Onsdag 18. Oktober 2017 - 05:56  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Stemnefall

Leta vera å møta i retten. Det var det bot for.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_2 Personer >> Torfæus om Hjør Halvson og Geirmund Heljarskinn
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Torfæus om Hjør Halvson og Geirmund Heljarskinn

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_209
Skrevet av Aadne Utvik - 11.10.2010

Hjør Halvson var sønn til ”helten” Halv. Begge hadde kongsnavn i følge sagaen til Tormod Torfæus. Den siste av ætlingene til kong Augvald på Avaldsnes kan ha vært kong Hjørs sønn Geirmund, som fikk tilnavnet Heljarskinn. Geirmund Heljarskinn ble kjent som den fremste av landnåmsmennene på Island.

 

Tormod Torfæus sin store norgeshistorie er nå oversatt til norsk for første gang. Dette er en oversetterbragd. Verket er foreløpig gitt ut med tre bind på Eide forlag AS i 2008. Tittelen er Norges Historie med professor Torgrim Titlestad som redaktør.
   Torfæus har satt opp den ættelista over den rogalandske kongeætta #86_5_205: Rugalv -> Ragnvald -> Augvald -> Josur -> Hjør -> Hjørleiv -> Halv -> Hjør -> Geirmund. (Pila bak navnet betyr her ”far til”).

Bind I
Fra kapittel 14, del 1 bok 4.
OM ROK DEN SVARTE

Rok den svarte oppholdt seg hos den skånske småkongen Hake i hemmelighet. Mange beilet til Hakes datter Brynhild, som Rok var betatt av. En gang Rok traff Brynhild i en skog sang han et langt dikt for henne. I diktet beskrev Rok mange av de gjeve menn han kjente. Hvis han fikk gifte seg med henne ville det strømme en mengde fremragende slåsskjemper til ham.
   Brynhild fortalte om denne hendelsen til sin far. Dermed fikk Rok gifte seg med Brynhild. Rok kjempet mot Svein den seiersrike, som også hadde beilet til Brynhild - men blitt avvist. Rok vant en stor seier og vant stort krigsbytte. Slik forteller Torfæus videre:
   Den følgende sommeren samlet Hjør, kong Halvs sønn, Solve, Sveriges konge, Halvs onkel, Hake, Skånes småkonge, i følge svigersønnen Rok, og Øystein, småkongen i en del av Danmark, fulgt av Utstein. Med samlede styrker drog de med en enorm flåte mot Hordaland for å hevne drapet på Halv. Det var lett å se hvor mektig Åsmund var, når så mange og så store konger, med Solve som den fremste av dem, slo seg sammen for å bekjempe ham. Og han var verken uforberedt eller mismodig, for han støtte sammen med dem med stor kampiver i et skikkelig slag og stod i lang tid imot et angrep fra de sterke kongene.
   Det er rimelig å tro at han ble holdt oppe ved hjelp av forbundsfeller, men til siste synes seieren å ha påtatt seg forsvaret av saken og fulgt dem som var sterkest når det gjaldt antall og krefter. Åsmund falt i slaget. Jeg gjør rede for slutten av Solves liv på slutten av historien om Øystein, Sveriges konge, Yngvars far.
   Rok og Utstein vendte tilbake til den midlertidige avbrutte vikingtilværelsen og holdt seg til den i lang tid. Hjør, Halvs sønn, som var arving til farens rike og den sammes hevner, giftet seg med Hagny, kong Hake Håmundssons datter. Hun synes å ha vært søster av Brynhild, Rok den svartes hustru, fordi historien sier oss at denne Hake (selv om det ikke står skrevet hvem han var sønn av) likevel var som en kjent konge. Men det oppstod både en allianse i forbindelse med hevnen på drapet av faren og for øvrig et tett vennskapsbånd mellom ham og Rok den svarte, som til og med alene synes å ha vært nok til å knytte en nær forbindelse.
   Men det hendte en gang Hjør var borte fra riket sammen med de øvrige kongene for å diskutere viktige ting, at dronningen i mellomtiden i samme forløsning fødte to sønner med et svært uhyggelig utseende og svart hår. Hun kalte den ene Håmund og den andre Geirmund.
   På samme tid fødte en tjenestejente også en sønn og kalte ham Leiv. Han var velsignet med et vakkert utseende og utrolig velformede lemmer, og en lyst til å bytte sønner md tjenestejenta grep dronningen. Hun gjorde så, og da kongen vendte tilbake, viste hun ham Leiv og fremstilte ham som sin sønn. For øvrig røpet spissmusen seg med sitt tegn, og det viste seg innen kort tid at den falske kongesønnen ikke var født av kongelig blod, men av tjenerblod. For han bar ikke et kongelig sinn, men et simpelt, og jo flere år som gikk, desto verre ble han og gav tilstrekkelig med bekreftelse på sitt opphav.
   På motsatt side ble kongens ekte sønner dag for dag taprere og mer storsinnede. I og med at sakens realitet var en advarsel mot å holde listen skjult, brakte moren til guttene dem, så nå var omkring tre år gamle, til sin ektemann kongen, og sa at de var hans sønner. ”Ta bort disse heljarskinnene (du ville sagt Lethe-hudene: Han viste til at de var mørke og så dødslignende ut), for jeg anerkjenner dem ikke som mine.” Og av den grunn ble tilnavnet Heljarskinnene senere hengende ved dem begge. For øvrig skal jeg berette mer om disse i en bok som handler spesielt om Islands første innbyggere, etter historien om Harald Hårfagre.


