Torsdag 14. Desember 2017 - 19:52  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Åseterett

Retten til å sitja, å bu, på ein gard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Flaghaugen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_106
Skrevet av Aadne Utvik - 24.10.2010

Flaghaugen (Flagghaugen) er den mest berømte av alle de store gravhaugene ved Karmsundet. Funn fra haugen har gitt tolkninger som forteller at Avaldsnes må ha vært senter i et organisert vestlandsrike på 200-tallet e.Kr., den epoken som kalles nordisk romertid eller yngre jernalder.

 

Utgravninger og fjerning av haugen ble påbegynt i 1834. Sogneprest Johan Lyder Brun ledet arbeidet i samarbeid med Bergens Museum. Funnene vakte stor oppsikt i samtiden. Avaldsnes ble med ett kjent over hele landet som et betydningsfullt høvdingsete også før vikingtid.
   Nå lever Flaghaugen videre som begrep og Avaldsnesfunnet er en del av europeisk historie. Funnet av en stor gullring på over et halvt kilo har særlig blitt lagt merke til. Ringen ble tidligere tolket som armring, men nyere forskning har slått fast at ”Flaghaugfyrsten” hadde båret den store gullringen rundt halsen. Det var kjent som et uvanlig statustegn i romertid.
   Haugens omkrets er lett å lokalisere nord for Avaldsnes kirke, på begge sider av kirkegardsmuren.

Før utgravningen
Det fins en del illustrasjoner av Avaldsnes kirke, der gravhaugen er framstilt før utgravningen i desember 1834.

  • Det eldste bildet er et maleri fra 1779 av ukjent kunstner. Bygninger og landskapsformer har lite korrekte dimensjoner. Flaghaugen sees til høyre for kirkeruinen #86_5_302.
  • Niels Hertzberg, sogneprest i Kinsarvik, laget en tegning av kirkeruinen og haugen under sitt besøk på Avaldsnes i 1828. Tegningen viser en dårlig dokumentasjon av kirkeruinen. Gravhaugen har fått uriktig spiss form #86_9_108.
  • 25. august reiste Johan Christen (I.C.) Dahl gjennom Karmsundet. Han har malt Flaghaugen og kirkeruinen på lang avstand sett fra nord. Vi legger imidlertid merke til at den berømte kunstmaleren har feilplassert både Flaghaugen og bronsealderhaugene på Reheia i kulturlandskapet #86_9_113.
  • Den mest korrekte gjengivelsen av gravhaugen er trolig den tegningen som den 23-år unge Dahl laget i 1811. Da var han på reise til København for å utdanne seg til kunstmaler og stanset et par dager på Avaldsnes #96_9_117. På toppen på haugen har kunstneren trolig plassert seg selv (og ikke - for eksempel - fundament til flaggstang).


Skriftlige kilder

Av alt som er skrevet om funnene i Flaghaugen skal her kun siteres fra to lett tilgjengelige bøker og en artikkel på internett.

  • Oddmund Møllerop: Avaldsnes i jernalder – Flagghaugen.
    I Avaldsnes. Norges eldste kongesete. Red. Geir Sør-Reime. (Stavanger, 1989).
  • Nils Olav Østrem: Karmøys historie. Bind IV. (Bergen, 2010).
  • Marit Synnøve Vea: Flagghaugfyrsten. (Internett: Søk Flagghaugen).


Utgravningen

Noen gjenstander fra Avaldsnesfunnet.
Kopiert fra Møllerops artikkel.
Utgravinga av ”vor mærkværdige Høi” rapporterte sokneprest Brun fyldig om før jul i 1834 til biskop Jacob Neumann, et av styremedlemmene for Bergen Museum. (…)
  
Flaghaugen var 43 meter i diameter og ca. 5 meter høg. Brun hadde fått god anvisning av Neumann om hvordan han skulle gå fram. Derfor tok han til i østkanten av haugen. Det tok for seks mann bare to timer å grave seg inn til gravkammeret med de verdifulle ringene og andre gjenstander. Sjølve kammeret var ”5 ¾ Alen langt, 1 7/8 Alen bredt og 2 ¼ Alen høit.”. (Østrem).

