Onsdag 13. Desember 2017 - 14:09  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Landdrott

Jordeigar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Raudenrøysa

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 147_8_201
Skrevet av Aadne Utvik - 09.09.2010

”Det skjulte fornminnet” passer godt som navn på ei spesiell steinrøys i Moksheimsskogen. Fra røysa på fjelltoppen Rauden har det vært flott utsikt til Karmsundet. Det er ei gravrøys som har vært nesten glemt og gjemt.

 

   Det er fortalt at under krigen tok lærer Birger Kjetland på Norheim skoleklasser med seg på tur til Rauden. Ved steinrøysa var det samling. Der kunne alle synge nasjonalsanger uten å bli oppdaget. Utsynet til Karmsundet, Olavskirken og bygdene ikring var praktfullt.

Et glemt fornminne
   Med ”fornminne” tenker vi på noe synlig i terrenget som er fra ”forna da’r”. Det betyr at noe er laget av mennesker for svært lenge siden. Nå brukes vanligvis uttrykket ”fortidsminne” helst om gravhauger eller bautasteiner.
   Første bind av Bygdebok for Karmøy kom ut i 1979. Boka omhandler den tidligere kommunen Torvastad. Forfatter var Birger Kjetland med arkeologen Arnvid Lillehammer som redaktør. Under garden Moksheim kan vi lese dette:
   ”Raudn” heiter ein haug på grensa mellom utmarka og heimebøen. Der ligg det ei svær steinrøys som arkeologane seier må vera ei bronsealdergrav.
   Mer hadde ikke forfatterne å fortelle om den saken. Men opplyningen var spennende for den lokalhistorisk interesserte. I 1997 kom første bind av Karmøys historie. Boka var skrevet av arkeologen Per Hernæs. Tilleggstittelen var – som det stiger fram. Fra istid til 1050. Det lød lovende med hensyn til stoff om Rauden. Men ikke et ord fins om noen bronsealdergrav på Moksheim...

Hva skogen skjuler

Raudenrøysa med
Helgelandsfjella og Trodlaskar i bakgrunnen.
Vi ser at avstanden til travbanen er kort.
   Du finner gravrøysa ved å kjøre mot Vormedal og ta av ved veiskiltet Haugaland Travpark. Fra klubbhuset er det bratt opp til ei telemast på høyden mot sør. Du går gjennom lyng og høye einer og møter tett skog på toppflaten. Fra telemasta går du mot vest og finner lett steinrøysa.

GPS-koordinater er N 59.3633 / E 5.316.
   Utsikten mot Karmsundet er nå sterkt hemmet av høye grantrær og mindre busker. Ved å gå noe lenger mot Karmsundet kan en ane hvor flott utsynet må ha vært for bare et par generasjoner siden.

Arkeologiske registreringer
   Avdelingsleder Mari Høgestøl ved Arkeologisk museum i Stavanger har samlet det stoffet som fins om gravrøysa på Raudn/Rauden (brev 31.08.2010).
   Den arkeologen som først besøkt fornminnet var Jan Pettersen – i 1947. Jan Greve Thaulow Petersen var direktør ved Stavanger Museum 1923-58. Han er kjent for mange besøk på Haugalandet. Slik skrev Petersen i sin kortfattede rapport:
   Lærer Birger Kjetland hadde fortalt meg at der skulle ligge en stor røys oppe på et fjell på Moksheim og at der var et gravkammer i en haug på Norheim. Vi avtalte at jeg skulle komme og besøke ham og se på disse ting. (…) Fra røysen er der en fin utsikt så man kan se helt over til Utsira. Røysen var 16 m. i tverrmål. I den østre kant ca. 3 m. ifra såes rester av et gravkammer. Helle i sør 1,40 m.l, 0,65 m.b. og høy. Kammeret lå V.-O. og synes å ha vært 1,60 m.l. og 70 cm.b.
  
Det var det hele. Konservator Per Haavaldsen har disse kommentarer i brev 03.05.2001:
  
Det er merkelig at den ikke er tatt med i noen av de oversiktene du nevner. Røysa ble allerede besøkt av Jan Petersen en gang på 1940-tallet, og er registrert to ganger i forbindelse med Økonomisk kartverk, nemlig både i 1967 og 1983. Ut i fra beskrivelsen, må den en gang ha vært et imponerende gravminne. Men ut i fra beskrivelsen våger jeg ikke å avgjøre om hvilken form den opprinnelig kan ha hatt.
  
