Fredag 23. Juni 2017 - 22:41  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Spann

Gamal vekteining, brukt som mål for storleik på jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Oshaugen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 93_8_201
Skrevet av Aadne Utvik - 07.09.2010

På Kolstø ligger restene etter en våpengrav, som nå er tidsbestemt til hundreårene etter bronsealderen (slutt 500 e.Kr.) Det var en funnfattig tid i Norge. Det er kun kjent 2 – 3 våpengraver fra den eldre jernalder. Alle funnene er gjort på Østlandet. Derfor er Oshaugen på Kolstø svært interessant.

 

Oshaugen og gardstunet med gløtt av Karmsundet til venstre.
Lett å se ved nordre del av den beine Kolstøsletta.
Foto september 2010.
   Under registreringen av en gammel bygdevei i 1988 kom vi til Kolstø. Der ble vi kjent med bonden Ingolf Mæland, som kunne fortelle hvor det gamle veifaret hadde gått. Han viste oss også en ukjent gravhaug. Se Postveien på Nord-Karmøy. (Haugalendingen, 2010).
   Ingolf hadde et minne etter sin onkel Ommund Mæland, født i 1884. Gamle Ommund kunne huske at det ble det gravd i Oshaugen da han var i 10-års alder. Gravhaugen lå oppå et høydedrag straks nord for gardstunet til Ingolf. I haugen ble det funnet forskjellig jernskrap og to sverd, etter det som ble sagt av de voksne. Ommund trodde sakene ble sendt til museet i Stavanger.

Arkeologiske perioder
- Førromersk jernalder 500 f.Kr. – Kr.f.
- Romertid Kr.f. – 400 e.Kr.
- Folkevandringstid 400 e.Kr. – 600 e.Kr.
”Førromersk jernalder” kalles også ”eldre jernalder” og ”keltertid”.

Funn fra haugen
  
Funnet kom til Stavanger Museum i 1894. Der ble funnet registrert og oppbevart som to spydspisser og rester av et enegget sverd. Et jernstykke ble oppfattet som deler av en hank. Der var også et litt merkelig formet jernstykke med to bronsestifter. Jernstykket ble oppfattet som et ildstål av jern. I tillegg fantes det tetningsmasse til et lagget trekar.
   På museet ble funnstedet kalt Olshaugen. Det lokale navnet uttales Oshaugen. Funnet ble den gang oppfattet som å stamme fra yngre jernalder, altså tiden etter Kr.f..

Oshaughøvdingen
  
Etter hundre år i magasinet ble restene etter funnet i Oshaugen plukket fram av en dansk arkeolog på besøk i museet. Jens Lønstrup kunne slå fast at det særpregete ”ildstålet” ikke var noe ildstål, men derimot en dopsko til en sverdslire fra førromersk jernalder. (Dopsko er kjent som beslag eller metallhylse på enden av stokk eller lignende.)
   Dermed ble funnet svært interessant for forskere. Funnet kunne være fra en våpengrav. Bildet av en krigerhøvding vokste fram. Det som først ble oppfattet som en jernhank kunne være del av en halsring, en slik ”torques” som keltiske høvdinger brukte. Krigerhøvdingen hadde fått med seg et kort enegget sverd, et langt spyd eller lanse, treskjold, en mindre krumkniv av jern, og altså denne halsringen som statussymbol.

Oshaugen i perspektiv
Tegninger av funn i Oshaugen. Fra Haavaldsens artikkel.
   Konservator Per Haavardsen ved AmS har skrevet om funnet: Den glemte høvdingen. En våpengrav fra eldste jernalder på Kolstø. (frá haug ok heiðni, 3/2000). Han oppsummerer tolkninger av funnet og gravhaugen på denne måten:
   På en måte representerer den førromerske høvdinggraven fra Kolstø en ”missing link” i Karmøys forhistorie. Den viser at selv i en funnfattig periode har forbindelsene mellom Karmsundet og Europa vært like sterke som i mer funnrike perioder. Impulsene som gir seg arkeologiske utslag i våpenutstyr og gravskikk er den samme som da den rike grava i Flaghaugen ble anlagt, det er forskjellene i gravskikk og gravutrustning som gir inntrykk av en ”fattig” periode.
   Funnet fra Kolstø viser at også i århundrene f.Kr., som i århundrene før og etter har Karmsundet vært et sentralt område når det gjelder forbindelsene med resten av Europa.

Jernalderen
Tegninger av funn i Oshaugen. Fra Haavaldsens artikkel.
   Heftet Karmsundet gjennom 10.000 år ble gitt ut av AmS i 1979 #910_2_202. Under overskriften ”Bosetning og kulturforhold i eldre jernalder” kan vi lese innledningsvis:
   Innføringen av jernet omkring 500 f.Kr. innebærer at det i bronsealderen så funnrike Karmsundområdet blir helt anonymt i over 600 år. Rett nok er denne perioden funnfattig også i resten av Rogaland, men mangelen på funn ved Karmsundet er påfallende.
   Tidligere ble det hevdet at en klimaendring i denne tiden medførte så harde levevilkår at bosetningen bare holdt seg oppe i de beste jordbruksområdene. Nå mener en nok at mye av endringen i vegetasjon fra skogslandskap til lynghei skyltes menneskenes bruk av landskapet.
   Funnfattigdommen forklares trolig best av tidens gravskikk, enkle branngraver hvor de brente beina enten er gravd ned i bakken eller i toppen av gravhauger fra bronsealderen. Det nye bruksmetall – jernet – var nok så dyrt å bytte til seg eller framstille, at jerngjenstander sjelden ble lagt med som gravgave. Gravene blir derfor vanskelige å finne og aldersbestemme.