Om Grønhaug: Tolkninger

Fig. 18. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen (S. 127).

Høystatusgraver
Storhaug fra 779, men også Grønhaug fra slutten av 700-tallet, viser at høystatusgraver med gull og importerte gjenstander ble bygd i en tid da dette ellers nesten ikke forekom. Uansett når haugene ble anlagt, ville disse blitt definert som svært rike graver på høyeste sosiale nivå. Men i en tid med så ”fattigslig” gravskikk som på 700-tallet, står de der som noe virkelig uvanlig. Dette gjelder jo nødvendigvis i høyeste grav også Salhushaugen.
   Det finnes forskere som antyder at et funnbilde preget av få og enkelt utstyrte graver sammen med svært få, meget store gravhauger, kan tyde på at ”makten” var mer ”sentralisert” (eks. hos Solberg 2000:176). (S. 121).

Avaldsnes som kongsgard
700-tallet skulle ikke bli den eneste tiden da Avaldsnes-området hadde en viktig politisk rolle. På slutten av 800-tallet, eller ca. 900, begynte den omfattende politiske endringsfasen som en nå kaller Harald Hårfagres rikssamling.
  

Fig. 27. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen (S. 199).

Avaldsnes-området spilte også denne gangen en sentral rolle i oppbyggingen av et rike. På ny ble dette spesielle stedet valgt til begravelser på det høyeste sosiale nivået. Denne gangen var det en kjent konge som ble gravlagt her, Harald Hårfagre. Samtidig ser en spor av spesielle begravelser i det arkeologiske materialet. Selv om disse er svakere og mer fragmenterte sammenlignet med det eldre gravmaterialet. (S. 153).

Harald Hårfagre sentrale rike?
Fig. 27. De nevnte kongsgårdene og støttepunktene samt det området som var sentrale i Harald Hårfagres rike (det siste etter Krag 1995:87).

Augvalds rike? 

Fig. 19. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen (S. 139).

Fig. 19. Kart over kong Augvalds rike slik det ble foreslått av biskop Hansen i 1799 basert på informasjon som kan bygge på tapte kilder. En ser at overensstemmelsene med sentrale støttepunkter på 700-tallet er store.

Oppsummering om kongebegravelser
Store deler av styringssystemet som kjennes fra Harald Hårfagres politiske kjerneområde, kan dermed ha vært etablert allerede på 700-tallet, kanskje enda tidligere om en også legger vekt på likhetene med den mytiske kong Augvald sitt område (se fig. 19). Likheten mellom disse to eldre rike-oppbyggingene og Harald Hårfagres rikssamling er kanskje noe en må ta inn over seg. Det synes å ha eksistert tre faser med mange fellestrekk:

1. Kong Augvald, mytisk hersker på ukjent tidspunkt før vikingtid, erobrerkonge, kongebegravelse i Avaldsnes-området, basert på skriftlige kilder av ukjent kildeverdi.
2. Et rike på 700-tallet, sannsynligvis to begravelser på herskernivå i Avaldsnes-området, basert på i hovedsak arkeologiske kilder.
3. Harald Hårfagre og Håkon den godes rike i første halvdel av 900-tallet, erobrerkonge, minst en kongebegravelse i Avaldsnes-området, basert på både skriftlige og arkeologiske kilder. S. 221).

Storhauger og sekundærgraver
Det utkrystalliserer seg som nevnt et klart avgrenset område med sammenfall av et lite, men interessant arkeologisk materiale fra første og midtre del av 900-tallet, et omfattende krongods, samt mange troverdige skriftlige kilder som omtalte kongemaktens tilstedværelse i denne tiden. Alle tilgjengelige kildetyper vitner om at området omfatter i hovedsak Nord-Karmøy og de sentrale deler av dagens Haugesund. (…).
   Det er mulig at det er mangelen på storhauger fra denne tiden må framheves. Sett i lys av Dagfinn Skre og Frode Iversen (se utdyping i note 1) sine argumenter for at graver med godt synlige og monumentale hauger signaliserer tegn på eiendomsrett, er det ingen storhauger med primærgraver fra 900-tallet. Det er mulig at det er fenomenet sekundærgraver i eldre storhauger som kan fremheves både når det gjelder Grønhaug og Flagghaugen. (S. 163).

Funn i Grønhaug: En hellekiste
Det er mulig tidligere studier har lagt for liten vekt på observasjonen av en nedgraving etter det som kan ha vært en hellekiste høyt oppe i haugen, og at noe av funnmaterialet også ble funnet høyt oppe. Grønhaug kan dermed være en enda mer komplisert konstruksjon enn tidligere antatt. (…)
   Den sterke omrotingen av haugen gjør tolkningen av haugen svært komplisert, men det er mulig at funnmaterialet er fra to begravelser, en i skip over røysa fra slutten av 700-tallet og en i en hellekiste høyt oppe som kan være fra slutten av 800-tallet til midten av 900-tallet. (S. 56).

Funn i Flaghaugen: En vekt
Tidligere så det ut til at det ikke var noe viktig 900-talles materiale på selve kongsgården Avaldsnes. Med andre ord var det tilsynelatende ikke noe samsvar mellom de skriftlige kildenes påpekning av stedets betydning for de første rikskongene og det arkeologiske materialet.
   Muligheten for at det er en sekundærgrav på høyt sosialt nivå fra slutten av 800-tallet eller 900-tallet i Flagghaugen, kan endre dette bildet. (S. 163).

Konsentrasjon av storhauger

Fig. 5. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen.

• Kanskje en yngre sekundærgrav i Grønhaug.
• En eventuell sekundærgrav i Flagghaugen.
• Løsfunnet av den sølvdekorerte ringnålen fra ukjent sted i samme område. Det er ikke kjent om ringnålen stammer fra en grav eller et skattefunn.

Selv om dette bare er tre funn, utgjør de sammen et spennende funnmiljø fra de første rikskongenes tid. (S. 165).