Odd Espedal beskriver fornminnet i 1983 bl.a. på denne måten:
   Rundrøys. Nokså klårt markert, godt synleg unnateke frå V der granar stengjer. Litt lyng og einerkledd langs kanten, ellers ligg steinane nakne. Ein god del omrota, bla. er her tufter etter ca. 10 små lekehytter.

Fra en ”saga-krim”
   I romanen Svart måne (Vormedal Forlag, 2007) er stedet (merkelig nok) omtalt som viktig sted for hendelser i en kriminalhistorie (bl.a. side 147 – 48). Noen sitater kan kanskje gi liv til et kulturminne, som ikke har vært undersøkt, og derfor ennå skjuler budskap om levd liv fra fjerne tider:
   - Vet du hva, Gine, straks over travbanen er det ei merkelig steinrøys på en liten fjelltopp. Den røysa tror jeg skjuler en hemmelighet.
   Jeg kvepte til, men ga meg øyeblikkelig selvinstruksjon om å kule ned. Hemmeligheten fra Brita ble utdypet. Det virket som om ingen brydde seg om stedet. Røysa var helt sikkert laget av folk for uhyre lenge siden, det kunne ikke ha vært tilfeldig at så mye stein var blitt båret opp på fjelltoppen. Stedet hadde aldri vært undersøkt av fagfolk, etter det hun visste, men folkeskolelæreren hennes på Norheim, hadde gjettet på at Rauden-røysa kunne stamme helt fra bronsealderen. I den siste perioden av bronsealderen ble gjerne høvdinger hauglagt i røyser, etter det læreren hennes hadde lest seg til. Det kunne være at Rauden var registrert og formelt vernet, uten at Brita hadde lest noen plass om Rauden som fornminne. (…)
   Etter 10 minutter pekte hun mot en skogkledd topp. Jeg så med en gang at utsikten ville være en perfekt plassering som samlingssted om noen hadde behov for å holde seg skjult. (…).
   - Der ser du et sørgelig eksempel på hvordan kommunen ikke bryr seg om å verne om historiske miljøer. Dette er historieløst og miljøforsøpling!
   Hun virket opprørt. Bevisst dame, denne Brita. Jeg henga meg til utsikten fra Rauden. Utsikten mot sundet gjorde meg målløs. (…).

Utsikt mot sør fra selve røysa.
   Der lå kirken og der var stedet for det gamle kongesetet. I synsranda i vest hvilte de kjempesvære bronsealderhaugene. Der vest skilte jeg ut Guttormshaugen, den som var oppkalt etter eldste sønnen til Eirik Blodøks. Jeg hadde lest skiltene nøye. Avstanden var for lang til at jeg fikk øyekontakt med bautaen. I min fantasi var D-en blitt et kodenavn for HL.
   Jeg så mer. I nordvest kunne jeg skimte gårdshus ved Bardagshaugen på Øvrabø. Mot høyre i nord ville jeg sett bautasteinene ved Salhusstraumen og brua, men granskog hindret synskontakt. Selvfølgelig var det ikke slik i vikingtid, eller romertid, eller i bronsealderen. Jeg skulle likt å vite i vilken periode maremerket over Bøvågen ble utviklet, sikkert av et kyndig åndelig lederskap.

Et magisk landsskap?
”Marekors over Bøvågen”.
   Den historiske fantasien til romanfiguren Gine Garpe førte til konstruksjonen av et pentagram eller marekors inntegnet over Bøvågen. Hjørnene i figuren berørte interessante historiske lokaliteter: ?MO = Raudenrøysa på Moksheim, DOM = dommedagssteinen (Jomfru Marias synål) på Avaldsnes, BLO = Reheia (”Blodheia”), ?ØV = Bardagshaugen på Øvrabø og NOR = Norheim med De fem dårlige jomfruer.
  
Raudenrøysa er nå ikke gjemt og glemt, men del av den pedagogiske figuren Sagaskipet NOR #910_2_207.

 

Tags: Moksheimskogen,