Søndag 14. August 2022 - 12:34 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Tag (Bjørke)never til tekkjing av tak. Brukt som skyldeining. Se hele oversikten her.![]() |
Om Grønhaug: TolkningerGrønhaug er kjent som skipsgrav fra 700-tallet, men kan også ha et sekundært gravfunn fra vikingtid. Fornminnet er en av mange gravhauger i Avaldsnes-området, som formidler historie om organiserte riker over flere hundre år.Andre artikler om Grønhaug er #146_8_201, om utgravningen #146_8_202, om funn #146_8_203 og om dateringer #146_8_204. Artikler om aktuelle gravhauger i teksten er Storhaug #143_8_201 og #143_8_202, Salhushaugen #143_8_203, og Flaghaugen #86_5_106. All kursivert tekst og grafikk er fra Arnfrid Opedals innholdsrike bok fra 2010 Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-områdets politiske rolle 600-1000. Valget av sitater og illustrasjoner er gjort ut fra antatt interesse for lokalhistorisk interesserte lesere. Et kongerikes grenser Ved herskerens grav ble rikets sosiale grenser materialisert ved at medlemmene av nettverket vedkjente seg sin tilhørighet. ”Neste” rike begynner da ikke ved en fysisk grense, men ved et annet alliansenettverk og en annen tilhørighet til noe guddommelig. Et politisk og sosialt fellesskap, som for eksempel et rike, kan gjennom kombinasjoner av felles sosiale bånd og felles opphav bundet sammen av den døde kongen og dennes arving, definere seg som en politisk enhet. (S. 152). Betydningen av begravelser En begravelse markerer ikke bare en avslutning, men også overgang til noe nytt. I det følgende vil det bli sett nærmere på hvilken betydning Storhaug-begravelsen kan ha hatt for de etterlatte og sannsynligvis hele den politiske enheten som den døde representerte. Storhaug vektlegges da en her har et mye større materiale å ta utgangspunkt i. Men skipsbegravelsen i Grønhaug, Salhushaugen samt begravelser fra skriftlige kilder, for eksempel kong Augvald, vil bli nevnt der det er mulig. (S.143). 700-talls rike? Fig. 18. Mulige støttepunkter med tilknytning til Storhaug på 700-tallet. Tre graver på sørlige deler av Jæren og to i Vest-Agder kan også kanskje settes inn i denne sammenhengen. Stedenes strategiske plassering er tydelig både i forhold til kommunikasjonsårene til sjøs (etter Elvestad 2005, 2007) og fjellovergangene (etter Ringstad 1987). Graver med hest og hesteutstyr fra 700-tallet ser ut til å ligge i en sirkel utenfor dette området (etter Meling 2000). Høystatusgraver Storhaug fra 779, men også Grønhaug fra slutten av 700-tallet, viser at høystatusgraver med gull og importerte gjenstander ble bygd i en tid da dette ellers nesten ikke forekom. Uansett når haugene ble anlagt, ville disse blitt definert som svært rike graver på høyeste sosiale nivå. Men i en tid med så ”fattigslig” gravskikk som på 700-tallet, står de der som noe virkelig uvanlig. Dette gjelder jo nødvendigvis i høyeste grav også Salhushaugen. Det finnes forskere som antyder at et funnbilde preget av få og enkelt utstyrte graver sammen med svært få, meget store gravhauger, kan tyde på at ”makten” var mer ”sentralisert” (eks. hos Solberg 2000:176). (S. 121). Avaldsnes som kongsgard 700-tallet skulle ikke bli den eneste tiden da Avaldsnes-området hadde en viktig politisk rolle. På slutten av 800-tallet, eller ca. 900, begynte den omfattende politiske endringsfasen som en nå kaller Harald Hårfagres rikssamling. Avaldsnes-området spilte også denne gangen en sentral rolle i oppbyggingen av et rike. På ny ble dette spesielle stedet valgt til begravelser på det høyeste sosiale nivået. Denne gangen var det en kjent konge som ble gravlagt her, Harald Hårfagre. Samtidig ser en spor av spesielle begravelser i det arkeologiske materialet. Selv om disse er svakere og mer fragmenterte sammenlignet med det eldre gravmaterialet. (S. 153). Harald Hårfagre sentrale rike? Fig. 27. De nevnte kongsgårdene og støttepunktene samt det området som var sentrale i Harald Hårfagres rike (det siste etter Krag 1995:87). Augvalds rike? Fig. 19. Kart over kong Augvalds rike slik det ble foreslått av biskop Hansen i 1799 basert på informasjon som kan bygge på tapte kilder. En ser at overensstemmelsene med sentrale støttepunkter på 700-tallet er store. Oppsummering om kongebegravelser Store deler av styringssystemet som kjennes fra Harald Hårfagres politiske kjerneområde, kan dermed ha vært etablert allerede på 700-tallet, kanskje enda tidligere om en også legger vekt på likhetene med den mytiske kong Augvald sitt område (se fig. 19). Likheten mellom disse to eldre rike-oppbyggingene og Harald Hårfagres rikssamling er kanskje noe en må ta inn over seg. Det synes å ha eksistert tre faser med mange fellestrekk:
Oppsummering om sekundærfunn Dersom dateringen av vekten er riktig, må selve Avaldsnes oppgraderes. Totalt sett har en dermed et spesielt arkeologisk materiale fra et avgrenset område:
|
|||
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||