Onsdag 13. Desember 2017 - 14:10  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Byxelmand

Jordleigar, eller den som har rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kirkekamuflasjen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_7_401
Skrevet av Aadne Utvik - 10.03.2012

Fra sommeren 1943 ble det reist et vernebygg over Avaldsnes kirke. Etter halvannet år ble overbygget ødelagt. Historien bak byggingen var meget spesiell. Resultatet ble trolig den største kamufleringen av et ikke-militært bygg i Norge.

 


Et brudepar kommer ut fra den kamuflerte kirken etter vielsen. Foto fra Sigrun Eide
Noe av historien er fortalt av sogneprest Lars Skadberg i hans bok Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes (Haugesund 1950).
   Det var Skadberg som viet Else Øvstegaard fra Visnes og Rolf Ellefsen fra Stord i mai 1945. Bildet viser da de nygifte som kommer ut fra kirken gjennom et virvar av tømmerplank. Sognepresten beskrev åpning i kamuflasjen som ”ein skog av plankesøyler”.
   2-3 år før bryllupet hadde imidlertid tyskerne begynte en prosess som ikke noe kirkested i landet hadde opplevd maken til tidligere.

Kirketårnet må rives!
Den 3. desember 1942 sendte ekspedisjonssjef Feyling i Kirkedepartementet et brev til riksantikvar Harry Fett. Teksten var å oppfatte som en ordre.
   Herr riksantikvaren.
   Kirkedepartementet har fra Der Reischkommisar mottatt følgende skriv av 1. d.m:
”Aus Sicherheitsgründen ist die Verkürtzung des Turmes der Anwaldsnes Kirche auf Karmø bis zur Høhe des Langschiffes unbedingt notvendig.
   Ich bitte, das Erforderliche zu veranlassen”.
   Det dreier seg dessverre om den verdifulle ”Olavsdomen”. Det er fra tysk side klart gitt uttrykk for at militære hensyn nødvendiggjør nedtakningen av tårnet slik at eventuelle f o r handlinger på forhånd må ansees nyttesløse. Det gjelder her om å h a n d l e.
   En skal be herr Riksantikvaren om å anmode kirkens arkitekt ved restaureringen om å forestå arbeidet som må settes i gang snarest mulig.

Et uvanlig kompromiss
Begynnelsen av vernebygget. Oktober 1943.
Innholdet i brevet var altså ikke til å misforstå: Kirketårnet måtte rives til høyde med langskipets tak.
   Ordren var gitt av den mektige Joseph Antonius Heinrich Terboven. Han var Adolf Hitlers ”rikskommissær for de okkuperte norske områder” fra 24. april 1940 til 7. mai 1945.
   Riksantikvar Harry Fett og arkitekt Eyvind Moestue ga seg ikke i første omgang. (Arkitekten hadde ledet arbeidet med den siste restaureringen fram til 1929.) Fett og Mostue gikk inn i forhandlinger med tyskerne og la fram en ambisiøs plan: Å reise et skjelett i tre over kirkens karakteristiske former. Overraskende nok godtok tyskerne forslaget og arbeidstegningene! Arbeidet skulle komme i gang i løpet av 1943.

Fotografier forteller
Harald Goa  på Moksheim har tatt vare på tre verdifulle bilder, som viser faser av byggeprosessen. Det er hans morbror Magnus Sørhaug (1914-2005) som tok de tre bildene som her gjengis: 

  • Begynnelsen av vernebygget.
  • Kamuflasjen er halvferdig.
  • Kirken er delvis skjult under kamuflasjen.

Dateringen av de tre bildene er gjort av fotografens søster, Borghild Goa. John Karsten Vedø har arrangert bildene i teksten som en prosess.

Et merkverdig byggverk

Kamuflasjen er halvferdig. April 1944.
Fra sommeren 1943 ble så vernebygget reist oppover veggene på kirken og mot kirkespiret. Mange bygdefolk fikk arbeid med å frakte materialer til kirkeområdet. Oppdraget var å sette opp kamuflasjen på 5 uker - og snekkere satte i gang.
   Det tok ett år før planen var fullført! Over et skjelett av plank ble det så strukket hønsenetting med lyng surret fast. Det er fortalt at Tormod Lindøe på Våge sto for denne jobben, som ga arbeid til mange mennesker i utmarkene på fastlandssida.
   Det skal ha gått med hele 60.000 – 70.000 meter plank fra Sverige og Finland. Kostnaden skal ha vært 130.000 kroner. (Det kan i dagens kroneverdi tilsvare omtrent to og en halv million kroner.)

