Fredag 18. August 2017 - 08:58  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skifte

Dela.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> >> 8_2 Minner fra haug og stein >> Om Grønhaug: Dateringer
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Om Grønhaug: Dateringer

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 146_8_204
Skrevet av Aadne Utvik - 07.12.2010

Det har vært foreslått noe ulike dateringer av gravhaugen Grønhaug og tiden for haugleggingen. Dateringene har vekslet mellom merovingertid (700-tallet) og vikingtid (900-tallet). Dateringer er tolket på grunnlag av dårlig bevarte funn og ulike vitenskaplige metoder.

 

Den nyeste dateringen av Grønhaug presenteres på stedet. Foto: Harald Nordbakken.
Fredag 27. november 2009 hadde Haugesunds Avis et oppslag ved journalist Carsten Kickstat. Tittelen over en hel side vakte nysgjerrigheten: Befaring på maktens høyde.
  
Avisens fotograf hadde plassert fem personer på skipsgraven Grønhaug. Bildeteksten fortalte at de var (fra venstre) Frans-Arne Stylegar, fylkeskonservator i Vest-Agder fylkeskommune, arkeolog Arnfrid Opedal, Niels Bonde, seniorforsker ved Nationalmuseet i København, prosjektleder i Viking Kings Marit Synnøve Vea og Sigurd Aase.
   Noen utdrag fra avisteksten forteller om en overraskende vending m.h.t. datering av gravhaugen.

Ny datering av skipet
Stylegar og Bondes undersøkelser tok utgangspunkt i Oseberg-, Gogstad- og Tuneskipet. Mens de to sistnevnte er bygget av tømmer fra samme vekstsone rundt Oslofjorden, skilte Osebergskipet seg ut.
- Vi begynte da å se etter andre alternativer, blant annet i Danmark, sier Bonde.
   Men det var først etter at resultatene fra Karmøy var klare at duoen kunne koble Osebergskipet til Vestlandet.
- Tømmeret er neppe fra Karmøy, men fra et sted mellom Stavanger og Bergen, forklarer Stylegar.
   Ettersom gravene på Storhaug og Grønhaug ligger så nær maktsenteret på Avaldsnes, er det nærliggende å tro at eliten rundt kongsgården også må ha vært involvert i byggingen av Osebergskipet.

Studier av åringer
De dendro-kronologiske undersøkelsene, studier av åringer i trevirket, kan med stor nøyaktighet slå fast når skipene ble bygget.
   Byggingen av Grønhaugskipet kan dateres til 780, gravleggingen til mellom 790 og 795. Storhaugskipet ble bygget i 771, gravleggingen i 779.
- Tidligere har vi trodd at det var gamle skip som ble brukt i gravene. Undersøkelsene våre viser tvert om at det dreide seg om nye skip. Det var dermed en veldig kapital de døde fikk med seg i graven, det ser vi både på Storhaug, Grønhaug, Oseberghaugen og Gokstadhaugen, forteller Bonde.
- Disse gravhaugene var på mange måter en maktdemonstrasjon, føyer han til.

Arnfrid Opedals forskning
Det vakte oppsikt da arkeolog Arnfrid Opedal i 1998 presenterte sin bok De glemte skipsgravene. Makt og myter på Avaldsnes. Hun hadde nydatert gravhaugen til første del av 900-tallet #146_8_201.
   Etter at de nye nyeste forslagene til datering kom i 2009 har hun skrevet boka Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-områdets politiske rolle 600-1000. (2010. Unipub og Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo). Boka bygger på hennes doktoravhandling fra 2005 og tar i tillegg med den nyeste forskning knyttet til den tidligste prosessen fram mot dannelse av nasjonalstaten.
   Noen sitater fra hennes bok tas med i den grad Grønhaug har en viktig rolle. Utgravingen av skipsgraven er omtalt i #146_8_202, gravfunn i #146_8_203 og de mer omfattende tolkningene i #146_8_205.

Vanskelig oppgave
De få gjenstandene som ble funnet i Grønhaug gir liten hjelp til å datere denne graven. Vokslys og dundyne kunne kanskje gi en pekepinn om vikingtid, men det er høyst usikkert. Derfor er utformingen av skipet, C14-prøver og dendrokronologisk datering blitt brukt.
   Det er fremmet to forslag til datering av graven basert på C14-prøver og skipsteknologiske undersøkelser.

