Fredag 18. August 2017 - 09:02  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> >> 8_2 Minner fra haug og stein >> Om Grønhaug: Tolkninger
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Om Grønhaug: Tolkninger

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 146_8_205
Skrevet av Aadne Utvik - 30.03.2011

Grønhaug er kjent som skipsgrav fra 700-tallet, men kan også ha et sekundært gravfunn fra vikingtid. Fornminnet er en av mange gravhauger i Avaldsnes-området, som formidler historie om organiserte riker over flere hundre år.

 

Andre artikler om Grønhaug er #146_8_201, om utgravningen #146_8_202, om funn #146_8_203 og om dateringer #146_8_204. Artikler om aktuelle gravhauger i teksten er Storhaug #143_8_201 og #143_8_202, Salhushaugen #143_8_203, og Flaghaugen #86_5_106.
   All kursivert tekst og grafikk er fra Arnfrid Opedals innholdsrike bok fra 2010 Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-områdets politiske rolle 600-1000. Valget av sitater og illustrasjoner er gjort ut fra antatt interesse for lokalhistorisk interesserte lesere.

Et kongerikes grenser
Ved herskerens grav ble rikets sosiale grenser materialisert ved at medlemmene av nettverket vedkjente seg sin tilhørighet. ”Neste” rike begynner da ikke ved en fysisk grense, men ved et annet alliansenettverk og en annen tilhørighet til noe guddommelig.
   Et politisk og sosialt fellesskap, som for eksempel et rike, kan gjennom kombinasjoner av felles sosiale bånd og felles opphav bundet sammen av den døde kongen og dennes arving, definere seg som en politisk enhet.
(S. 152).

Betydningen av begravelser
En begravelse markerer ikke bare en avslutning, men også overgang til noe nytt. I det følgende vil det bli sett nærmere på hvilken betydning Storhaug-begravelsen kan ha hatt for de etterlatte og sannsynligvis hele den politiske enheten som den døde representerte. Storhaug vektlegges da en her har et mye større materiale å ta utgangspunkt i.
   Men skipsbegravelsen i Grønhaug, Salhushaugen samt begravelser fra skriftlige kilder, for eksempel kong Augvald, vil bli nevnt der det er mulig.
(S.143).

700-talls rike?
Fig. 18. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen (S. 127).
Fig. 18. Mulige støttepunkter med tilknytning til Storhaug på 700-tallet. Tre graver på sørlige deler av Jæren og to i Vest-Agder kan også kanskje settes inn i denne sammenhengen. Stedenes strategiske plassering er tydelig både i forhold til kommunikasjonsårene til sjøs (etter Elvestad 2005, 2007) og fjellovergangene (etter Ringstad 1987). Graver med hest og hesteutstyr fra 700-tallet ser ut til å ligge i en sirkel utenfor dette området (etter Meling 2000).

Høystatusgraver
Storhaug fra 779, men også Grønhaug fra slutten av 700-tallet, viser at høystatusgraver med gull og importerte gjenstander ble bygd i en tid da dette ellers nesten ikke forekom. Uansett når haugene ble anlagt, ville disse blitt definert som svært rike graver på høyeste sosiale nivå. Men i en tid med så ”fattigslig” gravskikk som på 700-tallet, står de der som noe virkelig uvanlig. Dette gjelder jo nødvendigvis i høyeste grav også Salhushaugen.
   Det finnes forskere som antyder at et funnbilde preget av få og enkelt utstyrte graver sammen med svært få, meget store gravhauger, kan tyde på at ”makten” var mer ”sentralisert” (eks. hos Solberg 2000:176). (S. 121).

Avaldsnes som kongsgard
700-tallet skulle ikke bli den eneste tiden da Avaldsnes-området hadde en viktig politisk rolle. På slutten av 800-tallet, eller ca. 900, begynte den omfattende politiske endringsfasen som en nå kaller Harald Hårfagres rikssamling.
  
Fig. 27. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen (S. 199).
Avaldsnes-området spilte også denne gangen en sentral rolle i oppbyggingen av et rike. På ny ble dette spesielle stedet valgt til begravelser på det høyeste sosiale nivået. Denne gangen var det en kjent konge som ble gravlagt her, Harald Hårfagre. Samtidig ser en spor av spesielle begravelser i det arkeologiske materialet. Selv om disse er svakere og mer fragmenterte sammenlignet med det eldre gravmaterialet. (S. 153).

Harald Hårfagre sentrale rike?
Fig. 27. De nevnte kongsgårdene og støttepunktene samt det området som var sentrale i Harald Hårfagres rike (det siste etter Krag 1995:87).