Bind II
Fra kapittel 14, del 2 bok 2.
OM RYGENES BOSETNING

Denne ætten går tilbake til helten Halv, og det i en lengre rekke av forfedre enn den som beskrives av de gamle forfatterne, som skynder seg å ta med høydepunktene og utelater de aller fleste av de mindre fremtredende. For de nevner at Geirmund var Halvs sønnesønn, men uten å enes seg imellom, for de utstyrer ham med to mødre.Landnåmabok sier at Ljuvina, datter til bjarmekongen, ble tatt til fange i krig av kong Hjør under et slag. Men helten Halvs egen saga sier at moren hans var Hagny, datter til kong Håmunds sønn Hake, som troligst må være søsteren til Brynhild, hustruen til Rok den svarte. At det var forskjellige mødre, viser at det var flere som het Hjør. Til og med Harald Hårfagre stammer i tiende ledd fra kong Ingvar av Sviarike, som var samtidig med Halv. Endog Ingolv og Hjørleiv, tipptipptippoldebarn til soldaten Rok den svarte, bekrefter det samme.
  
Det er således ganske sikkert at det fantes en rekke menn med navn Halv, og som tok sitt navn fra den Halv som hadde hatt tilnavnet ”helt”. Når dette tilnavnet på ny ble gitt til den siste av disse, ble han forvekslet med den første. Det samme må overveies i forhold til de mellomliggende Hjør-er; for det er absurd at det kun har eksistert to generasjoner i løpet av tre hundre år. Jeg er sikker på at det var Ljuvina, datter til bjarmekongen, som var gift med den siste Hjør, kongen av Rogaland. For det ser mer sannsynlig ut at Hagny, datteren til Hake, var gift med den Hjør som var Halvs sønn.
   Mens kong Hjør var ute på vikingtokt, fødte hun tvillingene Geirmund og Håmund, som begge to ble kalt Heljarskinn, den ”mørkhudet” etter sin mørke hudfarge som var henne lite kjær. Hun byttet dem derfor ut med barnet til en tjenestejente, som samtidig hadde født trellen Lodhatts sønn, som ble kalt Leiv.
   Da Hjør kom tilbake, lovpriste dronningen dette barnet som hans sønn, ledet av barnets skjønnhet. Så gikk det tre år, og mens kongen på ny var opptatt med vikingtokt, og mens dikteren Brage, som var invitert til et gjestebud, kom på besøk til dronningen, skjedde det at mens hele husstanden og alle tjenerne, både kvinner og menn, en dag hadde gått ut i skogen for å samle nøtter for moro skyld, satt dronningen på sitt sete i matsalen, skjult av et slør, mens Brage satt på det mest ansette setet, og Leiv lekte på barnas vis med sin gyldne rasle.
   Da gikk tvillingene, som også lekte på barns vis på det halmdekte golvet nær døra, bort til Leiv, dyttet ham vekk og tok fra ham det gyldne leketøyet hans. Da Brage så hvordan barnet gråt bittert med tårer som rant ned over kinnene, gikk han bort til dronningen, løftet vekk sløret som skjulte henne, og sang et dikt på denne måten:
   ”Jeg håper de to guttene her en dag vil kunne avlegge regnskap for sin slekt. For du kvinne fødte Håmund og Geirmund, Hjørs sønner, men ei denne tredje, Lodhatts sønn, Leiv.”
   Hun ble skrekkslagen av denne antagelsen, innrømmet at de var blitt byttet mot Leiv, og da deres far kom tilbake, tilstod hun den uretten hun hadde gjort, og viste ham guttene. Han bad henne da ta vekk de to som hadde en husfarge han aldri hadde sett før, liksom Hel og Proserpina (han mente deres mørke hud). Og slik hadde det seg at guttene kom til å beholde tilnavnet Heljarskinn eller ”mørkhudet”. Da de siden vokste opp, utviklet de seg kraftig både fysisk og mentalt, mens Leiv ble svakere dag for dag.
