Onsdag 13. Desember 2017 - 14:12  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Formann

1. vald leiar; 2. leiar av arbeidslag; 3. (hennar) førre ektemann

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_4 Minner fra krigen >> Historien om Himafronten i Torvastad
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Historien om Himafronten i Torvastad

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 920_7_402
Skrevet av Aadne Utvik - 28.02.2012

For første gang er det blitt laget en samlet historie om Hjemmefronten på Nord-Karmøy. I fortellingene vil dialektformen Himafronten bli brukt. Fortellingene for Torvastad blir presentert i 10 artikler.


Hendelser om samme tidsrom og parallelle hendelser i Avaldsnes blir presentert under tilsvarende nummer #910_7_402. Artiklene vil forhåpentligvis bli ferdige i løpet av 2012. Fortellingene er forsøkt knyttet sammen i stigende rekkefølge fra 1940 til 1945:

  1. #920_7_410 Aprildagene 1940.
  2. #920_7_411 Sivil motstand.
  3. #920_7_412 Milorg.
  4. #920_7_413 Farefull hverdag.
  5. #920_7_414 Hjemmestyrkene (HS).
  6. #920_7_415 Våpentrening.
  7. #920_7_416 HS trer fram.
  8. #920_7_417 Fredsdagene mai 1945.
  9. #920_7_418 De som var med i HS.
  10. #920_7_419 Krigens omkostninger.


Noen begrepe

  • ”Hjemmefronten” eller ”Himafronten” blir brukt om sivile motstandsgrupper og nasjonale holdninger hos torvastadbuen under andre verdenskrig.  
  • ”Milorg” og ”Hjemmestyrkene” var grupper med hemmelig, militær oppbygging.
  •  ”Nord-Karmøy” betyr tidligere Torvastad og Avaldsnes kommuner på øysida. 
  • ”Torvastad” betyr karmøydelen (med Feøy) av tidligere Torvastad kommune. Hele fastlandssida av Torvastad og Avaldsnes hørte under krigen til en annen distriktsledelse med hensyn til den hemmelige militære motstandskampen.


Kart fra krigen

Karmøy-delen (med Feøy) av Torvastad kommune i 1940-årene. Kartmontasje John Karsten Vedø.
Kommunen hadde ikke kart over Nord-Karmøy som passet for denne artikkelserien. Imidlertid hadde Jakob Ringen på Norheim tatt vare på et kart som på en utmerket måte formidler bebyggelse og veisystem i 1940-årene. Kartet har navnet Haugesund, er laget i Norge i 1943 og 1944, men på nytt trykket av NATO i USA i 1952.
   Veinettet er lite endret siden krigen, mens bybebyggelsen der imot har endret seg mye etter sammenslåingen med Skåre i 1958. Navneformen Nordheim er veldig spesiell. (Denne grove feilskriften henger nå nesten bare igjen i kart under Gule sider).

Skriftlige kilder og informanter
Historien om okkupasjon og motstandskampen for Torvastad kan skrives på ulike måter.
   Lokalhistorie er alltid gjenfortelling. Innholdet vil være avhengig av

  • hva som fins og nyttes av skriftlige kilder
  • og hvem som har fortalt om hendelsene.