Augvalds rike? 
Fig. 19. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen (S. 139).
Fig. 19. Kart over kong Augvalds rike slik det ble foreslått av biskop Hansen i 1799 basert på informasjon som kan bygge på tapte kilder. En ser at overensstemmelsene med sentrale støttepunkter på 700-tallet er store.

Oppsummering om kongebegravelser
Store deler av styringssystemet som kjennes fra Harald Hårfagres politiske kjerneområde, kan dermed ha vært etablert allerede på 700-tallet, kanskje enda tidligere om en også legger vekt på likhetene med den mytiske kong Augvald sitt område (se fig. 19). Likheten mellom disse to eldre rike-oppbyggingene og Harald Hårfagres rikssamling er kanskje noe en må ta inn over seg. Det synes å ha eksistert tre faser med mange fellestrekk:
  1. Kong Augvald, mytisk hersker på ukjent tidspunkt før vikingtid, erobrerkonge, kongebegravelse i Avaldsnes-området, basert på skriftlige kilder av ukjent kildeverdi.
  2. Et rike på 700-tallet, sannsynligvis to begravelser på herskernivå i Avaldsnes-området, basert på i hovedsak arkeologiske kilder.
  3. Harald Hårfagre og Håkon den godes rike i første halvdel av 900-tallet, erobrerkonge, minst en kongebegravelse i Avaldsnes-området, basert på både skriftlige og arkeologiske kilder. S. 221).


Storhauger og sekundærgraver
Det utkrystalliserer seg som nevnt et klart avgrenset område med sammenfall av et lite, men interessant arkeologisk materiale fra første og midtre del av 900-tallet, et omfattende krongods, samt mange troverdige skriftlige kilder som omtalte kongemaktens tilstedværelse i denne tiden. Alle tilgjengelige kildetyper vitner om at området omfatter i hovedsak Nord-Karmøy og de sentrale deler av dagens Haugesund. (…).
   Det er mulig at det er mangelen på storhauger fra denne tiden må framheves. Sett i lys av Dagfinn Skre og Frode Iversen (se utdyping i note 1) sine argumenter for at graver med godt synlige og monumentale hauger signaliserer tegn på eiendomsrett, er det ingen storhauger med primærgraver fra 900-tallet. Det er mulig at det er fenomenet sekundærgraver i eldre storhauger som kan fremheves både når det gjelder Grønhaug og Flagghaugen.
(S. 163).

Funn i Grønhaug: En hellekiste
Det er mulig tidligere studier har lagt for liten vekt på observasjonen av en nedgraving etter det som kan ha vært en hellekiste høyt oppe i haugen, og at noe av funnmaterialet også ble funnet høyt oppe. Grønhaug kan dermed være en enda mer komplisert konstruksjon enn tidligere antatt. (…)
   Den sterke omrotingen av haugen gjør tolkningen av haugen svært komplisert, men det er mulig at funnmaterialet er fra to begravelser, en i skip over røysa fra slutten av 700-tallet og en i en hellekiste høyt oppe som kan være fra slutten av 800-tallet til midten av 900-tallet.
(S. 56).

Funn i Flaghaugen: En vekt
Tidligere så det ut til at det ikke var noe viktig 900-talles materiale på selve kongsgården Avaldsnes. Med andre ord var det tilsynelatende ikke noe samsvar mellom de skriftlige kildenes påpekning av stedets betydning for de første rikskongene og det arkeologiske materialet.
   Muligheten for at det er en sekundærgrav på høyt sosialt nivå fra slutten av 800-tallet eller 900-tallet i Flagghaugen, kan endre dette bildet.
(S. 163).

Konsentrasjon av storhauger

Fig. 5. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen.
Fig. 5. Oversikt over storhauger på over 20 meter i diameter i kommunene Karmøy og Haugesund (se appendix 2 for utdyping). Disse er: (…).

Oppsummering om sekundærfunn
Dersom dateringen av vekten er riktig, må selve Avaldsnes oppgraderes. Totalt sett har en dermed et spesielt arkeologisk materiale fra et avgrenset område:

  • Kanskje en yngre sekundærgrav i Grønhaug.
  • En eventuell sekundærgrav i Flagghaugen.
  • Løsfunnet av den sølvdekorerte ringnålen fra ukjent sted i samme område. Det er ikke kjent om ringnålen stammer fra en grav eller et skattefunn.


Selv om dette bare er tre funn, utgjør de sammen et spennende funnmiljø fra de første rikskongenes tid.
(S. 165).