Onsdag 13. Desember 2017 - 14:10  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Hjemmel

Løyve til å gjera noko.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Nordvegen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_2_206
Skrevet av Aadne Utvik - 19.08.2010

Begrepet Nordvegen ble særlig kjent og brukt fra omkring tusenårsskiftet. Betydningen skal være ”veien mot nord”, det vil si skipsleia lang Norges kyst. Etter hvert synes både det historiske innholdet og den geografiske utstrekningen å ha blitt endret.  En gjennomgang av begrepsbruken kan være nyttig.

 

  

Varebindet til bokverket
Kongskyrkje ved Nordvegen.
  I 1996 kom boka Kampen om Nordvegen – Nytt lys over vikingtiden av Torgrim Titlestad og i 1999 Kongskyrkje ved Nordvegen. Særlig kjent ble begrepet ”Nordvegen” fra 2002, da grunnsteinen til Nordvegen Historiesenter ble lagt ned.
   I ”Kongehallen” til Historiesenteret kan vi lese på veggen: ”Avaldsnes ligg midt i Karmsundet. Det er denne skipsleia som først bar namnet Nordvegen – vegen mot nord. Det er denne skipsleia som gav namn til landet Norge – Norway – Norwegen.” Karmsundet er altså ”…denne skipsleia”.
  
En turistbrosjyre fra 2010 følger opp med en lignende formulering: ”Avaldsnes var strategisk plassert ved det langstrakte sundet som ga navn til landet vårt – veien mot nord – ’Nordvegen’. Igjen er ”… det langstrakte sundet - Nordvegen” det samme som Karmsundet.
  
Denne bruken av ”Nordvegen” og Norges-navnet er nytt.    

Ottars seilas langs Nordveien
  
En gang omkring år 890 kom en mann til kong Alfred i England. Mannen kalte seg Ottar. Han fortalte at han bodde lengst nord av alle nordmenn. Ottar kom til England med handelsskip og mannskap. Slik skriver historikeren Frode Fyllingsnes:
  
Dessuten fortalte Ottar om det lange og smale Norðmanna land. Reisen fra hanshjemtrakter til et havnested i sørlige del av landet, Skiringsal (trolig Kaupang vedViksfjorden i Vestfold), tok én måned hvis en hver dag hadde seilvind og lå i ro om natten. På babord side på hele turen var Norðveg, Nordveien. 

Den viktige Salhusstraumen
  
Karmsundet er overlag lett å stengja. Litt nord for Avaldsnes stryper sundet seg saman til ein trong straum, Salhus-straumen. Her er det berre eit par hundre meter tversover sundet. Denne straumen må ha vore ein strategisk posisjon av rang, for her vart seglfarty og rorskuto liggjande og venta på at straumen skulde gi seg såpass at dei kunde krøkja seg gjennom medfolk og last.
  
Det er ikkje lenger attende i tida enn at eldre folk godt hugsar seglskutone som stua seg opp på hamnane på kvar sida av Salhus-sundet, og småbåtane som for der og slamsa og rodde og ropte opp på land: ”Kva tid vender straumen?” So lenge straumen fossa på, laut båtane liggja. Dei låg der og venta på midtsjø, og i mellomtida kan me tenkja oss at dei i eldre tider var temmeleg utsette, om det var so dei hadde noko uoppgjort med den som hadde makta på Haugar eller Avaldsnes. For den som sette seg fast her ved sundet, var straumen lett å verja sjølv med lite mannskap og få båtar.Fra Odd Nordland: Karmsund og Avaldsnes, handelsveg og hovdingmakt i segn og soge. (Haugesunds Museums Årshefte, 1950.) 

Karmsund – porten til Nord-vegen
  
Frå utgamell tid og langt ned i vikingtida var sjøen einaste ferdselsvegen langs det lange landet vårt. Norðvegr var nok frå fyrst av berre namn på skips-leida, vegen nord-over. Men seinare vart det namn på sjølve landet. (…) 
  
Langs nord-vegen budde hovdingar og småkongar. Sume av dei budde slik til at dei kunde få makt over skipsferdsla. Dei kunde krevja avgift av skip som for framom eller beint fram rana dei. Kongen på Avaldsnes kunde verta den aldra fårlegaste ransmannen. Han budde slik til her på neset. Den som sat her, hadde vilkår for å ta heile handels-straumen og ferdsla i si hand, og han kunde verta rik. Var han mektig nok, slik som Augvald, Harald Hårfagre eller Tore Sel, kunde han knipa til når han vilde, og sleppa dei i gjennom han hadde hug til. Han kunne stengja eller opna porten til nord-vegen, Norig. Han hadde spiren i seg til å verta ”lei-kongen” framfor nokon, kongen over handelssambandet millom nord og sud.
  
