Fredag 18. August 2017 - 08:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Matr

Matrikkelnummer

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Norheim >> 8_2 Minner fra haug og stein >> ”De fem dårlige jomfruer”
Utskriftsvennlig format Tips en venn

”De fem dårlige jomfruer”

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 148_8_201
Skrevet av Aadne Utvik - 29.08.2010

Under Karmsundbrua på Norheim står fem store bautasteiner. De kalles ”de fem dårlige jomfruer” og er del av det som kalles en stjerneformet steinsetting. Ved bautaene er også et gravanlegg fra ca. 300 e. Kr. Det fins noen lignende anlegg på Jæren, men de er ellers uvanlige i Norge. Navnet ”dårlige jomfruer” gir grunn til undring…

 

Akvarell av Børge C. Mosgren 1903.
   En finurlig tradisjon fantes blant gamle sjøfolk. Når det var en førstereisgutt om bord i skuta og den passerte bautasteinene ropte en av mannskapet til den unge gutten: ”Ein måke har skjete på huå di!” Når så førstereisgutten tok av seg lua for å se på måkeskitten fikk han høre ”nå har du hilst på jomfruene!”
   Navnet ”dårlige jomfruer” viser til en lignelse i Bibelen om fem uforstandige brudepiker. De skulle være beredt og vente på brudgommen, men hadde glemt å fylle olje på lampene sine og sovnet (Mat 25). I tidligere oversettelser sto det skrevet dårlige jomfruer. Vi kjenner ikke til hvilken mening som ble lagt i den merkelig betegnelsen på steinstøttene i katolsk tid.

Tekst fra orienteringsskiltet
   Anlegget var opprinnelig en flat, trekantet røys med innbuete sidekanter. I dag ser vi bare de 3 bautasteinene som danner hjørner i trekanten og de 2 andre som er plassert nær sentrum.
   I 1901 ble det funnet et bronsekar ca 2 m vest for midtsteinene. Karet inneholdt tøybylt med brente menneskebein og bjørneklør. Det var innpakket i never og plassert i en åpning i røysa. For ca 16 - 1700 år siden må en avdød ha blitt isvøpt en bjørnefell og brent. Restene etter likbålet ble pakket inn i et tøystykke og lagt i urnen.
   BEGRAVELSESFORMEN er vanlig i eldre jernalder. Bronsekaret er importert fra romerske områder ved Rhinen i Sørvest-Tyskland. Et bjørneskinn som ytterplagg etter likklede finner vi også i andre graver. Trekantede, flate røyser er svært sjeldne i Norge. Tilsvarende viser disse trekkene at den mannen eller kvinnen som ble begravet her, må ha hatt en spesiell posisjon i samfunnet. Beliggenheten av graven rett ved Karmsundet gjør en slik antagelse sannsynlig.

Kalendersystem?
Olavskirken skimtes i bakgrunnen mellom brupilarene.
Symboliserer midtsteinene verdenstreet Yggdrasil?
   Fra bautaene på Norheim er det fri sikt til kirkestedet på Avaldsnes med bautaen Jomfru Marias synål. Lokalhistorikeren Heming R. Skre har laget en kartskisse der han tegnet inn en linje fra bautaene på Norheim til bautaene på Avaldsnes #910_2_203.
   Skre trakk også linjer fra disse to kultstedene til et punkt vest på Reheia. Mellom Rehaugane kan det ha vært flere bautaer enn den ene som nå fins mellom de to største bronsealderhaugene #85_8_203. Dermed ble det på kartet dannet en likebent trekant. I ettertid er figuren blitt kalt ”Avaldsnestrekanten” #127_8_201.
   Lokalhistorikeren forestilte seg at mennesker i forhistorisk tid hadde siktet inn ”kultlinjer” gjennom den spesielle trekantfiguren. Linjene kan ha vært astronomisk orientert mot sol, måne og stjerner og knyttet til begreper i religion og gudeverden. I følge Skre kan de fem bautaene på Norheim ha vært del av et kalendersystem helt tilbake til bronsealder.

Yggdrasil – verdenstreet?
   Arkeologen Bjørn Myhre har forsket på trekantete steinsettinger i Rogaland. Han har vist til en teori framsatt av en svensk forsker. Teorien synes å passe godt til anlegget med de fem bautaene på Norheim.
  
I nordisk mytologi er asken Yggdrasil et symbol for verdenstreet. Bautaer eller en loddrett trestamme i trekantens sentrum kan ha vært symbol for selve treet. Fra verdenstreet kan Yggdrasils tre røtter ha strekt seg ut til bautasteinene i trekantens hjørner og videre ut over hele verden.
   Ved det smale Karmsundet på Norheim kan det da ha foregått kulthandlinger knyttet til liv og død, gjerne med tilvarende kultus omkring lignende bautaer på høvdingsetet Avaldsnes. Professor Myhre har gjort denne interessante observasjonen:
   Det er to fellestrekk ved stjernenes plassering i landskapet som peker seg ut: De aller fleste ligger ved viktige ferdselsårer og dessuten nær store gårder som har hatt en spesiell maktposisjon i samfunnet.
  
(Bjørn Myhre: Krossane på Ullanhaug, Døds-sjødno på Sele og Fem dårlige jomfruer på Norheim. (frá haug ok heiðni, 3 – 2005).

Severdighet
Fire av bautaene tatt fra ”trekantens” sørøstre hjørne.
   Navnet Norheim betyr ”heimen ved det trange sundet”. Steinanlegget på Norheim er en viktig del av den pedagogiske figuren som har fått navnet Sagaskipet NOR #910_2_207.
   Veiskilting, informasjonskilt og tilgjengelighet til fornminnet er svært god på Norheim. Mellom bautaene er det eng eller plen som blir fint vedlikeholdt i sommerhalvåret, noe fotografiet skulle vise. Området med ”de fem jomfruer” er det kulturminnet som er best tatt vare på i Nord-Karmøy.
   I FrØ-bladet 1 - 06 er ”koldjomfruene” avbildet en januardag med snø i 2006. Fotoperspektivet er rettet mot øst, mens augustbildet 2010 er tatt mot nord, likt med Mosgrens akvarell hundre år tidligere.