700-tallet?
Det første dateringsforslaget ble fremmet av Bjørn Myhre og var basert på skipsteknologiske analyser og en C14-prøve. Han mener graven må være eldre enn vikingtid da det kan se ut til at skipet er et roskip. Han viser også til at den ene C14-prøven dekker et så langt tidsrom at en eldre datering er mulig. Han foreslår en datering til 700-tallet (Myhre 1980).

Tidsrommet 880-950?
Det andre var basert på to C14-prøver utført på store neverflak. De to prøvene gir en gjennomsnittsalder med 68 prosent sannsynlighet til tidsrommet 880-970 (BP 1140+- 50 år, Beta 107574 og BP 1170 +- 80 år, T 3750).
   Nå er så sen datering som 970 noe usannsynlig siden det trolig foregikk få begravelser etter 950. På bakgrunn av de to prøvene er det derfor rimelig å anta at en gravleggelse foregikk i haugen en eller annen gang mellom 880 og 950. Datering med C14-metoden er ikke presis nok i dette tilfelle til å komme noe nærmere. Derfor er en tidfesting av en begravelse i Grønhaug til første halvdel av 900-tallet, gjerne midten, en mulighet.

790-795?
I 2009 lyktes det Niels Bonde å dendrokronologisk datere skipet fra Grønhaug. Skipet ble bygd ca 780, graven kan være utført ca 790-795 (Bonde og Stylegar 2009). Dette store spriket når det gjelder dateringer er noe som må diskuteres nærmere.

Stort sprik i dateringer
Det er mulig at i tidligere studier av haugen ble det i for liten grad diskutert at det er blitt observert spor etter det som kunne være en hellekiste høyt oppe i haugen og at det i for liten grad ble framhevet at noe av funnmaterialet ble funnet høyt oppe i haugen. Haugen kan dermed ha vært en enda mer komplisert konstruksjon enn tidligere antatt:

Sekundær begravelse?
En eldre, noe mindre røys kan ha blitt tatt i bruk for en begravelse i et skip og så er haugen blitt bygget på med en stor jordkappe: Det er nå haugen kan ha fått sitt monumentale preg. Så kan det siden kanskje blitt anlagt en sekundærbegravelse, nå i en ”hellekiste” høyt oppe i haugen der også noe av funnmaterialet ble funnet. Denne er da den yngste.
   På grunn av den sterke omrotingen av haugen er det vanskelig å si noe sikkert om en haug som må ha vært svært komplisert, men det er mulig at funnmaterialet er fra to begravelser, en i skip over røysa og en i kammer høyt oppe. Er det tilfelle at funnet er omrotet er dette også uavklart hvor de nevnte C14-dateringene kommer fra. Dette kan på det nåværende tidspunkt ikke avklares nærmere.

Tre muligheter
Datering: Tre muligheter foreligger:
1. Hele konstruksjonen med skip er fra slutten av 700-tallet.
2. Det kan dreie seg om to begravelser, en md skip som er den eldste, og en sekundærgrav som er yngre.
3. C14-prøvene fra sen vikingtid kan være feil.


Registrerte funn fra 900-tallet
Viktige funn fra 900-tallet fra Karmøy og Haugesund. Tallene blir forklart i teksten. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen.
Fra Arnfrid Opedals bok.
Funn merket med spørsmålstegn på kartet er usikkert plassert. Det skraverte området er ikke undersøkt. Se appendix 1 for utdypinger av hvert enkelt funn.

1. Steinkors. Storesund.

2. Grønheug, Bø, usikker datering, mulig feil eller omrotet yngre sekundærgrav fra høyt i haugen.

3. Ringspenne, ukjent sted på ”Blodheia”, Bø, Utvik eller Haugo nedre.

4. Bosetningsspor, Avaldsnes.

5. Mulig sekundærgrav i eldre gravhaug (Flagghaugen), Avaldsnes.

6. Gravfunn, Skeie.

7. Løsfunn av øks, Kolstø.

8. Løsfunn av øks, Eide-gårdene.

9. Gravfunn, Åkra.

10. Skattefunn av sølvringer, Nordre Eike.

11. Gravfunn, Rossabø.

12. Steinkors, Gard.

13. Gravfunn, Gard.

14. Løsfunn av to spenner, ukjent sted i Haugesund.

15. Løsfunn av sverd, ukjent sted i Haugesund.

16. Løsfunn av fingerring av gull, mulig skattefunn, Sørhaug, Haugesund.

17. Løsfunn av fingerring av gull, mulig skattefunn, Storesund, Haugesund.