Om noen funn
Beretningen fra gravningen er mangelfull og de fleste av gjenstandene bærer bud om en noe hårdhendt behandling. Vi kan drømme om hva en moderne utgravning kunne ha gitt oss av flere og mer fullstendige gjenstander og ikke minst informasjon om funnforholdene. Det foreligger en omfattende korrespondanse om funnets skjebne fra 1834-35 (Wenche Slomann). I en av dem tilbyr Johan Lyder Brun gullsakene til Staten:

”Til Den Kongelige norske Regjerings Departement for Finantsvæsenet. I den ved Augvaldsnæs kirke beliggende store Kæmpehaug, almindelig kaldet Koehøien, har jeg for nogen Tid siden fundet adskillige Oldsaker, der synes at være af fortrinligt værd. Blant disse udmærke sig:

  • 1 stor Ring af allerfineste Guld, vægt 38 Lod.
  • 1 mindre Ring af det allerfineste Guld, vægt 1 ½ Lod.
  • 1 mindre Ring av det allerfineste Guld, vægt ½ Lod.
  • 5 mindre Ringe, Tilsammen vægtig omtrendt 2 lod.

(Møllerop).

De første tolkningene
Sjøl tenkte Brun mye på den store ringen. Han kom fram til at det neppe dreide seg om ”Klaven til den af Kong Augvalds tilbedte Koe”. Heller trodde han det var armringen til kongens skjold han hadde funnet. Spekulasjonene vakte hos presten en ”uimodstaaelig Lyst til at fortsætte Gravningen for om mulig at finde ogsaa den vidtberømte Klave”. Han ville faktisk ta fatt på også å grave ut den haugen han kalte Kongshaugen. Kanskje hadde sagnet forveksla de to store haugene ved Avaldsnes kirke?
   Brun meinte at han hadde funnet kong Augvalds grav i det han kalte Kuhaugen. Så måtte vel kua – og klaven – ligge i Kongshaugen? Men etter ”nøiaktig Undersøgelse” kom presten fram til at Kongshaugen heller var et tingsted enn ei grav.
(Østrem).

”Gullfeber”
Flaghaugutgravinga førte til en ny graveepidemi, en oppfølger av den som herja i von Hadelns prestetid i Avaldsnes-kallet i 1820-åra. Det herska nå en voldsom Klondyke-stemning, karmøybuen drømte ikke om ”Andet end Guld i Jordens Skjød”. Brun håpte bare at de ”gode Bønder bringe frem, hva de muligvis kunne finde, saa var det endda vel!”.
   Gullfeberen var så sterk at ingen lot seg avskrekke av fæle historier fra prestegarden heller, forteller Brun videre. Naboene meinte første kvelden etter grava var åpna at de så brennende lys sveve over haugen.
(Østrem).

Utgraveren angret
Med åra kom Brun til å angre på utgravinga av Flaghaugen. Språkforskeren Knud Knudsen fikk i 1848 på besøk hos avaldsnespresten ham til å betro seg at han ”trægde på, at han hadde lat den hærlige gravhaug, ’Kong A(u)gvalds’, grave ut og jævne med jorden.” (…)
  
En viktig grunn til Bruns anger over Flaghaugen var ganske sikkert at den kjente kunstmaleren J.C. Dahl like etter utgravinga i skarpe ordelag hadde kritisert ham for graveaktiviteten der. Kunstneren utviste i det hele tatt et stort engasjement både for museet i Bergen og for kulturminnene på Avaldsnes. (Østrem).

