| Lørdag 4. Juli 2020 - 06:53 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Spann Gamal vekteining, brukt som mål for storleik på jord. Se hele oversikten her. |
 Slekta til Inger og Jakob UtvikI åra omkring 1700 dukker skriftformen Udvig opp som slektsnavn og navn på garden. Hvorfor d- eller t-lyden ble satt inn etter den eldgamle u-en vil vi nok aldri få vite. #85_2_201. -- barneflokken - hollandsfarten - døden - husmannsplasser - ”Det daglige brød”
 Klikk her for slektssammenheng.
Et driftig parDet vi kan lese ut av de tilgjengelige kildene viser at Jakob og Inger må ha vært dyktige bønder. I løpet av få år fram til 1723 innløser Jakob alle de parter som Ingers andre slektninger har hatt på Utvik. Til garden hører 4 hester, 22 kyr og 6 sauer. Jakob kan så 18 tønner korn og høste 80 tønner. I sine siste leveår må Jakob ha hatt årlig helse. Fra bøkene etter apoteker Rydsel i Stavanger ser vi at Inger har brukt store summer til medisiner. Hun er også i retten og ber om å få sønnen Knut fritatt fra militærtjeneste i København, da hun ikke har voksne til å hjelpe seg med gardsdrifta. Det er ikke kjent hvordan det gikk med Ingers klage. Men Jakob Utvik dør i 1727, bare noen og 50 år gammel. Inger gifter seg opp igjen med enkemannen Kristoffer Simonsen på Lillesund i Skåre. Hun død etter å ha fylt 90. Inger og Jakob Utvik fikk en livskraftig ungeflokk, som kom til å bli mangfoldig utover på 1700-tallet. Ved skiftet etter Jakob er det hele 200 Rd på deling.
4. slektsleddInger Olsdtr. Utvik (ca 1680-1771)
Hvordan det gikk med barneflokkenOdelsgutten Ole var i Holland på den tida da faren var svært syk (i 1727) og der hadde han vært i 6 år. Kanskje han ble værende der for alltid. Brødrene Hans og Knut giftet seg med hver sin søster, Anna og Marta. Foreldrene var Jens Holgersen og Gunhild Johannesdatter på Håvik. Men det ble Knut – den tredje eldste - som førte slekta videre på garden (5. slektsledd). Borghild ble gift med Kristen Nilssen Velde og Barbro med sin slektning Peder Aslaksen Austreim. Begge fikk stor etterslekt, som kan studeres i bygdebøkene Avaldsnes I og Stangaland og Kopervik.
HollandsfartenI rettsmøtet i 1727 oppga Inger Utvik at sønnen Ola var i Holland. Denne situasjonen var ikke uvanlig i kystbygdene i Rogaland. På den tida var Holland en stormakt i Europa med svært gode arbeidsmuligheter for arbeidslysten ungdom. Mange norske gutter jobbet på skipsverft og innen skipsfart. En forsker skriver at Holland var ”et lokkende mål og et mulighetenes eldorado for folk fra Europas utkanter." I 1734 er det også nevnt at Olas søskenbarn, Gudmund Holgersen, reiste på Holland. Det er ikke kjent om Ola og Gudmund kom tilbake til Norge. (Kanskje det finnes mange hollandske ”utvikinger” på Kontinentet? Frode Fyllingsnes skriver mye om ”Hollaldsfarten” i Karmøys historie. Bind III).
Døden ble en flittig gjestGjennom hele 1700-tallet ble Europa herjet av mange alvorlige epidemier. Kopperen var særlig fryktet. Folk fikk utslett med røde flekker, som raskt spredte seg over hele kroppen. Dødligheten var 20-30%. (På Island døde 18.000 av 50.000 innbyggere av kopper i 1707). Men også sterk influensa knekket mange, særlig mellom 1733 og 1789. Dødligheten i alle lag av folket var stor. Og i familiene til Hans, Knut og sønnen Bård synes det som det kan ha vært faranger som har satt varige spor. Det ble bare sønnen Jakob som vokste opp og ble voksen i Hans og Anna familie. Han døde 55 år gammel. Det er ikke kjent om han stiftet familie og hadde etterkommere. Søsteren Inger Hansdtr. døde da hun var 22 år gammel, og to søstre døde 6 og 2 år gamle. Den yngste i søskenflokken ble oppkalt etter sin mor og døde samme året hun var født. Anna Utvik døde 40 år gammel. Hans giftet seg på ny med Karen Olsdatter. Det er ikke kjent at de hadde felles barn. Det ble derfor familien til Knut og Marta som førte slekta videre på Utvik-garden.
5. slektsleddKnut Jakobsen Utvik (1706-59)gift 1719 med Marta Jensdtr. Håvik (1708-72). Barn:
Båra-tunet og EnkesetetBruksdelingen på Utvik har blitt utvidet på slutten av 1700-tallet. Det gamle klyngetunet fortsatte som før. Det blir i fortsettelsen kalt Båra-tunet. Her fortsetter Knut Jakobsen, som fra slutten av 1740-åra satt som bruker av over halvdelen av garden. Etter at moren Marta var død delte datteren Karen og sønnen Bård denne jordparten mellom seg. De ble nok fortsatt boende i samme tunet med sine familier. Men hundre meter lenger sør grodde det fram et nytt tun. Det blir her kalt Enkesetet – det seinere Kiellands-bruket. Det tilsvarer bnr. 5 og 4. Det var denne parten Hans Jakobsen hadde drevet. Embetsfamilier kunne få økonomiske vansker når lønnstageren døde. I en slik situasjon kom presteenken på Avaldsnes. Hun og barna måtte sikres et sted å bo i tillegg til pensjonen. Fra 1780 eide Karen Marie Garmann Schanche 1 pund og 6 spann i Utvik. Da sogneprest Schanche døde i kallet i 1789 flyttet familien til det nye tunet på Utvik. Fru Marie hadde to drenger og to tjenestejenter hos seg i tillegg til den yngste datteren Henninge Margrethe. Det finnes et bilde av det stilige våningshuset. Vi skjønner at dette bygget var et embedsmannshus og skilte seg ut blant vanlige hus på landsbygda. #85_5_301. Seinere overtok fremmedfolk med 6 ulike brukere, fra Meinert Carsten Pieters (Petersen) fra 1806 til Axel Christian Kielland inntil 1890. Siden har 1900-tallet vært preget av Håvik-famiien, både på Kiellands-bruket og i Båra-tunet. #85_3_304.
HusmannsplasserGardstuna lå vanligvis omkring den beste dyrkningsjorda. I utkantene vokste det opp husmannsbruk gjennom 1700-tallet. På Utvik finner vi disse plassene:
Det var en sterk befolkningsøking som var bakgrunnen for ”husmannsvesenet”. All tilgjengelig jord ble tatt i bruk. Det ble vanlig at yngre barn og svigerbarn bygslet jordteiger hos jordeieren, dvs. den i familien som hadde odelsretten.
6. slektsleddBård Knutsen Utvik (1748-1799)
”Det daglige brød”Vi vet ikke spesielt hva bøndene åt på Utvik på denne tida. Men vi kan gi noen forslag bygget på stoff i boka Jon Jonsen Haalands slekt. Mot slutten av 1700-tallet kom poteten i vanlig bruk. Det ble en kjærkommen tilvekst til kosten. Kaffe ble også noe nytt, men den var dyr og ble nok helst nyttet i festlige anledninger.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||