Hva var hensikten?
Kirken er delvis skjult under kamuflasjen.
Grunnen til at tyskerne ville ha fjernet øvre delen av kirketårnet var å hindre at allierte fly brukte kirketårnet som orienteringsmerke ved minelegging i Karmsundet. Det var trolig slik de tyske styresmaktene tenkte.
   Når flyene kom om natta ble det droppet magnetiske miner i sundet. Hensikten var å tvinge de tyske konvoiene og krigsskipene på vei gjennom Karmsundet til å gå på vestsida av Karmøy. Trebåter kunne passere gjennom sundet før minene var fjernet, men jernskipene måtte vente. Når de tyske skipene passerte i åpent hav var det lettere for de allierte å angripe med fly eller motortorpedobåter (MTB).
   Riksantikvar og arkitekt hadde altså greid å overbevise tyskerne om at hvis kirken ble kamuflert, så ville tårnkonturene bli utvisket. Den gamle steinbygningen ville dermed komme til å se ut som en liten fjelltopp…
   Slik var kompromissplanen, men selvfølgelig tok tyskerne grundig feil. Etter at kamuflasjebyggeriet var ferdig kom de allierte flyene til å fly om dagen. ”Den lille fjelltoppen” kunne dermed fungere som et utmerket orienteringsmerke!

Påstander og rykter
Det er sagt at det første som går tapt under kriger er sannheten. Villedende eller mangelfull informasjon er vanlig. Mangel på pålitelig informasjon gir grobunn for rykter.
   I ettertid er det ofte blitt fortalt - og det er også blitt skrevet - at tyskerne forlangte at kirkens tårn skulle rives. Det stemmer altså ikke, for i brevet står det tydelig ”bis zur Høhe des Langschiffes”, altså ”i høyde med langskipet”.
   Bygdefolk har også fortalt at det var bygdas naziordfører som fikk tyskerne til ikke å rive tårnet. Dette er en antagelse som ikke er dokumentert. Men kanskje faghistorikere kan komme til å finne fram til nytt arkivstoff om hvordan tyskerne gjennom vinteren 1942-43 vurderte Avaldsnes kirke ved Karmsundet som militært objekt.  
   Det har også blitt hevdet at snekkerne arbeidde heller seint med kamufleringen som ledd i en form for sivil motstand. Dette er heller ikke dokumentert, men det er ikke urimelig at slik planlagt sabotasje har funnet sted.
   Det skal ha vært en tysk ingeniør fra Stavanger som ledet arbeidet på Avaldsnes. Da arbeidet var ferdig sommeren 1944 inspiserte han det ferdige vernebygget. Han skal ha uttalt at hele kamufleringen bare var noe tull. Det burde heller vært lagt sprengstoff inne i kirken og sprengt hele kirkebygget i stykker!   

Telegrammer fra Arquebus?
Den mest interessante påstanden har vært at kirken nesten holdt på å bli bombet. Den britiske etterretningstjenesten skulle i 1944 ha vært i villrede om hva som var hensikten med tyskernes kamuflasje. Var det våpenlager i kirken? Eller skjulte kamuflasjen større luftvernstillinger?
   Det er blitt hevdet at det var motstandsmannen Sverre K. Andersen (kodenavn ”Arquebus”) som hindret at de allierte ikke bombet kirken! Fra sitt skjulested i Bjoafjellene skal telegrafisten ha sendt meldinger over til London om at kamuflasjen ikke skjulte annet enn en kirke. Foreløpig har denne påstanden ikke vært dokumentert.
   Erling Johan Vikshåland har undersøkt denne påstanden og kontaktet Hjemmefrontmuseet i Oslo. Amanuensis Ivar Dyb Kraglund ved Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjon har i svarbrev datert 20.02.2012 gitt en foreløpig avklaring:

1 Bakgrunn
Olavskirken på Avaldsnes ble som kjent ”kamuflert” bla. ved hjelp av kilometervis av plank og annet materiale. Hensikten var, som du nevner, å hindre at kirken ble bruk som landemerke av allierte fly.