Forsvarsjefen, kronprins Olav, i Haugesund olsok 1945. Olav inspiserer Hjemmestyrkene på Rådhusplassen. Gruppesjef Kaare W. Stange i uniform midt på bildet. Foto lånt fra Erling Johan Vikshåland.
For Torvastad fins en trykt artikkel av historikeren Sigve Espeland: Torvastad 1940-1945 - ei jordbruksbygd under solkorse (Årbok for Karmsund, 1987-1992).
   Den viktigst informanten om Torvastad har vært bonde Kaare Wegner Stange (1915 - 2004). I 1998 holdt Kaare et foredrag på møte i Nord-Karmøy Historie- og Ættesogelag. Det trykte manus kalte han Likt og ulikt om motstandsrørsla på NordKarmøy under krigen 1940-1945. Kaare var solid plantet i bygdas sosiale og økonomiske liv, oppvokst på slektsgarden i Nigard på Stange. Han og Ida Amalie Størkersen fra Åkra giftet seg i 1943. Dermed fikk Ida et nært og spenningsfullt forhold til ektemannens farefulle motstandsarbeid. 
   Erling Johan Vikshåland (f. 1927) har gitt tilbakemeldinger for hvert førsteutkast i denne artikkelserien. Han var bare 12 år da krigen brøt ut. På slutten av krigen var Erling dreng hos Jakob Hauge, som var med i HS. Erling begynte tidlig å føre dagbok og har dermed en interessant samling av notater om viktige hendelser i bygda mot slutten av krigen. Han har bl.a. erfaring fra fagmilitær yrkeskarriere og er Historielagets konsulent angående krigshistoriske emner.

Illustrasjoner
Gruppebilde av HS-karer fra Nord-Karmøy. Legg merke til hvor unge de ser ut og hvordan de er kledd. Hvem er de? Foto fra Rasmus Skeie
Det er vanskelig å finne gode bilder fra krigsårene. En grunn kan være at også film til fotoapparatene var mangelvare. Det ville være verdifullt om disse artiklene kunne føre til øket interesse for å finne fram til bilder, som kan fortelle om livsforhold i Torvastad i krigsårene. Bilder kan legges inn på Internett i Historielagets Bildealbum.
  
Hvis noen kan gjenkjenne HS-karene på gruppebildet og skrive ned navn og bakgrunnsopplysninger vil det bli laget en egen artikkel #920_9_120.

Fortell mer!
Mange andre bygdefolk har bidratt med brokker av lokalhistorisk stoff. Kanskje du har noe å bidra med som foreldre eller besteforeldre har fortalt? Lokalhistorie blir til ved samling av tilsynelatende usammenhengende bidrag. Det er god plass på Historielagets nettsider ved emne 7 ”I manns minne” og underemnet Minner fra krigen.

”Tusenårsfreden”
To tema i disse artiklene gir grunn til undring: 

  • Det norske folk virket svært uforberedt, da fremmede styrker okkuperte landet vårt.
  • Folket hadde ingen kunnskap med hensyn til hvordan motstandskamp skulle drives.

   En påstand: Torvastadbuen har ikke hatt erfaring med krigstilstander på egen jord i tusen år! Noen sitater fra artikkelen Krigsminner og tusenårsfreden av Aadne Utvik (Ætt og Heim, 2007) gir et historisk perspektiv til denne påstanden:

Røttene til vår nasjonale identitet begynner med det mytemettede ”slaget i Hafrsfjord” og ”rikskongen” Harald Hårfagre. Sagaen forteller at Haralds yngste sønn Håkon Adalsteinfostre slåss ved Avaldsnes. Motstandshæren var ledet av sønnene til Håkons eldste halvbror Eirik Blodøks. Det ble et blodig slag (…).
   Årstallet skal ha vært 953. Hendelsen har gitt sagnstoff til navn som Blodheia, Blodbekken og Blodteigen på området ved gravhaugene på Reheia og østover mot Bøvågen. (…)
   En saga forteller om en flokk baglere som overfalt og brant inne birkebeinere på garden Bø, tvers overfor kongsgarden Avaldsnes. Det var like før jul 1206. ”Kongeslagene” ved Avaldsnes og i Boknafjorden samt overfallet på Bø har vært ledd i innbyrdeskriger før den nasjonale staten var blitt etablert først på 1200-tallet. (…)
   Under napoleonskrigene og 1. verdenskrig skal det ikke ha vært krigsepisoder i Nord-Rogaland. Merkelig nok har skipsleia fra Bokn til Haugesund vært et fredens sted gjennom nesten tusen år.