Fra Lars Skadberg: Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes. (Nils Sunds Forlag, 1950.) 

”Portvokteren”
  
Både Schreiner, Holmsen og andre historikere har understreket behovet hos de nordnorske høvdingene for å få kontroll over kystleia og trygge handelsrutene. Dette blir således, som vi har sett, del av den nasjonale forklaringstradisjonen rundt rikssamlingen.
  
Men kanskje har også andre lenger mot sør hatt interesse av ferdselen langs kysten av den skandinaviske halvøya. Det var jo nettopp sett fra sør at Nordveien var et naturlig begrep, som fikk feste i språket. For de som kom sørfra må Karmsundet ha vært selve porten til Nordveien, og det var viktig at der satt en mektig og vennligsinnet ’portvokter’. I den sammenheng kan skipsgraven Storhaug være av interesse.
  
Fra Frode Fyllingsnes: Karmøys historie – med de tusen hjem. Bind II. (2000). 

Nordvegen Historiesenter
  
Dronning Sonja sto for den høytidlige åpningen av Nordvegen Historiesenter i 2005. Senteret er en bygning nedfelt i landskapet der hvor den tidligere presteboligen var plassert. På internett presenterer Historiesenteret seg på denne måten:
  
Historien blir fortalt med moderne virkemidler, hvor sansene blir stimulert for å forsterke totalopplevelsen. Med både lyd, lys, lukt, bilder og film tar selveste Harald Hårfagre oss med på en reise gjennom 3500 år. I ren ”Harry Potter-stil” settes stemningen for utstillingen, mens de aller minste kan kle seg i vikingklær og hjelpe Harald Hårfagre å samle Norge til et rike.
  
Vi får møte kongene og fyrstene som har holdt til på Avaldsnes. Noen av dem kjenner vi fra kongesagaer, heltesagaer og gamle kvad. Hvorfor valgte de å bosette seg her? Fremdeles gjemmer kulturlandskapet rundt senteret mange hemmeligheter. 

Dat liet eller Leia
  
Utsnitt av sjøkartet for seilingsleia Stavanger – Bergen 1588.
Vi kjenner ikke til om seilingsleia langs Norges kyst har hatt noe felles navn gjennom tidene. På 1500-tallet var staten Holland Europas størst sjøfartsnasjon. Behovet for navigasjonskart var stort.
  
I årene 1584-85 utgav Lucas Janszoon Waghenaer verdens første sjøatlas. Atlaset har med tre kart fra norskekysten, men ingen som dekker Sørvestlandet. En ny utgave fra 1588 har derimot med et kart over kysten fra Jæren til Bergen. (Gjengitt som for- og baksats i Tusen år ved Karmsundet). Seilingsleia og Karmsundet kalles kort og godt Dat liet, som betyr ”Leia”.
  
På det gamle kartet ser vi en hansakogge stevne mot Boknafjorden og Karmøy. Det er lett å gjenkjenne navn som Skudenes, Skudeneshavn og Kopervik. Men hvor finner vi Avaldsnes? Og hva med navnet Karmøy?
  
Svaret er skjult i den hollandske navneformen Notuwe på Nord-Karmøy. I litteraturen brukes gjerne formen Notow, som er navnet knyttet til det store havneområdet ved Avaldsnes prestegard. Er navnet det samme som det lokale Nottå? I Karmøys historie, bind II (2000) har Frode Fyllingsnes en interessant drøfting av navnet og stedet.  

Annet lesestoff
  
Navnet Avaldsnes er mettet med variert historisk innhold. Noe er beskrevet i fem andre artikler:


Turister og vikingtid
  
Brosjyre utgitt av Destinasjon Haugesund og Haugalandet 2010.
Turistnæringen markedsfører gjerne severdigheter med vakre landskaper, gamle bygninger og idylliske bomiljøer. Ekstra stas er det når et sted har historie med synlige minner langt tilbake i tid og har vært sted for dramatiske hendelser. I så måte skulle Avaldsnes være et interessant sted for turister å besøke.
  
