Mandag 18. Desember 2017 - 19:38  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Laup

Mål for smør, brukt om skyld på jord. 1 løp smør = 17,93 kg.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_6 Foreningsliv >> Norheim Sanitetsforening fra start 1939 til 1950
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Norheim Sanitetsforening fra start 1939 til 1950

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 920_7_601
Skrevet av
Warning: Invalid argument supplied for foreach() in /var/www/n-kh.no/public_html/sider/artikkel.php on line 117
28.04.2011

De fleste har vel lest om hvor og av hvem Norske Kvinners sanitetsforening ble startet. Det var altså den 26.februar i 1896 at Fredrikke Marie Qvam sammen med noen andre driftige damer kom sammen og startet foreningen. 

 

Oppstarten:
Vi forstår det slik at de så behovet for kvinnelig hjelp innen helse og sykepleie. Der var urolige tilstander i Norge på grunn av unionsdoppløsningen med Sverige, og det var framsynte damer som så at kvinner trengtes til å gjøre en innsats dersom en krig skulle bryte ut.
Heldigvis ble det ikke noe krigsutbrudd den gangen, men der var dårlige helsetilstander, og det er utrolig hva de fikk utrettet gjennom årene. De startet opp sykepleierskoler, bygget sykehus og var engasjert i det meste innen helse og omsorg. Kvinnene så at de kunne gjøre en innsats, og foreninger ble startet opp i hele landet.
Vi kan vel gå ut fra at det var de urolige tidene i1939 at kvinnene på Norheim følte at tiden var inne for også å starte en forening her. Norheim var den gang fastlandsiden i Torvastad kommune, og det var menighetssøster i Torvastad kommune, Marie Hagland, som var foregangskvinne for oppstart av foreningen.

Vi har en referatbok fra de første årene til foreningen, og her er et lite sammendrag av det vi har lest:

3.mars 1939 ble foreningen stiftet. Formålene står sitert som følger:

  1. Å arbeide for bedre folkehelse.
  2. Å lære opp sjukesystrar og på annan måte arbeida for godt velskipa sjukerøkt i bygd og by.
  3. Å spreida kunnskaper um tuberkulosen og andre folkesjukdomar og motarbeida dei.
  4. Å laga til sjuke og naudhjelpstilfang.

Som medlem betalte en kr. 1,- pr. år, eller kr. 20,- en gong for alltid. 5 % av kontingenten ble avsatt til et fond som skulle være til nytte for store landsulykker, og 10 % til opplysningsarbeid m.m.
Foreningen hadde selv ansvar for pengene, men pengene de fikk fra landssamskipnaden måtte benyttes etter føresegnene som til hver tid var gjeldene.
Dersom foreningen ble nedlagt, gikk pengene til Torvastad kommune under forutsetning at de bare skulle benyttes til formålet de var samlet inn til. Så står flere sider om styresammenstening m.m.
Valgt inn i styret ble: Meninghetsøster i Torvastad Marie Hagland - Sofie Lande - Nancy Gudmundsen - Elida Meyer - Asta Kjetland og Kristine Kjetland. På første styremøte ble Kristina Apeland og Jørgen Kjetland valgt som revisorar. Foreningen fikk 30 medlemmer på første møtet.
Det ble søkt til bedehusstyret om å få bruke huset til medlemsmøter en gang i måneden. Første St.Hansaften etter stiftelsen var der tilstelning ved sjøen. Barneleker ,bål og salg av brus og kaker. Surt vær, men mye folk. Inntekt. Kr. 42,-.

