Nord-Karmøy Historielag


	Lørdag 22. September 2018 - 11:00
	Hovedside Om historielaget Styret Bli medlem Boksamling Nettressurser norgeshistorie.no historisk leksikon 2. v-krigsleksikon Våre falne Gard og Bygd Alle artiklene FrØ-bladene Søk Google Artikkel- og forfattersøk Linker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet. Tilfeldig ord/uttrykk: Bosleden Som ikkje har gard å bu på. Se hele oversikten her.	Gard & bygd >> Gunnarshaug >> 8_2 Minner fra haug og stein >> Nytt om Storhaug Nytt om Storhaug Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu. Referanse: 143_8_202 Skrevet av Aadne Utvik - 19.12.2010 Skipsgraven Storhaug på Gunnarshaug ble landskjent da gravfunnet ble omtalt av Bjørn Myhre og Bente Magnus i første bind av Cappelens store Norges historie fra 1980. Funnet ble tidfestet til 700-tallet, altså før vikingtid. Flere forskere har vært opptatt av Storhaug-skipet og det rike gravgodset. Vikingskipet var et åpent klinkbygd fartøy av eik og furu. Tegning: Rolf Egeberg. Fra Kristen Lindøe: Soga fortel. (Blix Forlag 1942). Da Nord-Karmøy Historielag for en del år siden hadde ”befaring” til stedet for det berømte fornminnet ble turdeltakerne svært forbauset og skuffet. Det syntes som gravstedet for skipet var fullstendig ukjent for kommunens og fylkets vernemyndigheter #143_8_201. Storhaug er blitt særlig godt kjent gjennom Arnfrid Opedals forskning og bøker. Hennes siste bok er Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-områdets politiske rolle 600-1000. (2010. Unipub og Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo). Noen sentrale sitater gjengis fra hennes bok. Det vises ellers til artiklene om Grønhaug #146_8_202 og Salhushaugen #143_8_203. I artikkelen #143_8_201 fins et maleri, der motivet viser hvordan skipsbegravelsen i Storhaug kan ha foregått på 700-tallet. Haugen Storhaug er et helt ekstraordinært gravfunn som peker seg ut i sin samtid, men også generelt (for detaljerte beskrivelser og omfattende litteratur se appendix 1 og 2). Den store haugen ble aldri målt nøyaktig, men antas å være ca. 40-46 kanskje opp mot 50 meter i diameter. Det er antatt at den var ca. 5-6 meter høy. Skipet Her ble det under gravningene i 1886 og 1887 funnet fragmentene av et skip med en kjøllengde på 21-22 meter, noe som kan ha vært fra et skip på mellom 19-27 meter avhengig av skipstype. Over dette sto restene av det som er tolket som et stort kammer på 5-6 meter med steinmurer og trekonstruksjoner. Videre ble det oppdaget dårlig bevarte rester av en mindre båt. Siste datering De bevarte lag i haugen ble av utgraveren tolket som at haugen ikke hadde blitt plyndret. Graven er dendrokronologisk datert til sommeren 779, og skipet ble bygd ca. 770 (Bonde og Stylegar 2009, for nærmere beskrivelser av grunnlaget for dateringen se appendix 1). Begravelsens rolle for å bevare stabilitet En dramatisering av herskerslektens spesielle og ærefulle opphav kunne styrke legitimiteten til en bestemt arving, nemlig den som utførte begravelsen. Kongens død og spesielle begravelse kan dermed tolkes som et samfunns-konstituerende tiltak, fordi det bidro til at overføringen av makt til neste hersker ikke ble en krise som satte hele samfunnets konstruksjon på spill. Det er således mulig at Storhaug-begravelsen kan tolkes som middel til å skape politisk stabilitet. Med andre ord kunne begravelsen lette overføringen av autoritet fra den døde herskeren til arvingen. Begravelsens rolle for opplevelse av fellesskap Forestillingene om herskerens guddommelige opphav er en form for norrøn, førkristen skapelsesforestilling. Men det var ikke religiøse ideer som levde sitt eget liv, isolert fra samfunnet ellers. Disse mytene rundt det øverste sosiale nivået i samfunnet må