Søndag 20. August 2017 - 09:56  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Matrikkel

liste, offentleg register over grunneigedomar

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> >> 8_2 Minner fra haug og stein >> Om Grønhaug: Utgravningen
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Om Grønhaug: Utgravningen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 146_8_202
Skrevet av Aadne Utvik - 30.11.2010

Året er 1902. Konservator ved Bergen Museum, Haakon Shetelig, besøker en stor gravhaug på Bø. Haugen blir kalt Grønhaug og ligger i krysset riksveien – Torvastadvegen. Shetelig organiserer folk til å grave. Resultatet av graveprosessen ble oppsiktsvekkende…

 

Grønhaug er i dag spesiell på flere måter. Den er den eneste gravhaugen på Nord-Karmøy - utenom storhaugene fra bronsealder - som har sitt opprinnelige utseende og trolig også størrelse. Den ligger flott plassert i landskapet med utsyn til maktsenteret Avaldsnes. Gravhaugen er også lett tilgjengelig for publikum.
   Grønhaug ble gravd ut under ledelse av fagpersoner. Dermed er funnmaterialet rimelig bra dokumentert. Funn fra skipsgraven har utløst mye forskning, noe som gjør at Grønhaug er blitt en del av det arkeologiske bidraget for å forstå norgeshistorien i tidsrommet 700-900.

Et lokalhistorisk bidrag
Bondesønnen Harald Utvik bodde på nabogarden, straks sør for Grønhaug. Han var 11 år da gravningen foregikk. Harald besøkte ofte haugen og syntes det var spennende å følge med, særlig da graverne støtte på restene etter et skip.
   Noen fortalte at stavnen pekte mot sør. Det ble også fortalt at det skulle ha vært retningen til Paradis for de som bodde i Norge i riktig gamle dager. Det var under utgravningen at unge Harald også ble interessert i sagnet om Blodteigen, der hvor det skulle ha stått et blodig slag i vikingtid. Det skulle ha vært kong Håkon, yngste sønn til Harald Hårfagre, som utkjempet et blodig slag mot sønnene til Eirik Blodøks #146_5_101.

Illustrasjoner

Sheteligs tegning av Grønhaug.
Originalt foto og tegning tilhører Bergen Museum, UiB, og er her kopiert fra Arnfrid Opedals bok De glemte skipsgravene. Makt og myter på Avaldsnes. (AmS-Småtrykk 47. Arkeologisk museum i Stavanger 1998.)

Dokumentasjon og forskning
Skipsgravfunnet er blitt beskrevet i mange bøker. Historielagets første artikkel var i medlemsbladet FrØ-bladet 3-05. Nettartikkelen #146_8_201 er datert 06.04.2009. Ny forskning gjør det imidlertid ønskelig med oppdatering allerede etter ett år.
   Dr. philos. Arnfrid Opedals siste bok er Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-områdets politiske rolle 600-1000. (2010 Unipub og Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo).
   Ved utvalgte sitater fra boka blir det forsøkt å levendegjøre noe av skipsgravhaugens spennende historie. Det blir lagt vekt på å formidle hundre års innsats fra arkeologers synsvinkel. Utfordringen har vært å vise at detaljer fra gravhaugen gir mening og bidrag til vår nasjonale historie.
   Ofte er det slik at det er kunnskap fra de døde som lærer oss om hvordan livet var i forhistorisk tid. Denne dokumentasjonen danner en helhet med fire artikler om Grønhaug:

#146_8_203 Funn.

#146_8_204 Dateringer.

#146_8_205 Tolkninger.

Graveprosessen
Gravd av Haakon Shetelig med assistanse av Gabriel Gustavson i 1902. (Shetelig 1902b). Utgravningen av Grønhaug foregikk ved at en grov en 3 meter bred sjakt inn i haugen fra nordnordvest. Sjakten ble siden utvidet ettersom det viste seg nødvendig. Til slutt lå hele det midterste partiet avdekket. Lite er ellers kjent av de teknikkene Shetelig brukte. Haugen ble straks etterpå restaurert av Shetelig, og den ligger der fortsatt.
   På nordvestsiden fantes det spor av en svak forsenkning som etter en tidligere utgravning. En beskrivelse fra 1800-tallet inneholder en del detaljer om haugen, som ellers ikke er nevnt. En kunne se en fordypning etter en ”Hellekiste, som maa ha staaet høit opp i Haugen”. Videre het det at haugen hadde ”Tydelige Randstene” (Bendixen, sitert i Hernæs 1997a:183).
   Sentralt i haugen, 5-6 meter fra kanten, traff Shetelig på en røys av rullesteiner. Røysa steg innover med en temmelig bratt skråning på opptil 2 meters høyde. Den var dekket av en jordkappe som var bygd lagvis av myrjord og grastorv iblandet litt sand og småstein. Omtrent 1 meter over den opprinnelige marka haugen var bygd på, lå et horisontalt lag av sand inne i steinrøysa.
 
Skipsfunnet

Stavnen på Grønhaug-skipet graves fram.
Mange gutter følger med, kanskje også unge Harald.
Fotograf er professor Gabriel Adolf Gustafson.
I røysa gikk det i retning nordnordøst til sørsørvest en bred kløft der siden og bunnen delvis var fôret med grå sand, og her lå også en del kull. De dypeste delene gikk ned til 1 meter over bunnen i haugen.
   I dette leiet var det plassert et omtrent 12-15 meter langt skip med baugen mot sørsørvest. Bunnen og sidene støttet seg mot steinene, og den var fylt med grastorv og myrjord.
   Skipet var sterkt skadd, de store jordmassene hadde presset det ned slik at det hadde tatt form av steinene under og lå i ”bølger” over hver større stein. Treverket var ujevnt bevart; der det lå direkte dekket av grastorv, var det forholdsvis intakt, mens de delene som lå i myrjorda, var nesten forsvunnet. De øverste bordgangene var omtrent helt oppløst. Skipet var tjæret over det hele med unntak av skvettbordet, som utvendig hadde innrisset triangulære felt malt med sort farge.
   Det er vanskelig å si sikkert hvordan Grønhaug har vært innredet. Det fantes en del trevirke og en mengde never spredt rundt omkring, og Shetelig mente dette sannsynligvis stammet fra et gravkammer av spinkel konstruksjon, kanskje formet som et telt.

Skjelettfunn i plyndret grav
Alt inne i haugen var fullstendig omrotet. Også selve gravutstyret lå hulter til bulter.
   I midten av skipet fantes noe av skjelettet mellom store flak av never og treflis. Jorda omkring inneholdt dun og fjær.
   Over vestsiden av røysa og innover mot midten av skipet, mellom never og flis, lå det tekstiler, staver av to trekar, et lite glasskår fra et beger, to sammenhektede bronseringer, flere voksbiter, to stykker av en dreiet treskål og et åreblad.
   På toppen av røysa ble det funnet en liten rest av skjelettet. Dette lå ikke i sin naturlige stilling, også her var delene fullstendig omrotet. Det kunne ikke fastslås om neveren hadde dekket den døde, enten som tak over kammeret eller som et slags teppe. Shetelig konkluderte med at den døde var lagt ned på en dundyne omtrent midt i skipet. Shetelig var ikke i tvil om at Grønhaug var plyndret.