Arbeidet under krigen:
Den 22. April 1940, 13 dager etter krigsutbruddet i Norge, ble der holdt styremøte på bedehuset. Der ble det bestemt at nå var det viktig og skaffe et kriselager av førstehjelp. Mange hadde sakser med seg, og de startet med å klippe bandasjer. Litt senere fikk de lov til å bruke et rom i fabrikken til Dankertsen, "Salhus Vatt og teppefabrikk" til førstehjelpsarbeid. Der står notert at der ble vist en rørende velvilje fra alle i bygden. Der strømmet inn med tøypakker og ting de kunne avse. Det varmet å se slik forståelse og velvilje.
Foreningen hadde og fellesmøter med Torvastad helselag, og de holdt en del utlodninger hvor inntekten gikk til krigsherjede strøk. Utrolig nok så står der at maiblomster ble solgt i 1941 og helt til boken slutter.
På styremøtet i april 1941 kom der forespørsel fra hovedstyret med bønn om hjelp til sanitetsforeningene i Nordland krets og Bodø, de hadde mistet både hus og materiell. Det ble vedtatt å sende kr. 25,-.
Selv under så vanskelige forhold skrives der om kurser som ble holdt. Førstehjelpskurs, barnestell og kosthold. Dette var jo i begynnelsen av krigen, men kanskje de trengte et kurs om å utnytte de resursene de hadde for å få et brukbart kosthold i årene som kom. Der ble innkjøpt sykemateriell og sengetøy til hjelp i vanskelige tider. Tran ble innkjøpt i store mengder for utdeling på skolen, og der nevnes og at tørrfisk ble innkjøpt for utdeling til de som hadde vanskelig for å skaffe nok mat.
Klær ble samlet inn og omsydd til barneklær som de delte ut til jul. Og på gamlehjemmet på Torvastad hadde de strikket sokker og lubber til barna. Ser ut som alle har vist nestekjærlighet under de vanskelige årene.

Gratis tannpleie til skolebarn ble planlagt allerede i 1942, og den ble innført for de 3 minste klassene dette året. Ser at i juli 1942 ble det bestemt å kjøpe inn 1 tønne tran - 15 kg honning og 25 kg appelsinmarmelade (tror ikke de fikk den marmeladen før i 1944) for utdeling til barn og gamle.
Der er nevnt unger som har holdt utlodning og gitt penger til saniteten. Navn som er nevnt er godt voksne damer i dag. Gerd Dommersnes (Olsen) - Birgit Waaga (Årabrodt) - Liv Sandvold- Signy Gudmundsen (Skree) - Liv og Kari Kjetland.
Naver som går igjen i styret er: Marie Hagland - Elida Meyer Myklestad - Nancy Gudmundsen - Sofie Lande - Borghild Goa - Therese Dommersnes - Asta Kjetland - Kristine Kjetland.

I 1944 ble der søkt Torvastad herredsstyre om støtte til gratis tannbehandling av alle elvene på Norheim skole, og kr. 1000,- ble innvilget. Dette året ble der og gitt penger til det planlagte revmatismesykehuset i Haugesund, så det er utrolig hva som ble planlagt og gjennomført i vanskelige krigsår. Torvastad herredsråd bevilget også kr. 1.500,- til revmatismesykehuset. Foregangkvinnen for sykehuset fru Krosby sendte foreningen takk for støtten.
Via Svenskehjelpen fikk de oversendt 3 pakker med spebarnstøy som ble utdelt til vordende mødre, og via svenskehjelpen fikk de og kjøpe et parti smørbrødpålegg som ble delt ut til barn og gamle.

I mars 1945 ble der stiftet et "arbeidslag". Der var møtt fram mange unge damer, og 16 nye medlemmer ble innmeldt. Formann ble Ragna Vik og nestformann Olea Gudmundsen. Kasserer Borghild Rydningen.
Der står ikke så mye om fredsdagene i mai 1945, men St.Hans ble feiret med mye stas. Festtaler var lærer Rosseland som holdt en flott frihetstale. Der var underholdning med musikk og sang av Thorleif Sandvold. Leker for barna, fotballkamp for voksne, og så gikk de i tog til Spanne hvor bålet skulle tennes.