i høyeste grad sees i sammenheng med makthevdelse og styringsfunksjoner. Ritualenes og monumentenes rolle om sosialt sammenbindende krefter, er som nevnt studert av et større antall forskere. Det synes derfor relevant å spørre om også det storslåtte offentlige ritualet ved Storhaug-begravelsen og forstillingene rundt kong Augvald kan ha hatt som mål å konstituere en større gruppe mennesker til et samfunn med opplevelsen av fellesskap. En analyse Basert på den foregående analysen av særlig Storhaug-begravelsen, men også skipsbegravelsen i Grønhaug og Salhushaugen samt det regionale funnmaterialet synes det som tidligere nevnt å være flere indikasjoner på en form for ny politisk enhet ble etablert på 700-tallet, kanskje med bakgrunn på 600-tallet. Det ble understreket at et større antall indikasjonene på kongerike må forekomme og at disse må sammenfalle i tid. Det totale inntrykket antyder en mulig etablering av en politisk enhet som kan kalles ”rike”. Oppsummert er disse indikasjonene: Storhaug-graven er helt unik innen et større område den er svært spesiell i en tid med standardiserte og beskjedne graver ellers det finnes tegn på at ny elite med bånd til Storhaug etableres i gravens samtid det finnes i samme periode tegn på etablering av ”sentre” med funksjoner over den gjennomsnittlige gård det finnes svake, men mulige tegn på organiserte militære tiltak, særlig opphoping av store nausttufter innen det angjeldende området det forekommer en tydelig økning av våpengraver i Storhaugs og skipet i Grønhaug sin samtid, der Storhaug utgjør øverste militære nivå en påfallende konsentrasjon av kongelig jordegods kan påvises i senere skriftlige kilder innen angjeldende område det finnes en helt spesiell storhaug innen et ellers funntomt område (definisjonen av ”funntomt” se s. 130), sammen med opphoping av kongelig jordegods nye eller forsterkede forbindelser til fjerne områder etableres, disse kontaktene bærer preg av våpenimport et generelt inntrykk er at dette var en tid da etablering av større og bedre organiserte enheter forekom. Dette preget av noe ekstremt ved denne gravleggelsen i forhold til vanlig praksis i denne tiden er noe det må legges vekt på. Storhaug-høvdingen som konge i et rike Avslutningsvis skal også knyttes an til Geertz sin oppfatning av at skapes en konge, så skapes også riket. Her kan en få fram et perspektiv som kanskje er det viktigste angående spørsmålet om skipsgraven Storhaug og de andre spesielle hendelsene bidro til å konstituere et rike. Gjennom å konstituere en konge med uangripelig maktgrunnlag, har en også konstituert et rike slik disse trolig fungerte i en førstatlig tid. Kongen oppfattes da som den som definerte den sosiale enheten. Storhaug i dag På Gunnarshaug med utsyn mot Karmsundet og restene av Storhaug 2010. Det er lett å forstille seg hvor dominerende skipsgravhaugen tidligere har preget kulturlandskapet. I FrØ-bladet 4-05 ser vi foto av haugen tatt fra sørvest. Bildetekst: Bilde viser restene etter Storhaug, i bakgrunnen mellom ei løe og bolighuset til familien Tangerås. Det berømte fornminnet er i praksis glemt av kommunen. Foto i desember 2010 er tatt fra vest. Vi ser restene av Storhaug til venstre. Løa og bolighuset er blitt fjernet. Den vesle haugen på toppen av Storhaug er restene av låvebrua! I bakgrunnen ser vi Karmsundet. Den moderne hvite bygningen på Norheim er Karmsund Panorama. Det er lett å finne fram til gravhaugen. Kjør Storasundvegen og følg skiltet Marine Aluminium. De forsømte restene av skipsgravhaugen ”troner” på høyre hånd før nedkjøringen til bedriften. Familien Tangerås, Storasundvegen 85, har deler av hagen sin på gravhaugen.
	Webdesign av Ivar Stange \| ivarstange /æt/ gmail /dot/ com

Søk

Nytt om Storhaug