De nyeste tolkningene
Flagghaugfyrsten hadde fått ein halsring av gull med seg i grava. Halsringen veg 590 gram.
   Ringen ber preg av å ha blitt opna gjentekne gonger for å setjast om halsen.
   Flagghaugfyrsten er den einaste personen vi kjenner her i landet som har fått ein halsring av gull med i graven. Denne halsringen representerer eit statusteikn i særklasse.
   På kontinentet er halsringar av gull bare funne i det aller rikast utstyrte gravene der til og med pilespissane har vore av sølv. Noko lenger ned på rangstigen kom personar utstyrte med armringar av gull, dinest personar med fingerringar.
   Avaldsnes var på 200-talet eit politisk senter av øvste rang i Nord-Europa.
   Nokre få tilsvarande rike graver finst i deler av Tyskland og i Aust-Europa. Tette kontaktar med romarane må ha vore avgjerande for den rikdommen som blei Flagghaugfyrsten til del.
(Vea).

Ulike navn og navnetolkninger
Gravhaugens navn i middelalderen kjenner vi ikke. Her er noen varianter av navneformer og forlag til tolkninger. Der er ingen enighet hva grunnformen flag betyr.

  • "Kongshoyden" (Tormod Torfæus i brev 1690).
  • ”Koehøien”. (Sogneprest J.C. Brun i brev 1834.)
  • "Augvaldshaug" (Johan Koren Christie i artikkel 1842).
  • ”Flagghaugen”. (Prosjektleder M.S. Vea).
    Navnet skal haugen ha fått i nyere tid ”fordi det stod ei flagstong på gravhaugen hans.”
  • ”Fløyhaugen” (Bonden Harald Utvik, f. 1891).
    Han minnes at ”slik sa dei gamle, og meinte haugen på fløyen”. Det vil si et ytterpunkt i forhold til kirkens plassering på høydedraget.
  • ”Flaghaug” (Arkeolog Håkon Reiersen).
    Navnet kan opprinnelig hatt betydningen ”Trollhaug” fordi flagð på norrønt betyr ”troll”. Han mener at haugnavnet bør brukes i ubestemt form.


Filologisk interesserte har gjort oppmerksom på betydningen av ordet flag i norsk språk, jfr. språkforskernes ordbøker:

  • ”Søstrekning, et bredt Søstyke (Bassin), især omringet af Holmer eller Skjær. Ogsaa forklaret som en bred Banke- eller Fladgrund i Søen. Bjergvæg, nøgen Klippe. Hall. (Ivar Aasen).
  • ”n. namn på jord, jf. sms. mold- og nn. flag n (nake berg, svad).” (Leiv Heggstad).


- Ikke regn med velvilje fra oss.

Tilbakeføring av originalgjenstander?
Bildeteksten gjengis i sitat fra Haugesund Avis 04.03.1987. Foto: Henry Hauge.
Overskriften er fra en helsides avisartikkel i Haugesunds Avis. Det er et utsagn fra professor Anders Hagen ved Historisk Museum i Bergen. Det gjelder spørsmål om tilbakeføring av originalgjenstander til Arkeologisk museum i Stavanger. Professoren uttalte bl.a. om Avaldsnesfunnet:
   Dette funnet er av nasjonal karakter og betydning, med en klar interesse langt ut over det lokale. Funnet rager faktisk svært høyt innenfor sin tidsepoke i Nord-Europa.
   Selv om professor Hagen ikke vil sidestille det med Oseberg- og Godstad-funnene, mener han at det ikke kommer så langt etter i betydning.
  
Bildeteksten er: Det er Aadne Utvik som har tatt det første initiativet for å få flyttet Avaldsnes-funnet fra Historisk Museum i Bergen til Arkeologisk Museum i Stavanger. Her viser han noen av de flotteste tingene som ble funnet i Flaghaugen (der han er avbildet) like nord av Avaldsnes kirke. Det er en praktfull armring i gull, en fingerring av gull og blå og svarte spillebrikker av glass (i alt ble det funnet 30 stykker). Gjenstandene han viser er tro kopier av originalene.