Etter krigen:
På styremøtet i juli 1945 ble allerede nye planer lagt. Nå var det et badstu de ville arbeide for. Sanitærforholdene var vel ikke så bra den gangen, så et sted der man kunne få et "folkebad" var der sikkert behov for. Der ble diskutert flere mulige beliggenheter. I ettertid vet vi at badstuen først kom i 1955 ved siden av der sanitetshuset står i dag. Byggningene etter arbeidet med Karmsund bro ga mye foreningen har bygget videre på.
I etterkrigstiden er der samlet inn penger til de utroligste gode formål. Fra finnmarkshjelpen til personer i nærmiljø som trengte mat og klær. Vi kan og lese at arbeidslaget som en underavdeling av foreningen har fått mange av sine ektefeller med i arbeidet. Kjekt å se at mennene støttet opp om arbeidet. Ser og ut som mange mannfolk er med og underholder på tilstelningene.
Thorleif Sandvold - Dagfinn Håvik - Nils Tvedt m/frue synger, og Odd og Sigfred Friestad med flere spiller trekkspill og gitar, og mange er med og hjelper til.

Fra 1948 ser det ut som foreningen har fått benytte det nye lokalet til sportsklubben Nord til sine større arrangementer. De må ha hatt et utrolig pågangsmot og godt humør når vi leser alt de har fått til for å samle folk i bygda. Kledd seg ut som fantefølge, fotballkamper med mannfolka i dameklær , sang og musikk an mass, og mye lått og løye. Folk kom og koste seg, og lommeboken var åpen når mat og lodder skulle selges.
Jeg ser alle de navnene på de som var med i styret og arbeidslag og skulle ønske vi kunne operert med en slik tilslutning i dag.
Møteboken slutter i 1950, og det er interessant å lese hva disse damene (og mennene) har arbeidet med og for. Tror og det har vært viktig med det sosiale samværet de har hatt. Når en ser alle navnene som har vært med i arbeidet så tror jeg nesten 90 % av befolkningen var med. Og etter det jeg selv kan huske av tilstelningene vi fikk være med på som barn noe vi så fram til og gledet oss til. Kan i alle fall huske at vår mor var veldig engasjert i foreningen. Hun skulle på Styremøter - foreningsmøter - turer - fylkesmøter -landsmøter - beredskapsmøter. Ja jeg husker ikke alt hun skulle være med på.
Husker og at der var og både opp og nedturer i engasjementet. De fleste gangene kom hun hjem i strålende humør, men der var og dager med mye motgang. Det var vel som i et ekteskap med litt skittkasting og fornærmelser, vanskelig til å få alt til å gå knirkefritt. Men foreningen besto og der er nok mye mer å fortelle fra 1950 og til der vi står i dag.

Stat og kommune har tatt over mye av det som ble arbeidet fram. Vi har gode boforhold, helsestasjoner for barn, gratis tannpleie for barn og ungdom, og pensjon til oss gamle kommer månedlig i posten. Men vi må ikke glemme at det er alltid noen som kommer dårlig ut tross alle godene.
Et velferds samfunn har også skyggesider. De fleste kvinnene er ikke lenger hjemmeværende. Vi har fått skiftet ut mye vennebesøk med fjernsyn i stuene, og tid til sammenkomster er skrumpet inn. Ungdommen har mye penger, og lett tilgang til rusmidler og alkohol, og vi vet alle hva det kan føre til.

Sykdommer rammer fremdeles mange av oss, og vi trenger hverandre i hverdagen. Sanitetsforeningsdamene jobber med å samle inn penger for å støtte de organisasjonene som er der for å hjelpe.
Vi støtter foreninger for pårørende til familier som er rammet av sykdom og rusmisbruk, frelsesarmeen som gjør en fantastisk jobb, gaver til der vi synes det virkelig trengs i vårt nærmiljø. I dag får dere høre av kassereren hva vi har bevilget penger til. Så takk til alle som støtter foreningen.