   Geirmund, som selv var konge, etterfulgte sin far kong Hjør i rogalandsområdet (andre bøker har hordalandsområdet), men Sulke, som på den tiden var konge i Rogaland, forhindret ham fra å overta hele området. Men etter mange år med vikingvirksomhet blant de vestlige øyene samlet han seg stor rikdom, og fikk et så godt et ry at han var av de mest kjente blantde mest kjente blant de nordmennene som på denne tiden herjet i vest: i så stor grad i så stor grad at store flokker av røvere med sine ledere kaptes om å strømme til.
   Etter slaget i Hafrsfjord, mens han var opptatt med å samle bytte i utlandet, tok Onund Trefot og Trond kontakt med ham, og tilbød sin hjelp i kampen mot Hårfagre, som nå hadde fra Geirmund farsarven sammen med resten av det norske territoriet og annet bytte.
   Da de så ønsket ham som sin høvding i kampen for å hevne, gjennom deres felles innsats, den urett kongen hadde gjort mot hver og en av dem, svarte Geirmund at det ville være dumdristig å angripe kongen nå når de kun hadde støtte fra noen ganske få og selv var svake; mens kongen hadde seiret over alle, tatt hele kongeriket, med alles fedrenes eiendommer, i sin makt. Kongen hadde beriket seg umåtelig, fått makt over all måte, rykket fremover og var blitt uovervinnelig, sa Geirmund. Ikke en gang de som var samlet der, om de stilte med alle sine styrker og med støtte av nær alle unge menn i kongeriket, kunne nå hamle opp med kongen, sa han.
   Selv ville han ikke bli Haralds trell eller undersått og oppnå noe av nåde eller smiger hos ham som rettelig tilhørte ham selv. Han ville i steden søke etter andre muligheter til å finne sin lykke. Med disse ordene sendte han dem vekk, og de drog, men etter en periode på flere år, da han selv alt var blitt gammel, bestemte han seg for å bo på Island.
  
Sturlungasaga forteller at da Geirmund delte byttet med broren da de forlot vikingvirksomheten, tilfalt tjue pund (eller kanskje talenter) med sølv og to med gull til hver av dem. Så reiste de tilbake til Norge, men kong Harald stolte ikke på dem, så de reiste videre til Island.

Kart fra bind II om Geirmunds landnåm på Island.

Tegning: Dag Frognes, etter utkast fra Torgrim Titlestad.

Tormod Torfæus forteller så om hvor Geirmund og hans følge slo seg ned på den nordvestlige delen av Island. Han kalte sin egen eiendom for Geirmundarstadir og tok også i besittelse fire andre garder. Geirmund la også under seg det veldige området mellom Rytagnup og det vestlige Horn og videre til Straumnes mot øst. Han levde et godt og fredelig liv på Island og etterlot seg fire barn. Til slutt i kapitlet blir vi også kjent med andre landnåmsmenn som kom fra Rogaland.

Torfæus skrev dette om Geirmund Heljarskinn:
   Det sies at han var den mest fornemme av alle islendinger, siden hans slekt gikk i ubrutt linje gjennom sin far kongen og andre kongelige forfedre så langt tilbake som til Nor, og at han selv delte denne høye rangen. Men skjønt han var betydelig med hensyn til ressurser og autoritet, var det likevel mange av beboerne som ikke ville vike for ham, og enda mindre akseptere hans herredømme.


Andre sagafortellinger av Torfæus
På nettsida til Nord-Karmøy Historielag er det også blitt sitert fra andre fortellinger fra Tormod Torfæus sin norgeshistorie:

  • Torfæus om kong Augvald #86_5_203.
  • Torfæus om Avaldsnes #86_5_204.
  • Torfæus om kong Augvalds ætt #86_5_205.
  • Torfæus om kong Augvalds mytiske opphav #86_5_206.
  • Torfæus om Hjør Josurson og Hjørleiv den kvinnegale #86_5_207.
  • Torfæus om ”vikingkongen” Halv #86_5_208.