedt 13/11-1940. De to neste sidene viser personopplysninger og foto med avgivelse av grensesonen. Utlånt fra Karin Kvalevaag.
Bygdefolket måtte flere steder forlate sitt hjem. Skolen ble internert og det samme skjedde med bedehuset.
   Bygda ble delt i to ved en port og vaktpost på hovedvegen. Hvis folk hadde ærend til Kalstø lengst i nord måtte en ha et ekstra pass. Det ble kalt grenseboerbevis. Ble beviset glemt hjemme, fikk en ikke komme gjennom.
   Det fikk ei ung jente erfare. Hun hadde huspost i bygda. En helg, da hun hadde vært hjemme på Sør-Karmøy hos foreldrene, glemte hun passet sitt der. Da hun var på vei tilbake til husposten sin og skulle passere grensebommen, oppdaget hun at passet var borte. Til nød fikk hun komme inn i huset hvor hun tjente, men måtte være innendørs til passet kom i posten tre dager senere.
   I grenseboerbeviset hennes sto: ”Dette bevis gir innehaveren rett til å ferdes i følgende politidistrikter i Grensesone Vest: Rogaland og Hordaland fylker.”

Russiske krigsfanger
For å få bygd kanonstillingene måtte det arbeidsfolk til. Krigsfanger fra flere land ble brukt og særlig russiske soldater. De ble internert i en skole på Risøy i Haugesund, og fangene ble fraktet hver morgen med båt, både til Kvalavåg og andre steder. De som ikke fikk plass i lasterommet, måtte stå på dekk. Der led de vondt i all slags vær, sommer som vinter. Lite mat og svært dårlig behandling var hverdagen.
   Fangene bygde opp brakker til de tyske soldatene. Flere står enda igjen, ombygd til komfortable boliger.

Fangenes hverdag
Fangene led veldig. Det var lite mat og tungt arbeid. Enkelte klarte å oppnå vennskap med bygdefolket. Disse hadde litt mat i lommen og passet på å gå forbi en arbeidsgjeng ved anledning. Var de heldige fikk de levert maten til nærmeste fange. Noen av de tyske soldatene så gjennom fingrene på dette.

En fange ble drept
Gravstedet var i det grønne området foran bunkersen i bakgrunnen. Foto Aadne Utvik.
En dag var det en russisk fange som klarte å lure seg inn i et hus. Han fikk mat, men var så uheldig at han ble oppdaget på veg ut. Dette kostet ham livet. Den tyske offiseren som så dette, tok ”sinnet fatt” og regelrett slo den russiske fangen i hjel.
   ”Noen så, noen hørte og noen visste”. Bygdefolket var redd for å snakke om dette, men det kunne ikke glemmes. Derfor er de enda noen som kjenner til historien. Den russiske fangen ble gravlagt i Vikene, i en bakke i nordhellingen.

”… aldri kom hjem..”
Karin Kvalevaag avslutter sin fortelling på denne måten: ”Kanskje er det enda familie i Russland som snakker om en far, bestefar, kanskje oldefar, som aldri kom hjem fra den grusomme krigen.”

Gravstedet i Vikene
Fotografiet av gravstedet er tatt mot sør, fra gardstunet i Vikene med inngjæring #76_9_101. Noe av jordkjelleren sees til venstre. På andre sida av Vikenesundet ser vi tydelig den grønne bakken med en bunker øverst. Fra bunkeren til Skarvaberget fører en flere hundre meter underjordisk gang. Dette sier noe om at det var stort behov for arbeidskraft. Det ble brukt enkle redskaper. I dette området var det den russiske krigsfangen måtte slite - og her ble han spadd ned uten markert grav eller korsmerke.

I Haugesund er en grav
Vår Frelsers gravlund i Haugesund fins ei grav med gravstein etter en russisk soldat. Den var først markert med et enkelt trekors. Noen år i ettertid ble det laget et fint gravsted. På gravsteinen står det:

 

Grigoriev Aleksandor

* 1922 † 1942

i tysk fangenskap

Reist av

N-K-P og N-K-U

Haugesund


Gravstein på Vår Frelsers gravlund i Haugesund. Foto Aadne Utvik.
Hans-Henrik Hansen (f. 1931) har fortalt om gravleggingen for 70 år siden. Han bodde like ved kirkegården på Rossabø og observerte det som skjedde i 1942.
   Til kirkegården kom hest og kjerre med høye karmer. Oppi satt to bevæpnede tyske vakter foran og tre krigsfanger på sidene. Hans-Henrik og kameraten John Breivik sto bare noen få meter unna.
   Fangene satte i gang og spa ei grav med de dårligste spadene som eksisterte den gangen. Det var mye stein i jorda og grava ble ikke særlig dyp. Deretter ble en avlang sekk med innhold droppet ned i grava. Så ble det ble spadd over. Og så skjedde ikke mer…
   Guttene skjønte at innholdet i sekken måtte være en russisk krigsfange. På Risøy var det fangeleir i skolebygningen. Hvordan fangen døde er visstnok ikke kjent. Men den døde russiske fangen i Haugesund fikk ei grav.

De mange døde
I en bakkehelling vest i Vikene på Karmøy fins kanskje ennå rester etter en annen russisk krigsfange. ”En ukjente soldats grav” er foreløpig lokalisert i en grønn bakkehelling.
   Den 20 år gamle Grigoriev har fått et verdig minne. Nordmenn i dag skjønner nok ikke hva begrepet ”russisk krigsfange” betydde under annen verdenskrig.
   I offisielle oversikter blir det anslått av Sovjetunionen mistet rundt 20 millioner av sine borgere, både militære og sivile. Tallene for Tyskland er til sammenligning 6-7 og for Storbritannia 0, 4 mill.
   Tyskerne hadde omkring 500 fangeleirer i Norge. Over 150.000 krigsfanger ble holdt i disse leirene. Rundt 20.000 av fangene døde på norsk jord. Nesten 14.000 av dem var sovjetiske.
   Statistisk sentralbyrå har beregnet at 10.262 nordmenn døde som følge av krigen. Dette omfatter både militære og sivile tap, falne motstandsfolk og krigsseilere, og i tillegg likviderte nazister og angivere.

Til ettertanke
På frihetsdagen 8. mai 2012 ble det lagt ned to offisielle kranser på Vår Frelsers gravlund. Den ene var på De alliertes krigsgraver og den andre på Den ukjent sjømanns grav like ved. Bare få skritt nord for det store monumentet over de som kalles ”de allierte” er den russiske graven. Fotografiet ble tatt 12. mai. Noen fra Haugesund og Omland Forsvarsforening hadde lagt ned en vakker blomsterdekorasjon på Grigorievs minne.
   Det er tankevekkende at det var den tyske okkupasjonsmakten som gravla de døde ”allierte” soldatene, under full militær honnør og med prest til stede. Den enslige russiske fangesoldaten var også en del av de allierte styrkene som befridde Europa og verden fra Hitler-styrets undertrykkelse og tyranni.
   Man kan undre seg over hvorfor krigens helter blir behandlet på så forskjellig vis over to generasjoner etterpå.