Tirsdag 17. Oktober 2017 - 03:56  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Daler

Pengesort i eldre tid, og ort og skilling. (Riksdaler, Speciedalar).

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_4 Minner fra krigen >> Historien om Himafronten i Avaldsnes
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Historien om Himafronten i Avaldsnes

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_402
Skrevet av Aadne Utvik - 05.03.2012

For første gang er det blitt laget en samlet historie om Hjemmefronten på Nord-Karmøy. I fortellingene vil dialektformen Himafronten bli brukt. Fortellingene for Avaldsnes blir presentert i 10 artikler.


Hendelser om samme tidsrom og parallelle hendelser i Torvastad blir presentert under tilsvarende nummer #920_7_402. Artiklene vil forhåpentligvis bli ferdige i løpet av 2012. Fortellingene er forsøkt knyttet sammen i stigende rekkefølge fra 1940 til 1945:

  1. #910_7_410 Aprildagene 1940.
  2. #910_7_411 Sivil motstand.
  3. #910_7_412 Milorg.
  4. #910_7_413 Farefull hverdag.
  5. #910_7_414 Hjemmestyrkene (HS).
  6. #910_7_415 Våpentrening.
  7. #910_7_416 HS trer fram.
  8. #910_7_417 Fredsdagene mai 1945.
  9. #910_7_418 De som var med i HS.
  10. #910_7_419 Krigens omkostninger.


Noen begreper

  • ”Hjemmefronten” eller ”Himafronten” blir brukt om sivile motstandsgrupper og nasjonale holdninger hos avaldsnesbuen under andre verdenskrig.
  • ”Milorg” og ”Hjemmestyrkene” var grupper med hemmelig, militær oppbygging.
  • ”Nord-Karmøy” betyr tidligere Avaldsnes og Torvastad kommuner på øysida.
  • ”Avaldsnes” betyr karmøydelen av tidligere Avaldsnes kommune. Hele fastlandssida for Avaldsnes kommune hørte under verdenskrigen til en annen distriktsledelse med hensyn til den hemmelige militære motstandskampen.


Kart fra krigen

Karmøy-delen av Avaldsnes kommune i 1940-årene.
Kartmontasje John Karsten Vedø
Kommunen hadde ikke kart over Nord-Karmøy som passet for denne artikkelserien. Imidlertid hadde Jakob Ringen på Norheim tatt vare på et kart som på en utmerket måte formidler bebyggelse og veisystem i 1940-årene. Kartet har navnet Haugesund, er laget i Norge i 1943 og 1944, men på nytt trykket av NATO i USA i 1952.
   Veinettet er litt endret siden krigen når det gjelder riksveien, men for bebyggelsen er mye endret (store byggfelter).
   Noen navneformer og skrivemåte virker fremmede for karmøydialekten. Eksempler er Faaröyni under prestegarden og Visnesbukti. Også Högevarde Tollstasjon er kommet med, selv om den ble nedlagt allerede i 1927. DALEN har fått like stor skrift som kommunenavnet, til tross for at strandstedet ved Bøvågen i sør kun er en avgrenset del av matrikkelgarden Utvik #85_2_104.

Skriftlige kilder og informanter
Thordis og Askel Widvey på festdagen 17. mai 1945. Askel stiller med HS-bind på venstre arm, men har trolig tjeneste for Hjemmestyrkene også denne dagen.
Foto fra sønnen Thor Magne Widvey
Historien om okkupasjon og motstandskampen for Avaldsnes kan skrives på ulike måter.
   Lokalhistorie er alltid gjenfortelling. Innholdet vil være avhengig av

  • hva som fins og nyttes av skriftlige kilder
  • og hvem som har fortalt om hendelsene.

   Det har vært lite skriftlig å finne om krigsperioden for Avaldsnes sogn. Den viktigste informanten har vært maskinsjef Askel Widvey (1919 - 2007). Han vokste opp på Matland. Nyttårskvelden 1944 giftet han seg med Thordis Vikshåland og paret ble fra den tid boende i Torvastad.
   En annen viktig informant har vært Rasmus Skeie (f. 1920) fra Meland. Askel og Rasmus hadde et stort kontaktnett og dermed grundig kjennskap til folk og forhold på Nord-Karmøy.

Illustrasjoner
Det er vanskelig å finne gode bilder fra krigsårene.

Gruppebilde av HS-karer tatt med Rasmus Skeies fotoapparat. Rasmus står som nr. 3 fra høyre. Hvem er de andre? Bildet av Adolf Hitler ble trolig brukt som skyteskive. Foto fra Rasmus Skeie
En grunn kan være at også film til fotoapparatene var mangelvare. Det ville være verdifullt om disse artiklene kunne føre til øket interesse for å finne fram til bilder, som kan fortelle om livsforhold i Avaldsnes i krigsårene. Bilder kan legges inn på Internett i Historielagets Bildealbum.
   Hvis noen kan gjenkjenne HS-karene på gruppebildet og skrive ned navn og bakgrunnsopplysninger vil det bli laget en egen artikkel #910_9_120.

Fortell mer!
Mange andre bygdefolk har bidratt med brokker av lokalhistorisk stoff. Kanskje du har noe å bidra med som foreldre eller besteforeldre har fortalt? Lokalhistorie blir til ved samling av tilsynelatende usammenhengende bidrag. Siden kan spesielt interesserte medlemmer eller faghistorikere sette sammen de ”små” men viktige bidragene til historiske emner som dekker flere bygdelag. På den måten utvikles en egen kulturhistorie for Nord-Karmøy.
   Det er god plass til bidrag på Historielagets nettsider ved emne 7 ”I manns minne” og underemnet Minner fra krigen.

”Tusenårsfreden”
To tema i disse artiklene gir grunn til undring:

  • Det norske folk virket svært uforberedt, da fremmede styrker okkuperte landet vårt.
  • Folket hadde ingen kunnskap med hensyn til hvordan motstandskamp skulle drives.

   En påstand: Avaldsnesbuen har ikke hatt erfaring med krigstilstander på egen jord i tusen år! Noen sitater fra artikkelen Krigsminner og tusenårsfreden av Aadne Utvik (Ætt og Heim, 2007) gir et historisk perspektiv til denne påstanden:

Røttene til vår nasjonale identitet begynner med det mytemettede ”slaget i Hafrsfjord” og ”rikskongen” Harald Hårfagre. Sagaen forteller at Haralds yngste sønn Håkon Adalsteinfostre slåss ved Avaldsnes. Motstandshæren var ledet av sønnene til Håkons eldste halvbror Eirik Blodøks. Det ble et blodig slag, noe skalden skildrer slik:

Snodde ringers giver / slengte nålekvasse / spyd drønnende over døde kjempers hoder / bort gikk han som talte / høyreiste skjolds tale der fra sverdets kjemper / de såret lå i blodet.

Årstallet skal ha vært 953. Hendelsen har gitt sagnstoff til navn som Blodheia, Blodbekken og Blodteigen på området ved gravhaugene på Reheia og østover mot Bøvågen. (…)
   Høsten 1368 er første gang historien kan fortelle om noe som kan kalles trussel fra utlandet og fremmede makter. Da satte tyske hanseater fyr på kongsgarden. Alle husene på Avaldsnes, unntatt Olavskirken, brant ned sammen med selehuset i Karmsundet (Salhus). Ingen nordmenn er sagt å ha blitt såret eller drept.