Den turisten som søker etter rask orientering kan lese en brosjyre, som for eksempel den som er vist her. Den hendige brosjyren har som stedfesting HAUGESUND & HAUGALANDET. Hva kan så området friste en besøkende med? Svaret kommer nederst på omslaget:                                               

HOMELAND OF
THE VIKING KINGS       
NORWAY’S  BIRTHPLACE

Haugesund er en ung by, men stedet har vært kjent helt siden vikingtiden. Her finner du Haraldshaugen – Norges Riksmonument, som ble reist til minne om samlingen av Norge under vikingkongen Harald Hårfagre. Det var imidlertid de rike sildefiskeriene langs vestlandskysten som la grunnlaget for utviklingen til en viktig by for eksport av sild, og senere som en av Norges største skipsfartsbyer. Som regionsenter betjener byen 100 000 haugalendinger, og er en av Norges fremste handelsbyer.
  
Det er dette vi kan lese aller først i brosjyren, om Haugesund og byens historie. 

Om Avaldsnes – ”historisk meget interessant”
   Som innledning til Karmøy kommune nevnes først Skudeneshavn, Åkrehamn, Kopervik og Visnes. Så presenteres Avaldsnes med sin særegne historie:
  
På Nordøst siden vil du finne Avaldsnes – et område som er historisk meget interessant. Avaldsnes er Rogaland Fylke sitt tusenårssted og her ligger også den vakre Olavskirken. Den ble påbegynt i 1250 av Håkon Håkonson og er det mektigste minnesmerke om tidligere storhetstider på Karmøy. Avaldsnes er Norges eldste kongesete. Ved siden av kirken ligger det nye Nordvegen historiesenter. På Bukkøy østenfor Olavskirken finner du den rekonstruerte Vikinggarden. Det var her Harald Hårfagre la hovedgården sin etter slaget ved Hafrsfjord. Avaldsnes var strategisk plassert ved det langstrakte sundet som ga navn til landet vårt – veien mot nord – ”Nordvegen”. Nordvegen Historiske senter på Avaldsnes, ble åpnet i 2005. I senteret tar Harald Hårfagre oss med på en vandring i Norsk Historie. 

Turistens undring
  
I Snorres saga om Harald Hårfagre kan turisten ha lest om Avaldsnes, men navnet er kun nevnt én gang: ”Da kong Harald tok til å bli gammel, slo han seg ofte ned på en av de storgårdene han hadde, Ålrekstad i Hordaland, eller på Seim eller Fitjar, eller Utstein, eller på Avaldsnes på Karmøy.”
  
Riksmonumentet Haraldstøtta/Haraldshaugen er det eneste synlige tegn på at kong Harald var knyttet til Haugalandet. Turisten vil imidlertid få mye informasjon på Nordvegen Historiesenter, men ingen veiledning til opplevelser i kulturlandskapet av ”fedrelandet til vikingkongene” eller ”Norges fødested”.
  
Begrepet ”Nordvegen” ser ikke ut til å være et navn som har vært allment brukt for skipsleia langs den norske kysten. Desto underligere er det at Nordvegen nå brukes i ulike sammenhenger uten et faglig innhold.  
  
Turisten som besøker Haugalandet har forventninger om synbare opplevelser. En undring kan være om begrepet Nordvegen er det samme som Karmsundet. Eller er det kanskje heller slik at navnet blir nyttet til markedsføring av Avaldsnes som ”Norges fødested” der hvor ”vikingkongene” hadde sitt ”fedreland”?
  
Mens fagfolkene jobber med ”saken” er det anledning til et studium av en pedagogisk tilrettelagt artikkel på internett. Det er om Sagaskipet NOR. Artikkelen gir forslag til å oppsøke steder i det historiske landskapet langs Karmsundet #910_2_207.
  
Kunnskap om fornminner kombinert med vandringer i kulturlandskapet kan gi ekstra innhold i begrepet Nordvegen. Først da vil turisten forstå at maktsenteret Avaldsnes har vært mye mer enn hendelser i vikingtid.