2 Drøfting
Vi har i våre arkiver store mengder telegrammer fra ulike sendere. SOE-senderen Arquebus har naturlig nok produsert mange. Ved en rask gjennomgang av noen av disse har vi ikke kunnet påvise noen henvisning til kirken. Det kan likevel ikke utelukkes at noe slikt kan finnes selv om det ikke anses å være sannsynlig.

3 Konklusjon
Dersom det er ønskelig kan våre telegrammer fra Arquebus studeres i mer detalj ved henvendelse til museet. For øvrig vil vi antyde at lokale museale institusjoner eventuelt kan utfylle bildet.

Kirken ble brukt
Avaldsnes kirke var innvendig i bruk under hele krigen. Det ble laget en åpning i kamuflasjen slik at folk kunne ferdes ut og inn.
   Det fins bilder av to konfirmantkull fra 1944. Den kamuflerte kirken danner den dramatisk bakgrunnen til de flotte fotografiene. Louise Aanensen i Kopervik var fotograf. Baksatsen til jubileumsboka Kongskyrkje ved Nordvegen (Haugesund 1999) viser det ene bildet med hele 74 konfirmanter fra Kopervik, Åkra og Ferkingstad. Årsaken til at de unge valgte å komme til Avaldsnes kirke var at Harald Fosse fra 1943 var innsatt som ”naziprest” i Kopervik. Folk ville ikke ha noe med ham å gjøre. Dessuten ble ikke sogneprest Skadberg avsatt, slik mange andre norske prester ble. Han var kjent for sine markerte nasjonale holdninger og en av de få som advarte mot Hitler-Tyskland før krigen #910_7_410.
   Sogneprest Skadbergs statistikk viste at mange sør for Avaldsnes sogn også brukte kirken under krigen: 78 barn ble døpt, 188 unge ble konfirmert, og om lag 40 ble viet. 

Kirken som radiolager
Etter ordre fra tyskerne ble omlag 330 radioapparater deponert på loftet over skipet i kirken. Kirketjeneren Olaf Johannesen fikk i oppdrag av lensmann Gunvald Siqveland å sette opp en bordvegg med dør som stengte av for radioapparatene. Han gjorde et godt jøssingsverk, for han laget døra slik at den kunne åpnes uten at lensmannens segl ble brutt.
   Lensmannen ville ikke kontrollere hvordan arbeidet var utført, og gestapisten Stockhaus var ikke gløgg nok til å oppdage lureriet til Olaf. Døra ble åpnet flere ganger og radioer ble ”stjålet” av bygdefolk #910_7_411. Det skal både ha blitt lyttet til ”London” i et tomrom under prekestolen, i et rom under orgelpipene, og i tårnkjelleren.

Dramatikk i desember 1944

Faksimile fra Haugesund Avis 22.12.1984
Ved middagstider torsdag 7. desember kom flere allierte fly fra vest og skulle minelegge Karmsundet. To jagerfly begynte å skyte på kirkekamuflasjen. Prosjektiler traff både kirken og presteboligen. Luftangrepet er beskrevet i egen artikkel #86_7_402.
   I romjula ble det et overhendig uvær på Vestlandet. Også kirkekamuflasjen ble sterkt skadet. Et foto viser at kamuflasjen er borte på søndre og vestre delen av kirketårnet. Det interessante bildet er gjengitt fra avisartikkelen Skytteren ber om unnskyldning av journalist Reidar Risvold i HA.
   Og så fikk bygdefolk på ny godt betalt snekkerarbeid. Men da repareringen var gjort ferdig var det blitt vår - og ”freden brøt løs” #910_7_417.

Og så var det slutt…
Om morgenen 8. mai 1945 kunne folk på lang avstand se et norsk flagg vaie fra det kamuflerte kirkespiret #86_9_119.
   Brødrene Arne og Augvald Utvik hadde ikke opplevd tida da kirken ble kamuflert, for da satt de i tysk fangenskap #85_7_404. Men de fikk være med på avslutningen av det merkelige tyske byggverket. Kort tid etter at de var kommet hjem fra Tyskland fikk de nemlig i oppdrag av fylkesmannen å selge alle materialene #85_6_302. Det er blitt fortalt at alt gikk unna på én dag og at det var nok trelast til å reise 70 hus.
   Mange sambygdinger fikk godt kjøp i en tid med stor mangel på byggevarer. Et meget spesielt kapittel i Karmøys historie hadde fått en lykkelig slutt.